Svensk fagforeningstopp advarer Norge: – Sånn vil dere ikke ha det

– Norge vil vel ikke rygge baklengs inn i fremtiden og innføre en urettferdig og umoderne reform, spør den svenske LO-lederen Johan Lindholm.

Den svenske fagforeningsbossen har fått med seg hotelleier Petter Stordalens oppgjør med det norske sykefraværet, som han påpekte er vesentlig høyere enn det svenske.

– Korttidsfraværet er en utfordring vi må løse. Svenskene har en karensdag, vi har det ikke. De har vesentlig lavere sykefravær enn oss, sa Stordalen til NRK tirsdag.

Sveriges tidligere statsminister Göran Persson sa til NRK at karensdag er et høyst rimelig tiltak.

Fagforeningslederen Lindholm ønsker å skrote den etter hans syn usosiale ordningen. Han advarer mot at Norge i det hele tatt vurderer ordningen.

– De som jobber på hovedkontoret i Strawberry kan jobbe hjemmefra hvis de er småsyke. Men de hotellansatte, eller de som plukker opp dritten etter dem på hovedkontoret, må velge mellom å jobbe syk eller miste en femtedels ukelønn, tordner Lindholm.

– Sånn vil dere ikke ha det i Norge.

Verdens høyeste sykefravær

Karensdagen ble innført i Sverige i 1993 og justert i 2019. Nå heter ordningen karensavdrag, men blir fortsatt ofte omtalt som karensdag.

Karensavdraget er et avdrag fra sykelønnen tilsvarende 20 prosent av det du tjener på en uke.

Både LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-direktør Ole Erik Almlid har blitt spurt av NRK om det bør innføres en karensdag. Begge svarte nei.

Like fullt troner Norge på verdenstoppen i sykefravær

I 2023 var sykefraværet i Norge på 6,7 prosent, ifølge SSB. I Sverige var den i samme periode på om lag 4 prosent, ifølge Arbetsgivarverket.

Hvor bekymret bør man være?

Et annet system

– Sverige har et litt annerledes system for sykmelding, sier Simen Markussen, som er økonom og leder for Frischsenteret.

– Kravene for å motta sykepenger blir stadig strengere når sykmeldingen varer lengre. For å kunne være sykmeldt i mer enn 180 dager skal man i utgangspunktet ikke være i stand til å utføre noen som helst jobb, og altså ikke bare den jobben man selv har, men det finnes noen unntak. Forskjellene i regelverk gjør derfor direkte sammenligning av nivået på sykefravær mellom landene litt vanskelig.

Markussen peker også på at høy sysselsetting og mange eldre i arbeid kan bidra til å dra sykefraværet opp.

Men målt med liknende land som Danmark og Sverige er sykefraværet fortsatt relativt høyt.

– Jeg tror det er vanskelig å komme utenom at det har noe med den sjenerøse sykelønnsordningen å gjøre. Men det er det strengt tatt ingen som vet, for det har ikke vært endringer i sykelønnen siden den ble innført i 1978, sier Markussen.

To effekter

Når det gjelder karensdag, ser han for seg at tiltaket kan ha to effekter.

– Det blir dyrere for arbeidstakeren å ta ut sykmelding. Da skulle man forvente at færre velger å ta ut en sykmelding.

– Gitt at du har tatt ut sykmelding, kan du tenke deg at det er en slags risiko å gå tilbake på jobb, for tenk om du blir syk igjen. Da må du ta ut en ny sykmelding og ny karensdag. Samlet sett er det derfor ikke helt opplagt om en karensdag vil redusere fraværet eller ikke.

Sykefraværet gjorde at Norge i fjor tapte 40 millioner årsverk, ifølge Nav.

Den svenske LO-lederen Johan Lindholm mener den eventuelle besparingen med karensdag er småpenger i det store bildet.

– Det er ingen store oppofringer. Dette har en klasseinnretning som gjør at det må bort.