Gjennom arbeidet med revidert nasjonalbudsjett, har regjeringspartiene blitt enige med SV om å øke støtten til tannbehandling for unge voksne.
I tillegg til at personer i aldersgruppen 19 til 24 år skal få refundert 75 prosent av utgiftene, utvides ordningen til også å gjelde 25- og 26-åringer.
Ordningen starter 1. juli. En lovendring kommer i løpet av året.
Dette høster ingen applaus hos Den norske tannlegeforening.
– Burde prioritert pleietrengende eldre
– Hvorfor venstresiden ønsker å bruke sårt tiltrengte millioner til tannhelsetjenesten på unge, friske mennesker er meg en gåte, sier Heming Olsen-Bergem, president i tannlegeforeningen.
Han synes i utgangspunktet det er bra med mer penger til tannhelse. Målgruppen er derimot helt feil, mener han.
– Det er pleietrengende eldre, sårbare pasienter med store tannhelseutfordringer, pasienter med sykdom som påvirker munnhulen og rusmiddelavhengige som trenger disse pengene nå, ikke friske 25- og 26-åringer, sier Olsen-Bergem.
Presidenten sier at selv om det er gitt over én milliard friske kroner til den offentlige tannhelsetjenesten, går 600 millioner av disse til de aller friskeste.
– Dette er ren velferdspopulisme. Til tross for at det heter tannhelse, har disse bevilgningene lite å gjøre med helse.
Olsen-Bergem mener politikerne burde avventet tannhelseutvalgets utredning i oktober.
– Da ville det forhåpentligvis vært helsefaglige behov som ble lagt til grunn.
Sprengt kapasitet hos offentlige tannleger
Tannlege Terje Fredriksen i Porsgrunn leder sentralt næringsutvalg i tannlegeforeningen og sitter også som hovedstyremedlem.
Han mener regjeringen velger å bruke pengene på en måte som gjør at det er usikkert om hjelpen når frem.
Fredriksen mener tannlegene vil slite med å håndtere økt pågang av pasienter.
– Jeg har fått signaler fra ansatte ved Skien tannklinikk om at de ikke har sjans til å klare dette, og håper at private kan hjelpe til med å løse oppdraget.
Fredriksen mener hovedproblemet er innretningen på pengebruken, der det forventes at den offentlige tannhelsetjenesten i fylkene skal løse oppdraget, og ikke alle norske tannleger.
– Symbolpolitikk
– Den norske tannhelsetjenesten er spesiell i den forstand at to tredjedeler av tjenesten består av privatpraktiserende tannleger og mesteparten av kapasiteten ligger der.
Han mener de private tannlegene leverer gode tjenester til befolkningen.
– Hvorfor kan ikke jeg og mine privatpraktiserende kollegaer få delta i dette arbeidet slik at vi er sikker på at gruppen lett kan få tannhelsehjelpen sin?
Stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) mener regjeringen og SV driver med symbolpolitikk.
– Spesielt når vi vet at den offentlige tannhelsetjenesten allerede sliter med å gi tannbehandling til de som har rett til fri behandling, som personer mellom 21 og 24 år.
Hoksrud mener pengene heller burde gått med til bedre ordninger for personer med lav inntekt og som sliter med dårlig tannhelse.
– Mange, eksempelvis eldre og uføre, har rett og slett ikke råd til å ivareta tannhelsen sin, men det velger regjeringen åpenbart å se bort ifra.
– I tråd med regjeringsplattformen
Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet viser til at utvidelse av det offentlige tannhelsetilbudet til enda flere unge er i tråd med regjeringsplattformen.
– Dette viser hvor godt vi er i gang med den gradvise utvidelsen, slik at tannhelsetjenesten blir mer likestilt med andre helsetjenester. Sosiale helseforskjeller er særlig tydelige innen tannhelse og danner et helt sentralt utgangspunkt for arbeidet vårt på feltet.
Statssekretæren mener politikerne trenger mer kunnskap om tannhelsetjenesten og befolkningens behov.
– Derfor venter vi spent på tannhelseutvalgets utredning som skal være ferdig til 1. oktober. Det er ingen motsetning mellom styrkingene vi har gjort på tannhelsefeltet og det pågående arbeidet til utvalget.
Publisert 19.06.2024, kl. 08.10