«Tappet selskapet for 40 millioner. Skyldte på formuesskatten da konkursen kom»

Hannah Gitmark er nestleder i Tankesmien Agenda. Foto: Kaja Bruskeland/Elin Klouman

Det burde vært overskriften da kosmetikkselskapet Body Shop AS gikk konkurs forrige uke.

Dette er en kronikk

Forrige uke ble det kjent at kosmetikkselskapet Body Shop AS og eierselskapet Chrs. Engros AS begge er slått konkurs.

I flere saker, blant annet i E24 og DN, peker den norske gründeren Tim Christensen på formuesskatten som en viktig del av årsaken til konkursen. Det blir ikke stilt kritiske oppfølgingsspørsmål og journalistene tar seg heller ikke bryet med å ettergå regnskapene og utforske forklaringen. Det er synd.

Det ville nemlig gitt et litt annet virkelighetsbilde.

• For det første: The Body Shop går ikke konkurs bare i Norge, men også i land som USA, Canada, Belgia, Tyskland, Sverige og Danmark. Ingen av disse landene har formuesskatt.
• For det andre: Både driftsresultatet og resultatet etter skatt viser en svært negativ utvikling for Body Shop AS.
• For det tredje: I 2022 utbetalte eierselskapet til Body Shop 40 millioner kroner i utbytte, 667 ganger det vi kan regne oss frem til (basert på bokførte verdier) at eierskapet i bedriften isolert sett utløste i formuesskatt for eierne, 60.000 kroner.
• For det fjerde: Det er imidlertid ikke selskaper som betaler formuesskatt, men personer. Formuesskatten beregnes utfra total privat netto formue. Ser vi på eiernes skatteligning finner vi imidlertid av ingen av dem; Tim Christensen eller døtrene hans, hadde formue overhodet, og dermed heller ikke betalte formuesskatt, i 2022.  Det kan selvsagt hende Christensen har betalt formuesskatt tidligere, men verken han eller døtrene har figurert høyt på skattelistene de siste årene, så det er ikke mange åpenbare tegn på høye skattekostnader.  

Det er også verdt å merke seg at samme år som selskapet ble tømt for 40 millioner kroner, ble de nye selskapene Poco Holding AS og Pocos 1 AS etablert, også eid av Christensen og døtrene hans. Det er de som (via selskapet London Calling) nå kjøper konkursboet av Body Shop, antagelig til en billig penge. Også dette ville vært relevant å stille spørsmål ved i sakene om konkursen.

Elementene i avsnittene over er basert på min begrensede tilgang til informasjon som privatperson, via proff.no og Skatteetaten. Medier har enklere tilgang både på historiske data og på informasjon direkte fra selskaper og eiere selv og kan gi et langt mer dekkende bilde av hva som faktisk har skjedd.

Det viktige for den offentlige debatten er at så mange sider som mulig blir belyst og at ikke premisset for saken hviler på uttalelser fra noen med betydelig egeninteresse alene.

Denne saken er ikke det første eksempelet på at et salg eller en konkurs i et selskap begrunnes med påstander om formuesskattens skadelige effekter ut  at argumentene blir imøtegått i særlig grad, slik jeg tidligere har påpekt, for eksempel rundt omtalen av salget av det norske fergeselskapet Fjord1. Også her var E24 særdeles lite kritiske.

Når mediene ettergår eksempler som trekkes frem i debatten om bedrifter som selges eller går konkurs, er som regel resultatet nettopp at formuesskatten ikke har den skadelige effekten enkelte påstår.

Det henger godt sammen med den empirien vi har tilgjengelig. Vi vet at det eiere av solide og lønnsomme bedrifter som betaler formuesskatt. Vi vet også at svært få eiere har store likviditetsproblemer. Vi vet også at det er attraktivt å drive næringsvirksomhet i Norge, slik Verdensbanken år etter år har slått fast. Det norske kapitalmarkedet fungerer dessuten i all hovedsak godt, slik alle de tre regjeringsnedsatte skatteutvalgene de siste ti årene har vært tydelige på.

Selskaper kan gå konkurs likevel. Det er ikke statens skyld. Noen ganger er det forhold utenfor eieres kontroll. Andre ganger er det dårlige beslutninger og vurderinger av markedet. Det kan være både trist og utfordrende for både ansatte og eiere. Det er likevel en helt naturlig del av en økonomi som den norske.

Det bør derfor være vanskeligere å legge skylda på politikerne uten å få kritiske spørsmål i retur.