Tamt fra Abid Raja. Bokanmeldelse: «Vår ære og vår frykt»

Abid Raja følger opp bestselgeren «Min skyld». Foto: Maria Kleppe Vihovde

Abid Raja (48) har gjort seg erfaringer som må kunne kalles alarmerende for alle som er opptatt av et likeverdig og integrert samfunn, men han skriver for tamt om islam i Europa i sin nye bok «Vår ære og frykt».

• 

• Sindre Hovdenakk

torsdag 22. august kl. 10:00

«Min skyld» fra 2021 er ganske sikkert en av de viktigste sakprosabøkene som er utgitt på norsk de senere årene.

Abid Rajas beintøffe skildring av en oppvekst med skyld og skam, vold og omsorgssvikt satte ord på mange ubehagelige sider av det norske innvandrermiljøet.

For forfatteren personlig var boken også kulminasjonen av en prosess der han hadde fjernet seg mer og mer fra sin pakistanske storfamilie.

Tre år senere er tiden åpenbart inne for forsoning.

Han møter sin far igjen for første gang på mange år, et gjensyn som finner sted ved graven til Abid Rajas mor i Pakistan.

Les: Kan du tilgi meg, Abid?, spør faren.

BOKANMELDELSE

«Vår ære og vår frykt. En personlig reise i det muslimske Europa»

Forfatter: Abid Raja

Forlag: Cappelen Damm

Sjanger: Dokumentar

Sider: 271

Pris: 429

Når faren nå endelig ber om tilgivelse, åpner det samtidig en annen verden for Raja, noe den nye boken «Vår ære og vår frykt» gjenspeiler.

Han blir på ny kjent med sine slektninger, mange av dem har bosatt seg i Europa. Det blir utgangspunktet for en rundreise der forfatteren i løpet av noen få måneder er innom syv land. Han besøker familien sin, men han har også hatt mer enn 100 kildesamtaler. Det dreier seg om politikere, forskere, aktivister og frivillige.

Hensikten er å forstå mer om situasjonen i et Europa der det ifølge forfatteren i dag bor rundt 50 millioner muslimer.

Slik blir «Vår ære og vår frykt» også en naturlig oppfølger til «Dialog», som han utga i 2010.

Resultatet er en bok med mange gode intensjoner, i spennet mellom det private og det politiske. Men jeg er sterkt i tvil om den egentlig tilfører vesentlig nytt til den vanskelige innvandrings- og integreringsdebatten.

Abid Rajas reise til syv land i Europa startet med et bryllup i Pakistan i januar – der han også ble forsonet med sin far Raja Abdul Qayyum. Foto: Helge Mikalsen / VG

Abid Raja og samtalepartnerne hans hopper og spretter mellom temaer som terror, ytringsfrihet, skoleforhold, ghettofisering, fremmedgjøring, antisemittisme og så videre. Den liberale og velmenende Raja vever inn noen uforpliktende kommentarer om at endring er mulig, og at forsoning kan ha en frigjørende kraft.

Men jeg savner skarpere analyser fra Abid Raja selv.

Som folkevalgt, nestleder i Venstre og tidligere statsråd burde forfatteren ha det beste utgangspunkt for spissere politiske formuleringer enn det vi får her.

Det skulle ellers være mer enn nok å gripe fatt i. Sommerens opptøyer i England viser det dramatiske konfliktpotensialet som innvandringen representerer.

Abid Rajas bok er også en situasjonsrapport fra vårt eget land.

Her har han gjort seg erfaringer som må kunne kalles alarmerende for alle som er opptatt av et likeverdig og integrert samfunn.

Når han besøker skoler i Oslo for å snakke om «Min skyld» møter han stadig oftere sterkt konservative religiøse holdninger fra elever med innvandrerbakgrunn. Det gjelder både gutter og jenter.

Det mest alvorlige er at det blant mange unge mennesker har utviklet seg en kollektiv muslimsk identitet, på siden av det norske. Mange oppfatter seg som ofre i eget land, utsatt for systematisk rasisme og diskriminering, noe som går ut over lojaliteten til storsamfunnet. Selv kaller Abid Raja dette for en «backlash».

Boken hans minner oss om at vi i tillegg til sosiale og økonomiske vilkår må snakke mer om religion som et hinder for dialog og integrering.

En vanskelig, men nødvendig debatt.