3 weeks ago
9
Hvitvasking er viktig i all kriminalitet. Men de fleste mistenkelige pengeoverføringer slipper gjennom i Norge. Vi kan ende med klassejustis.
Pål Lønseth er sjef for Økokrim. Foto: Ole Berg-Rusten / NTBEn stat må beskytte sine innbyggere. Og i statsbudsjettet settes det inn friske milliarder til å bekjempe kriminaliteten.
Det drypper også 90 millioner kroner på kampen mot økonomisk kriminalitet. Hver krone er viktig. Men det er ikke en stor andel av totalen. Og pengene er øremerkede. Mye vil ikke gå til Økokrims kamp mot hvitvasking.
En kamp som Norge ikke kan tape. Svarte penger fra narkosalget, korrupsjonen eller underslaget må vaskes rene. Alle kriminelle trenger dette siste og avgjørende leddet. Først da er lovbruddet en ubetinget umoralsk suksess.
I kampen mot tvilsomme penger er Norge fra før intet fyrtårn.
Et prominent eksempel kommer fra firmaet Windmill på Jessheim. I mai avslørte VG at det strømmet mistenkelige pengeoverføringer gjennom telefonsalgbedriften.
39 millioner kroner var summen i fiktive, oppdiktede avtaler. Uten at norske myndigheter grep inn.
Og nå kan VG avsløre at omfanget er langt større. Den tsjekkiske finansmannen Erik Holubec står også bak en rekke andre transaksjoner gjennom selskapet. Til sammen er det snakk om over 100 millioner kroner.
Windmills ledelse og eiere avviser at det har foregått hvitvasking. Forrige uke oppsøkte VG Holubec i Praha.
Telefonsalgfirmaets hemmelighet
Samtidig er det ingenting så langt som tyder på at Økokrim har igangsatt etterforskning.
Hvis ikke myndighetene har kapasitet til å etterforske en sak som dette, hva sier det om Norge? Og vår evne til å ta tak i de store og kompliserte pengestrømmene?
Anti-hvitvaskingsarbeid krever vitterlig mengder av tid og ressurser. Millioner må følges ledd for ledd. Ofte fra skallselskap til skallselskap. Over et utall landegrenser.
I Norge renner varsler om mistenkelige transaksjoner fra banker og advokater inn. De fleste sakene drukner i byråkratiet. Få prosenter følges opp av myndighetene.
Selv en stortingsmelding vedgår at mens rapporterte mistenkelige transaksjoner stiger, holder antallet etterforskede saker seg lavt.
I juli gikk da også sjefene i DNB og NHO ut med kraftig kritikk av regjeringens innsats mot økonomisk kriminalitet i DN.
Les også: Slutt for telefonsalgfirma – skylder på VG-artikkel
Regjeringens nye trykk i kriminalitetskampen er naturlig. Staten må levere på trygghet i nærmiljøet.
Men politikerne må også prioritere hvitsnippforbrytelser. Svarte penger kan avle mer vold og flere underslag. Et pengebeslag kan ramme kriminelle vel så hardt som et narkobeslag.
Norge må aldri bli de kriminelles vaskemaskin. Som en korrupsjonsekspert har sagt til VG, så er det «storartet å ha penger fra Norge». Penger herfra anses som «rene og hvite som nysnø.»
Så lenge det varer.
Om den norske stat ikke klarer å etterforske grenseløse pengetransaksjoner, er det også en moralsk fallitterklæring.
Vi kan få klassejustis, hvis en gjengkriminell på Grønland blir stoppet, mens dressmannen med pengesekken går fri.
Pengestrømmer via Norge må ikke bli kriminelt ufarlige. Da risikerer vi å bli en frihavn. For de med dårlige hensikter.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)