Ti lærdommer om 22. juli

4 months ago 64


En hel generasjon var barn da terroren rammet Norge, og har ingen egne minner til dagen. Her er det jeg mener du bør vite om 22. juli 2011.

UTØYA: «Terroren mot regjeringskvartalet i Oslo og AUFs sommerleir på Utøya var beviset på hva som skjer når konspirasjonsteorier får overskygge virkeligheten», skriver Gaute Børstad Skjervø i AUF. Foto: Jørgen Braastad / VG
mandag 22. juli kl. 15:48
Bilde av GAUTE BØRSTAD SKJERVØGAUTE BØRSTAD SKJERVØ

Nestleder i AUF

Mandag 22. juli er det 13 år siden terrorangrepet mot AUFs sommerleir på Utøya og regjeringskvartalet i Oslo.

For mange kjennes terroren som en evighet siden; for mange voksne føles det som kort tid siden alle nyhetssendinger handlet om drepte ungdommer og en utbombet hovedstad.

Men for en hel generasjon unge, skjedde 22. juli før man fikk egne minner.

For de som nå begynner på ungdomsskolen, skjedde 22. juli det året de ble født.

Fra en som føler det som 22. juli var i går, kommer det nå ti lærdommer fra dagen vi aldri glemmer:

UNGT ENGASJEMENT: Denne lappen hang på et tre på Utøya ti år etter terroren. Foto: Line Møller / VG

1. 22. juli var et politisk terrorangrep begått av en norsk høyreekstremist. Jeg har gjennom mange vitnesamtaler, skolebesøk og møter i AUF og andre ungdomsorganisasjoner møtt en rekke ungdommer som selv ikke husker terroren og har lært om 22. juli-terroren mer som en amerikansk masseskyting enn som et angrep nøye planlagt av en overbevist høyreekstremist.

ET FELLES ANSVAR: «Det er mitt og ditt ansvar å bære arven etter 22. juli», skriver Gaute Børstad Skjervø. Foto: Astrid Pedersen / NTB

2. At 22. juli-terroristen angrep AUFs sommerleir på Utøya var ikke tilfeldig.

Gjennom flere år hadde terroristen planlagt å angripe mål han mente ville forandre fremtiden til norsk politikk.

Hovedgrunnen hans til å angripe AUFs sommerleir på Utøya var for å «strupe rekrutteringen til Arbeiderpartiet» slik han selv uttalte det.

TAR UTØYA TILBAKE: Åpning av AUFs sommerleir på Utøya i 2023. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

3. Gjerningsmannen bak 22. juli-terroren var overbevist om at Arbeiderpartiet planla å gjøre Norge til et muslimsk land, og trodde helhjertet på konspirasjonsteorien kjent som «Eurabia».

Fordi han trodde på den, mente han at alle midler for å stoppe Arbeiderpartiet, var tillatt.

Terroren mot regjeringskvartalet i Oslo og AUFs sommerleir på Utøya var beviset på hva som skjer når konspirasjonsteorier får overskygge virkeligheten.

4. Terroristen begikk sin terror alene og vil med all sannsynlighet sitte i fengsel resten av livet for hva han gjorde. Men terroristen var ikke alene om sitt hat.

På 1990-tallet kunne man se nynazister i gatene med skalla hoder og svære støvler i Oslos gater. I dag kan man se ekstremismen både i det fysiske liv og i den digitale verden.

5. Gjerningsmannen bak 22. juli brukte mye tid på internett til å forberede sitt angrep, og skrev ned sine tanker i et digitalt manifest der han forklarte hvorfor han skulle drepe deltakerne på AUFs sommerleir.

Vi må i fellesskap kjempe mot ekstremisme både i klasserommet, på jobben og i kommentarfeltene på sosiale medier.

SOMMERLEIR: I dag er Utøya en åpen, tilgjengelig og inkluderende arena for å engasjere, lære og minne. Foto: Frederik Ringnes / NTB

6. Etter 22. juli 2011 har vi hatt flere terrorangrep som har tatt liv i Norge. 10. august 2019 drepte Philip Manshaus sin 17 år gamle adoptivsøster, før han gikk til angrep mot Al Noor-moskeen i Bærum. 25. juni 2022 angrep en ekstrem islamist skeive samlet til Pride i Oslo.

Der ble to mennesker drept. Hat avler hat, og motstand mot nye terrorangrep krever fysiske tiltak, men også at vi alle er villige til å forsvare det samfunnet vi vil ha, når andre truer det.

Også i resten av verden ser vi at høyreekstremismen vokser. Det kan vi se i dokumentarer på tv, men også i kommentarfeltene på TikTok.

7. Felles for kreftene på ytre høyre er en i beste fall tvilsom tilnærming til demokratiet. Sakene partiene mobiliserer på er ment for å holde liv i velgernes rasjonelle og irrasjonelle frykter - og dyrker raseriet som politisk følelse.

I USA har dette gått så langt at en rekke av verdens fremste eksperter frykter for fremtiden til det amerikanske demokratiet.

Høyreekstremismen tar mange former, og det er viktig at vi kan gjenkjenne den uavhengig av om den går med hakekors på armen eller i dress og slips.

Unge meninger: 22.juli: Ni unge om dagen vi aldri glemmer

BLOMSTERHAV: I dagene etter terroren ble det lagt utallige blomster i Oslo sentrum for å vise støtte til alle som var rammet. Foto: Sara Johannessen Meek / VG

8. Etter 22. juli 2011 lovte vi hverandre å aldri tie og aldri glemme. Det handler om at vi aldri må glemme hva dette hatet kan føre til og aldri tie i kampen mot ekstremismen.

9. Ved 10-årsmarkeingen av 22. juli tok vi i AUF initiativ til at man burde ha en egen ekstremismekommisjon som kunne se på hvordan vi kan forebygge ekstremisme.

Jeg fikk være med i denne kommisjonen og tidligere i år slapp vi rapporten vår som heter «Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet».

Her skriver vi mye om hvordan samfunnet kan bekjempe ekstremisme, og det viktigste rådet vårt er: å stoppe ekstremisme er for viktig til at det kan overlates til politikere, politiet eller myndighetene.

Det må være opp til hver og en av oss.

10. Det er mitt og ditt ansvar å bære arven etter 22. juli.

Skal vi klare det, må vi love hverandre to løfter samtidig: Aldri tie, og å aldri glemme!

ALDRI GLEMME: Navnene på ofrene etter terroren på Utøya.

Les også

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.
Read Entire Article