Svenskekronen har styrket seg etter rentekutt

Usikkerheten rundt svensk økonomi er blitt mindre, sier SEB-økonom Robert Bergqvist.

Folk soler seg i Rålambshovsparken på Kungsholmen i Stockholm i mai. Foto: Fredrik Sandberg/ TT / Reuters / NTB

I begynnelsen av mai senket den svenske Riksbanken styringsrenten fra 4 til 3,75 prosent.

Det var første rentekutt i Sverige på åtte år og før både Norge, Den europeiske sentralbanken, USA og Storbritannia.

Men til tross for at høyere rente gjerne betyr sterkere valutakurs og vice versa, har den svenske kronen gjort en uventet vending i etterkant.

Positiv utvikling

Siden rentebeskjeden fra Riksbanken 8. mai, har svenskekronen styrket seg mer enn 4 prosent, ifølge den såkalte KIX-indeksen:

KIX synker når den svenske kronen styrkes (og motsatt). Grafen viser utviklingen siden 8. mai, da den svenske sentralbanken kuttet renten. Foto: Skjermdump fra Infront

Det er en valutaindeks som beskriver den svenske kronens verdi mot valutaene i 32 land som er viktige handelspartnere for Sverige.

– Den er handelsveid. Det betyr at viktige handelspartnere for Sverige, som for eksempel Tyskland og Norge, får ekstra stor vekt, forklarer seniorøkonom Robert Bergqvist i Skandinaviska Enskilda Banken (SEB) til E24.

– Tatt bort en usikkerhet

I likhet med Norge, har Sverige slitt med en svekkelse av kronen. Og selv om rentekuttet fra Riksbanken isolert sett kunne tilsi en ytterligere svekket svenskekrone, har altså det motsatte skjedd.

– Hva kan være grunnen til en slik utvikling?

– Jeg tror det har tatt bort en usikkerhet som har vært rundt kronen og bekreftet at man kan ha en renteforskjell, sier Bergqvist.

Han utdyper:

– Fra utlandet har man vær urolig for høy gjeldsgrad i svenske husholdninger og fallende boligpriser, som kunne ført til et hardt slag for den svenske økonomien. Så ser man nå at boligprisene går opp, og at husholdningene ser ut til å klare litt høyere rente. Det har tatt bort noe av risikoen rundt den svenske kronen.

Seniorøkonomen tror likevel at renteforskjellen mot utlandet kan bli for stor.

– Men om man senker renten en eller to ganger før FedFedden amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed), vil trolig ikke ha så stor betydning.

Robert Bergqvist er seniorøkonom i SEB. Foto: Joachim Lundgren

– Har begynt å snakke om vekst

Fredag kommer det nye tall for prisveksten i Sverige.

Riksbanken er mest opptatt av prisveksten sett bort fra renteendringer på boliglån (KPIF) når de setter renten. I april kom denne inn lavere enn ventet og landet på 2,3 prosent. For mai er det ventet et fall til 2,1 prosent, ifølge en Bloomberg-undersøkelse.

En positiv utvikling her kan også ha spilt inn på den gunstige utviklingen for kronen, mener Bergqvist.

– Vi har sett at risikoen for inflasjon i Sverige har vært lavere enn i Europa og USA, og i Norge, for den saks skyld. Det har minsket inn på usikkerheten rundt svensk pengepolitikk.

I tillegg har praten om den svenske økonomien endret seg, ifølge SEB-økonomen.

– Regjeringen har begynt å snakke om at inflasjonen har kommet ned, og at man derfor kan få en mer offensiv finanspolitikk. De har begynt å snakke om vekst, og det er positivt for kronen.

– Det er snakk om økte investeringer i Sverige fremover?

– Ja, og det er bra når vi kan bruke de sterke statsfinansene vi har til å gjøre investeringer for fremtiden. Vi trenger å gjøre flere investeringer i fysisk og digital infrastruktur. I tillegg vil forsvarsinvesteringene øke, blant annet på grunn av medlemskapet i Nato, sier Bergqvist.

Venter neste rentekutt i august

Neste rentemøte i Sverige er 26. juni. Dagen etter publiserer Riksbanken sin beslutning og pengepolitiske rapport.

Bergqvist peker på tre risikofaktorer Riksbanken har vært opptatt av med tanke på prisveksten i landet:

• Den geopolitiske situasjonen
• Inflasjonsforventningene
• Kronekursen

– I det siste har vi sett at flere av disse faktorene ikke gjør seg gjeldende lenger, sier han, og viser blant annet til at krigen i Midtøsten ikke har ført til galopperende priser på energi.

SEB-økonomen tror at et nytt rentekutt i juni blir for tidlig, men venter at styringsrenten settes ned på møtet i august.

– De fleste er nok overens om at det er et bra tidspunkt. Om inflasjonen er normal, bør vi også ha en normal styringsrente.

Den ligger mellom 2 og 2,5 prosent i Sverige, ifølge Bergqvist.

– Riksbanken trenger derfor ikke å være urolige for å senke renten videre. Så lenge den ligger over dette intervallet, vil den være på et innstrammende nivå, sier han.