Tar ikke kraft-kritikk: – Har snakket på inn- og utpust om dette

PORSGRUNN (E24): Statsminister Jonas Gahr Støre mener han har vært tydelig om Norges kraftbehov. – Blir hengende etter om vi ikke klarer å bygge ut mer.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sammen med Reidar Tveit, som er prosjektleder for Skrei-prosjektet i Yara. Elektrolysørene bak dem skiller ut hydrogen fra vann ved hjelp av store mengder strøm. Dette skapet trenger to megawatt, som tilsvarer 2.000 panelovner på 1.000 watt hver. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Vi har kanskje tenkt at kraft, det har vi alltid nok av. For vi har lenge vært en overskuddsnasjon, sier statsministeren.

– Men nå begynner det å nærme seg at vi stanger i taket.

Iført vernebriller og hjelm åpnet Støre denne uken et Yara-anlegg som baner vei for grønt gjødsel og kutter noe av utslippene fra ammoniakkfabrikken her i Porsgrunn.

På dette anlegget produserer Yara deler av hydrogenet sitt med ren strøm, i stedet for å produsere det fra fossil naturgass. Da kuttes utslippene. På sikt vil Yara kutte alle utslippene, hvis rammevilkårene tillater det.

– Det de først og fremst trenger, det er trygghet for at det er kraft, sier statsministeren.

Men det er for tiden mange som ønsker kraft, og mange som står i kø for å få tildelt kapasitet.

Ulike begrensninger i kraftsystemet kan utfordre Støre-regjeringens ambisiøse mål om å kutte norske utslipp med 55 prosent og øke fastlandseksporten med 50 prosent innen 2030.

– Ett steg

Det såkalte Skrei-prosjektet erstatter noe av Yaras bruk av fossil gass i Porsgrunn. Dermed kan Yara levere grønt gjødsel til sine kunder, som det svenske samvirkeforetaket Lantmännen.

– Det er det største anlegget av denne typen som er i drift i Europa i dag, sier Yara-sjef Svein Tore Holsether til E24.

– Anlegget vil være med å bidra til nok gjødsel til å produsere mat til én million mennesker i året, sier han.

Skrei-prosjektet består av et elektrolyseanlegg på 24 megawatt24 megawatttilsvarer et strømforbruk på inntil cirka 0,2 TWh strømforbruk per år. Det vil kutte 41.000 tonn av Yaras årlige utslipp på 800.000 tonn fra ammoniakkfabrikken i Porsgrunn.

– Det er ett steg på en lang reise, sier Holsether.

Han mener det trengs mye kraft for å kutte utslippene både her og i resten av industrien.

– Det er helt nødvendig hvis vi skal klare å gjøre to ting på en gang. Det ene er å redusere klimagassutslippene i Norge med 55 prosent, men så skal vi også øke eksporten med 50 prosent, og da trenger vi mer kraft, sier Holsether.

– Der er industrien vår utrolig viktig, men industrien må ha rammebetingelser, sier han.

Yara-sjef Svein Tore Holsether ankommer Skrei-anlegget, som forsyner selskapets ammoniakkfabrikk med grønt hydrogen. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Blir hengende etter

Både luftfarten, oljebransjen og prosessindustrien trenger kraft for å kutte sine klimautslipp, samtidig som nye industriprosjekter trenger kraft.

– Så mottoet mer kraft, mer nett og mer enøkenøkenergiøkonomisering, eller tiltak for å spare energi, som etterisolering og installasjon av nye vinduer og dører i hus, det gjelder. Og det er ikke alltid like enkelt, det ser vi også her i Grenland, sier Støre.

Både i Skien og Porsgrunn sier den politiske ledelsen nei til vindkraft i denne perioden. Samtidig skal Google i Skien bruke 2,1 terawattimer (TWh) strøm fra 2026, mens Yara ønsker 4 TWh for å kutte sine utslipp i Porsgrunn.

– Det er enorme mengder, og samtidig blir det bygget ut veldig lite ny produksjon. Henger dere ikke litt etter her?

– Norge blir hengende etter om vi ikke klarer å bygge ut mer, det er helt riktig, sier Støre.

Jonas Gahr Støre vises rundt i det nye elektrolyseanlegget i Porsgrunn av Reidar Tveit, Yaras prosjektleder for Skrei-prosjektet. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Statsministeren roser NHO og LOs samarbeid om Kraftløftet, hvor de reiser sammen rundt i landet for å forklare kommuner og andre aktører hvorfor det trengs mer kraft.

