Ti råd til nye studenter

Flid, selvkontroll og tålmodighet gjør deg dyktig. Det er en egenskap du trenger for å fullføre studiene, og det er en egenskap arbeidslivet etterspør når du er ferdig å studere.

I arbeidslivet er det nemlig stramme tidsgrenser som må holdes. Så hvorfor ikke begynne å øve deg på hardt arbeid og tidsgrenser allerede under utdanningen.

Mange faller fra. På noen studier er tallet over 50 prosent. Kun 40 prosent klarer å gjennomføre bachelorgraden på normert tid som er tre år. 30 prosent fullfører ikke studiene. Den vanligste grunnen er dårlige studierutiner, dovenskap og feilvalg av studium.

Her er ti råd til årets studenter:

1. Gå på forelesningene

Forelesninger er tilskudd til pensum. Møter du ikke opp går du glipp av viktig informasjon, forklaringer og diskusjoner som skjer under forelesningene. I tillegg går du glipp av en bedre forståelse av emner du skal ta eksamen i.

2. Vær kritisk til kunstig intelligens

Chatbots er et tilgjengelig hjelpemiddel til dumme spørsmål du ikke tør å stille forelesere og medstudenter. Bruker du kunstig intelligens som oppsummering og forenkling av pensumstoff og samtidig sjekker oppsummeringen mot pensumlitteraturen, vil chatboten være et nyttig verktøy.

Men dersom du forenkler tekster fordi du ikke forstår eller vet nok om temaet, blir du fort avslørt av sensor.

3. Ikke overvurdér deg selv

Selv om du tror du kan det meste etter videregående skole, er det et selvbedrag. Du kan for eksempel ingenting om alt du ikke vet, eller hva en god emneforståelse er. Det er derfor du utdanner deg, og det er derfor du er usikker på hva det innebærer å være en god student.

Hør på foreleserne dine, ikke på studentorganisasjonene. De sier bare at utdanningsinstitusjonene skal stille færre krav, og at du bør få mer lån og stipend av lånekassen. Begge deler er dårlige ideer.

4. Ikke undervurdér pugging

Det er tidkrevende å bli flink. Selvsagt kan du ta snarveien via kunstig intelligens og lese deg opp på for eksempel reformasjonen eller 2. verdenskrig der. Men hvis du i utgangspunktet ikke vet om Martin Luther var sjørøver eller tysk teolog, eller om Winston Churchill var en IKEA-stol eller en britisk statsminister, må du Google ganske lenge før du forstår hva reformasjonen handlet om, og hvilken rolle Churchill spilte under krigen.

Undervurder aldri pugge-og-terpe-innlæring! Det gir et godt grunnlag for senere tolkning, analyse og forståelse. Dine egenskaper som «klipp-og-lim-eksperter» fra Internett og kunstig intelligens imponerer ikke sensorer, snarere tvert om.

5. Som student er du privilegert

Som student får du god studiestøtte sammenlignet med andre land, finansiert av dine medborgere: skattebetalerne.

Du er privilegert, fordi du får både lang utdannelse og lommepenger, samtidig som du ender opp med en godt betalt, spennende jobb hvis du fullfører. Som student får du utbetalt 151 700 kroner pr. studieår, fordelt på 27 500 ved studiestart hvert semester, og 12 500 kroner hver måned.

6. Du er én av mange

I dag er det lettere enn noen gang å ende opp i den riktige enden av karakterskalaen på nesten alle nivåer i utdanningssystemet, og fra i høst er det også lettere å komme inn på sykepleier- og lærerutdanninger. 53 prosent får karakteren A eller B på bachelor-oppgaven, og bare 2,5 prosent stryker.

Det har med andre ord skjedd en karakterinflasjon. Med få unntak er elitestudiene borte, og kravene til innpass er med noen få unntak stort sett like over alt: bestått videregående skole.

7. Ikke alle er gode

I år har 146 414 studenter søkt opptak ved universiteter og høyskoler. Ikke alle er gode nok til å fullføre. Sju av ti av de som faller fra, fullfører aldri. Kanskje drømmen om en akademisk utdanning ikke var riktig for dem?

Husk at det finnes mange jobber som er givende og godt betalt, og som ikke kreves høyere utdanning. Men for mange unge er det dessverre vanskelig å erkjenne at høyere utdannelse ikke er noe for dem.

Trøsten er at mangelen på akademisk arbeidskraft ikke akkurat er påtrengende i Norge. Det arbeidsmarkedet fremfor alt trenger, er ifølge arbeidslivets organisasjoner NHO og LO flere «kloke hender», det vil si folk med håndverks- eller fagutdannelse.

8. Innsats og resultat er ikke det samme

Hvis du er en boklig svak student, er det viktig å arbeide hardt for å oppnå ståkarakterer. Det kan oppleves urettferdig at medstudenter som halvsover gjennom studietiden likevel oppnår toppkarakterer.

Det betyr ikke at alt håp om en spennende jobb er uoppnåelig for deg. Arbeidslivet ser på mer enn bare karakternivået ditt. Det viktigste er at du fullfører studiene så godt du kan.

9. Karakterer åpner dører

Karakterer er nødvendig, fordi de skjerper din evne til å ta deg sammen, organisere studiearbeidet og droppe en stor del av de sosiale aktivitetene som tar oppmerksomheten bort fra studiene. Gode karakterer er den beste døråpner til videre studier i inn- og utland.

I et land med over 300 000 studenter er betydningen av gode karakterer viktigere enn noen gang i konkurransen om å komme inn på presigefulle studier og universiteter.

Men husk at arbeidslivet har gode erfaringer med å finne frem til de beste kandidatene. De ser på mer enn karakterene dine.

10. Dovenskap og dårlige studierutiner straffer seg

Mange av dem som presterer på høyt nivå i arbeidslivet, gjorde det også da de studerte. Studenter som uteblir fra forelesninger og lesesaler, gjør det dårligere enn studenter som møter opp og leser pensum.

Dovenskap og dårlige studierutiner straffer seg, mens disiplin, forsakelse og fremdrift lønner seg.

De tre ordene er oppskriften til alt man vil bli god i, enten det er idrett, utdanning eller yrkesutøvelse.