Sylskarpt fra Carl Frode Tiller. Bokanmeldelse: «Arbeidarhjerte»

Carl Frode Tiller er en av våre mest kritikerroste og prisbelønte forfattere. Foto: Trine Melhuus/Aschehoug

Carl Frode Tiller (54) er ute med første bok i en ny trilogi – og han leverer et sylskarpt portrett av en mann som mister seg selv.

• 

• Sindre Hovdenakk

torsdag 5. september kl. 19:34

Trond er i 50-årene og var opprinnelig en ganske vellykket journalist. Nå er han på fylla og midlertidig arbeidsledig, etter å ha fått sparken som lærer.

Anklagene, som bare så vidt nevnes, er at han har gjort seg skyldig i krenkende adferd og rasisme.

Som om ikke det er nok, er ekteskapet i ferd med å gå i oppløsning, og Trond bor til leie i en sokkelleilighet hos en tyrannisk husvert.

Hvordan kunne det gå så galt, med en mann som tilsynelatende hadde fått til det meste her i livet? Skal forklaringen finnes i Trond selv, eller i det samfunnet han lever i?

Slik er anslaget i Carl Forde Tillers engasjerende nye roman «Arbeidarhjerte. Bok 1».

BOKANMELDELSE

«Arbeidarhjerte. Bok 1»

Forfatter: Carl Frode Tiller

Forlag: Aschehoug

Sjanger: Roman

Sider: 350

Pris: 449

Som så ofte hos Tiller handler det grunnleggende om relasjoner mellom mennesker, og da særlig i den bobla som kalles familien.

Selvhevdelse, forlegenhet og lengsel etter anerkjennelse: Knapt noen skildrer det kompliserte familielivet bedre enn ham.

Boken skifter mellom flere faser i Tronds liv. Den ene er oppveksten i et utpreget arbeidermiljø i Namsos, der de aller fleste mennene har arbeid på de lokale sagbrukene.

Tittelen, «Arbeidarhjerte», henspiller på det som skjer når man arbeider sammen i et fysisk fellesskap.

Nemlig at hjertet ditt bokstavelig talt begynner å slå i takt med de andres.

ROYAL FAVORITT: Carl Frode Tiller i samtale med kronprinsesse Mette-Marit under Litteraturtoget 2018. Foto: Lise Åserud / NTB

Tronds far er et trofast medlem av Norges Kommunistiske Parti. Han har forpliktet seg til kommunismen og det kollektive, men opplever et enormt meningstap når Sovjetunionen går i oppløsning, og kapitalismens uunngåelige fremmarsj truer med å pulverisere selvbildet hans.

Boken inneholder også et innsiktsfullt portrett av moren som måtte betale en høy pris for å frigjøre seg fra sin strengt pietistiske familie. Flere familiemedlemmer spiller sentrale roller. Ikke minst Tronds kone Therese og de to døtrene deres.

Som bilde av en barndom på 1970-tallet, fungerer romanen godt.

Likevel er det skildringen av den voksne Trond som for alvor bærer boken.

Hans følelse av utilstrekkelighet i møtet med en verden han ikke lenger føler seg hjemme i, gjør inntrykk. Det er snakk om klassisk fremmedgjøring i en moderne verden, og om skyldfølelsen som aldri slipper taket.

Men Trond er slett ingen helgen. I tillegg til et anlegg for alkoholmisbruk, har han en destruktiv trang til å konfrontere og provosere. Han blir lett irritert, ikke minst over det han oppfatter som nymoralsk hysteri i nåtidens Norge. Slik er dette også historien om en vrang manns opprørstrang.

Det må sies at Carl Frode Tiller, til tross for bokens alvorlige anslag, har stor sans for komikk.

Det ser man både i de familiære kranglene vi får ta del i, og i de mer anekdotiske sidehistoriene fra så vel arbeiderklassen som skravleklassen.

Mye av handlingen er bygget rundt hverdagslige og gjenkjennelige hendelser. Det fungerer stort sett bra, men Tiller kan bli litt tung på labben i de mest overtydelige sosialrealistiske skildringene.

Trond er en mann som bærer på mye idealisme, og som så gjerne vil tro på systemet han er en del av. Likevel har han en sterk følelse av å miste seg selv. Han er en mann under dobbelt press, og det er særdeles godt sett.

Fortsettelse følger heldigvis!

Om forfatteren