– Jeg tror vi har ligget litt på etterskudd med å forstå betydningen av at vi trenger ny kraft og mer kraft, sier Støre.

Yaras elektrolyseanlegg er levert av blant andre tyske Linde og ITM Power. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Inn- og utpust

– Har du som statsminister da lagt for lite vekt på at det må bygges ut mer?

– Nei, jeg har snakket på inn- og utpust om dette. Men det er altså i kommunene som hovedavgjørelsen ligger på for eksempel den lavest hengende frukten, som er vindkraft på land. Det møter også en del motstand, sier Støre.

– Men jeg mener at Norge har såpass mye geografi at vi kan også utvikle vind på en måte som ikke kommer i konflikt med andre næringer og folks behov. Og så utvikler vi vind til havs, sier han.

Nylig vant Ventyr Norges første havvindauksjon. Rundt år 2030 skal anlegget gi om lag 6–7 TWh strøm årlig. Frem mot 2035 trengs det ifølge Miljødirektoratet rundt 43 TWh kraft til ulike klimatiltak.

Mandag besøkte Jonas Gahr Støre Skrei-prosjektet, hvor Yara sammen med Linde og ITM Power produserer hydrogen fra strøm i stedet for gass. Dermed kuttes noe av utslippene i ammoniakkfabrikken i Porsgrunn. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Aldri sagt det er enkelt

– Du har vært veldig optimistisk til klimamålene, men ifølge Miljødirektoratet når vi omstillingsmålet for 2030 tidligst i 2033. Så det virker litt krevende?

– Ja, jeg har aldri sagt at det ikke er krevende, sier Støre.

– Omstillingsmålet er noe som gjelder hele økonomien. Jeg har sagt at vi skal klare å nå Paris-forpliktelsene våre i 2030. Det gjennomfører vi sammen med EU. Her er industrien del av et stort europeisk kvotesystem som skal bidra til det. Så må vi med alle andre aktiviteter i Norge, transport, avfall og landbruk, jobbe sammen for å få utslippene ned, sier han.

Han peker på at regjeringen har lagt frem en Grønn bok, hvor den oppsummerer hvordan det står til med klimapolitikken. Den viser at det fortsatt er et stykke igjen.

– Men jeg har aldri sagt det er enkelt, sier han.

– På etterskudd

Leder Frode Alfheim i fagforeningen Styrke (tidligere. Industri Energi og FLT) mener at industrien trenger prosjekter som Skrei for å bevare arbeidsplasser. Han har lenge etterlyst mer kraft.

– Jeg skulle ønske vi hadde kommet veldig mye lenger enn vi er. Men vi har ikke hatt fokus på kraftproduksjonen, sier Alfheim.

Han peker på at det inntil for få år siden ble snakket mest om at Norge kom til å ha stort kraftoverskudd.

– Så ser vi plutselig nå at Parisavtalen gjør at hvis vi skal berge arbeidsplasser vi har både til lands og til havs, så er vi nødt til å bruke mer kraft på vår egen industri. Da er vi havnet på etterskudd, sier han.

Det har vært motstand i deler av befolkningen, særlig mot vindkraft. Men Alfheim mener det må være mulig å sikre noe mer kraft på en skånsom måte, og slik at det også ligger igjen penger lokalt.

– Vi skal gjennom et skifte nå, sier han.

– Og så er det egentlig ikke mange anlegg som skal til for at det monner ganske bra.

Leder Frode Alfheim i fagforeningen Styrke (tidligere. Industri Energi og FLT). Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Advarer mot utflagging

Harald Solberg er ny sjef i bransjeorganisasjonen Norsk Industri, og var til stede på åpningen av Skrei-prosjektet på Herøya i Porsgrunn.

– Jeg tror en av de store oppgavene fremover er at industrien sammen med arbeidsplassene forklarer at vi trenger ny kraft for å videreutvikle industrien vår, sier Solberg.

– Hvis ikke så er jo utfordringen at vi for å oppnå de samme klimamålene må flytte industrien vår ut, og det er jo et stort nederlag hvis industrien forsvinner til Asia eller USA fordi rammevilkårene og krafttilgangen er bedre. Hele Herøya er bygget på norsk vannkraft, sier han.