Tangen la frem halvårsresultatene for oljefondet i Arendal onsdag. Fondet økte sin verdi med 1478 milliarder kroner, opp 8,6 prosent.
Verdien av oljefondet var 10.096 milliarder kroner da Nicolai Tangen etter en lang prosess tiltrådte som oljefondssjef i september 2020. Nå er den 18.037 milliarder.
Det gir 7.941 milliarder Tangen-kroner.
Meravkastningen – altså hvor mye bedre fondet under Tangen har gjort det, sammenlignet med andre investorer i samme marked, kan han sole seg i glansen av:
Meravkastningen av fondet var fra fondets oppstart til han ble ansatt, rundt 100 milliarder kroner. I de snart fire årene han har styrt sjappa, har meravkastningen vært 203 milliarder kroner.
– Er du stolt?
– For det første er det ikke jeg som har skapt det. Aksjemarkedet har skapt mye av det. For det andre: Stolthet er ikke noe jeg driver med.
– Du sa under presentasjonen av halvårsresultatet i dag, at folk kan forvente at oljefondets vekst ikke vil fortsette. Det kommer en smell. På kort eller lang sikt?
– I løpet av de neste ti årene er vi nesten garantert å gå på en smell.
– Men det er slik at det er de som har mest penger som tjener på nedgangstider, fordi de har penger igjen å investere når det snur og oppgangen kommer?
– Ja, det er et matematisk faktum. På sikt skal oljefondet nyte godt av det.
– Hva er de største risikoene vi står overfor i den nærmeste fremtid?
– Det vi vet om er uroen knyttet til Taiwan som er så viktig for teknologiutviklingen i verden. Så har vi kriger og valg.
Børsuroen de siste ukene forteller om stor usikkerhet. På drøye to uker falt Oljefondets verdi med rundt 900 milliarder kroner. Faller er hentet inn igjen.
– Hvordan vil børskursen utvikle seg hvis Donald Trump blir valgt?
– Jeg tror ikke det blir så himla mye forskjell. Det er avhengig av hvilken politikk som settes i verk etterpå. I USA er begge partiene ganske businessvennlige.
Han sier uvitenheten er fondets verste fiende.
– Det mest risikable er det vi ikke vet om; uventede ting som får det til å gå skikkelig dårlig. Covid og finanskrisen er to gode eksempler.
Kan bli slått av KI
Han tror kunstig intelligens vil kunne slå oljefondet.
– Ja, hvis du er veldig dyktig til å lage modeller så kan du det. Det finnes fond som har gjort det som får det til. Vi kommer ikke til å få det: Da må du ha hundrevis av PhD-studenter og ekstremt dyktige mennesker. Det kommer ikke vi til å få til, så det kommer ikke vi til å forsøke på.
– Ikke særlig realistisk
Klimakrisen og hete er han alvorlig redd for.
Da den relativt beskjedne flyktningkrisen rammet Europa og sågar Norge fikk sin del, blant annet over Storskog, rystet det flere demokratier i Europa, som Frankrike, Italia, Nederland og Sverige, som fikk en høyrepopulistisk parti med rundt 20 prosent oppslutning:
– Er det risikosescenarioer dere vurderer; at demokratier kan ramme demokratier i Europa?
– Ja, det kan indirekte ramme, fordi det påvirker immigrasjon. Jens Stoltenberg sier at det ofte er klimautfordringer som gjør at du får konflikter i verden.
– Tror du det er realistisk å nå klimamålene til 2030 og 2050?
– 2030 tror jeg ikke er særlig realistisk. 2050 er mer realistisk fordi du har mer tid på deg. Og så tror jeg at vi stadig oftere kommer til å se klimaeffekter, som gjør at folk kommer til å skjønne at her må vi få ut fingeren.
Noen utdypende spørsmål
Hva er oljefondet?Oljefondet, også kjent som Statens pensjonsfond utland, er et fond som investerer inntektene Norge får fra olje- og gassindustrien. Målet er å sikre økonomisk stabilitet for fremtidige generasjoner.
Hvem er Nicolai Tangen?Nicolai Tangen er sjefen for oljefondet. Han har hatt denne jobben siden september 2020 og har bidratt til å øke verdien av fondet betydelig.
Kunstig intelligens (KI) er teknologi som kan lære og utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Tangen tror at KI kan bli så avansert at det kan slå oljefondet i å gjøre gode investeringer.
Arendalsuka er en årlig politisk festival i Arendal hvor politikere, næringslivsledere og andre samfunnsaktører møtes for å diskutere viktige temaer. Det er en viktig arena for debatt og nettverksbygging.
Han sier det begynner å bli lovlig sent.
– Ja, det gjør det. Etter hvert som klimaeffektene blir verre og verre, er det mulig å se for seg en situasjon hvor det blir litt panikkstemning. Når vi ser at folk sitter i Athen og det brenner rundt hele byen, da er det rart at folk ikke våkner mer opp.
Norge er et av fem rike land som til sammen har stått for over halvparten av verdens olje- og gasslisenser siden år 2000, ifølge en oversikt fra The Guardian.
Samtidig ligger Norge langt etter å nå egne klimamål.
– Klimaprofitører
Lasse Kristoffersen, administrerende direktør for Wallenius Wilhelmsen, et shipping- og logistikkselskap med over 12.000 ansatte sa nylig at oljenasjonen Norge «er uansvarlige klimaprofitører i den forstand at vi faktisk har tjent vår nasjonale rikdom på klimaets bekostning. Men vi tar ikke jobben selv.
– Kristoffersen sier i realiteten at du sitter og leder et fond som er det synlige beviset på at vi er uansvarlige klimaprofitører?
– Det er jeg uenig i. Det er ikke uansvarlig å hente opp hydrokarboner. Vi i Norge har gjort det på best mulig måte og gjort det på en bedre klimavennlig måte enn i de fleste andre land. Spesielt gass er viktig for energisituasjonen i veldig mange år fremover.
– Men du var inne på det: Det begynner å bli lovlig sent. Mener du Norge bør fortsette å lete etter olje?
– Det har jeg ikke noe syn på. Det er energipolitikk.
Han sier at «Finansdepartmentets rolle i oljefondets suksess har vært undervurdert».
– Det sitter 18 personer i eierskapsavdelingen som legger de store føringene for fondet. De gjør en jæklig god jobb, men blir aldri løftet frem.
– Du vil beholde jobben?
– Nei, den må jeg søke på nytt. Mitt åremål utløper neste år, etter fem år.
Han vil ikke si noe om han vil søke om forlengelse.
Tjener på fete
Under presentasjonen av halvårsregnskapet onsdag, fortalte han at to av de syv største selskapene de er inne i, er medisinselskaper som leverer medisiner mot fedme.
– Oljefondet blir rike på at mange er feite og vil gjøre noe med det?
– Ja, det er riktig. Vi blir rikere av det. Det er positivt for samfunnet også; det er veldig mange sykdommer som er fedmerelatert; som hjerteinfarkt og slag.
Kunstsiloen
Den omstridte Kunstsiloen i Kristiansand er åpnet og har blitt en suksess, etter at Tangen har investert opp mot en milliard kroner.
Han har følgende melding til kritikerne og det store mindretallet i bystyret i Kristiansand som nesten greide å velte planene.
– Når du ser hva som står der nå og hva det var: Et høl som nå har blitt et praktverk, så er det rart å tenke på at det nesten ikke ble noe av. Det passerte i bystyret med minst mulig flertall.
– Da tenker jeg, fortsetter han:
– Hvor mye annet i Norge er det som ikke blir noe av, som burde blitt noe av. Det er bekymringsfullt å tenke på.
– Jeg har tenkt
Han blir engasjert nå.
– Jeg har tenkt: Er det riktig at en nei-stemme skal telle like mye som en ja-stemme?: Har du stemt nei til en kunstsilo så våkner du ikke opp hver dag og tenker «gudskjelov at det ikke ble en silo og nå har jeg det så bra fordi jeg har vært med på å ha hindret det. Det tenker du ikke.
Han fortsetter:
– Men hvis du er interessert i kunst så går du der hver lørdag og har glede av det hver lørdag. Du har langvarig glede av kunstsiloen. Og det er skapt noe som hele byen kan besøke og være stolte av. Skal den ja-stemmen telle like lite som en nei-stemme i en slik sammenheng? Det tenker i hvert fall at jeg er filosofisk interessant.
Musk-problemene
Tangen har hatt Elon Musk som gjest i sin podcast. Musk ble invitert av Tangen til «den kuleste middagen i Europa».
Men da oljefondet stemte mot Musks lønnspakke på 500 milliarder norske kroner, surnet forholdet.
– Blir det noen middag med Elon Musk?
– Vårt mål er å lage den beste investeringskonferansen i Europa neste vår. Hvordan får du de største toppsjefene i verden til å komme til Oslo? Hadde vi bare invitert til et seminar, hadde ingen giddet å komme. De blir invitert på 100 seminarer i måneden; de gidder ikke.
Han sier det må andre ting til.
– Derfor inviterte vi også til en kul middag. Ferrari-sjefen og jeg skal stå og lage middag. Selvfølgelig har de fleste lyst til å komme på det.
– Men etter han ytret klart at han mislikte at dere stemte mot lønnspakken hans, er det ikke så mye som tyder på at han kommer?
– Det vil ikke forbause meg om han ikke kommer. Men vi har ikke tenkt å uinvitere ham. Det viktige er å lokke dem til konferansen, som skal være fullstendig åpen og som skal streames. Jeg synes det er egoistisk å sitte og holde informasjon for seg selv.