Superstjernens utrolige historie: Moren flyktet barbeint og gravid gjennom Sahara

– Dette er en veldig fin gave til min mor, sa Nico Williams etter den spanske seieren mot Italia i EM fredag.

Det er ikke uten grunn at Williams Jr, som det står på drakten, takket sin mor da han ble kåret til banens beste for Spania fredag.

I store deler av kampen herjet venstrevingen med det italienske forsvaret. Han slo innlegget som til slutt endte i et selvmål som sikret Spania seieren.

– Med en gang jeg tok opp mobilen min etter kampen, så hørte jeg på meldingen jeg hadde fått av broren min Iñaki, sa han på pressekonferansen etter kampen.

Storebror Iñaki Williams (30) er Nicos store forbilde. De er begge profesjonelle fotballspillere. Begge har landskamper for Spania. De to spiller sammen for moderklubben Athletic Bilbao.

– Han har alltid gitt meg en ubetinget støtte. Denne prisen er også for ham, for mine foreldre og for Williams-familien, og jeg håper de nyter det like mye som meg, sa Nico.

For familien har overgått store hindre på veien hit.

At brødrene skulle bli fotballspillere og ikoner i spanske Athletic Bilbao, var helt utenkelig da foreldrene la ut på en farlig reise i 1993.

Den hemmelige historien

For 31 år siden bestemte Williams-foreldrene Maria og Felix seg for å flykte fra Ghana i søk etter et bedre liv.

I et intervju gjort med The Guardian i 2021 forteller storebror Iñaki historien om foreldrene.

Historien han først selv fikk fortalt da han var 20 år, og hadde slått gjennom for La Liga-klubben Athletic Bilbao.

– Da min mor fortalte meg historien, ble jeg helt kald, sa han.

Han forteller om hvordan foreldrene krysset ørkenen Sahara barbeint – uten mat eller vann.

– Jeg visste at faren min hadde problemer med føttene, men ikke at det var fordi han hadde gått barbeint over Sahara-sanden som holdt 50 varmegrader, sa Iñaki.

Gravid på flukt

På flukten var moren, uten at hun selv visste det, gravid med ham. Hun klatret over det ti meter høye gjerdet ved den marokkanske grensen til Melilla – Spanias nordafrikanske enklave.

De ble arrestert etter å ha krysset grensen. Men i fengselet møtte de en ny hjelper fra en katolsk hjelpeorganisasjon, som fortalte foreldrene at deres eneste sjanse var å lyve og si at de kom fra et land i krig.

– De rev i stykker de ghanesiske papirene sine og sa at de var fra Liberia for å søke om politisk asyl. Det fungerte, og takket være ham (fra hjelpeorganisasjonen), så kom vi til Bilbao. Bilbao, av alle steder i verden, sa Iñaki og lo.

Til tross for at reisen endte i Baskerland og Bilbao, så ventet fortsatt utfordringer, som har formet brødrene til dem de er i dag.

Ble en ekstra far

I 2002 kom lillebror Nico til verden, og like etter dro faren til London for å finne jobber. Der ble han i et tiår.

Mor Maria hadde to, tre jobber samtidig.

– Vi led mye, sier Iñaki, ifølge BBC.

Iñaki ble nesten en far for Nico. Det forteller Athletic Bilbaos sportsdirektør Mikel González til BBC.

– Iñaki hadde et veldig hardt liv da han var ung. Han vet hvilket ansvar han har, så han kan sees på som en superhelt. Det gjør i hvert fall moren hans, sier han.

20 år gammel fikk Iñaki i 2014 sin La Liga-debut for Athletic. Livet ble helt forandret da sønnen kunne forsørge hele familien, og faren flyttet hjem.

Lillebror entrer scenen

Iñaki Williams har spilt for Athletic hele karrieren. Han har over 400 kamper for klubben, og har La Liga-rekorden for antall kamper spilt på rad med 251 kamper.

Lillebror Nico gikk samme vei. Fra akademiet og helt opp til Athletic da han i 2021, 18 år gammel, fikk sin debut i La Liga.

– Som storebror, så gjør det meg utrolig stolt å se hvordan han har vokst, og å se hvordan han har utviklet seg som fotballspiller. Han har ikke et tak, sa Iñaki til BBC.

Denne sesongen har han tatt La Liga med storm, og har flest målgivende pasninger med sine 14 på 31 kamper. Han debuterte for det spanske landslaget i 2022, og har blitt fast inventar på Luis Enriques lag.

– Sannheten er at jeg er utrolig stolt over å være her og spille kamper som i dag. Jeg vil fortsette å utvikle meg, sa Nico etter fredagens kamp og fortsatte:

– Og jeg vil også takke alle lagkameratene mine for den varme velkomsten jeg fikk i garderoben. Alle applauderte meg da jeg kom inn.

– En fantastisk historie

Petter Veland har fulgt spansk fotball tett i en årrekke og jobber som ekspert hos Viaplay. Han er godt kjent med historien om Williams-brødrene, og trekker frem et annet element:

– Det er en fantastisk historie. De brødrene har vært med på å gjøre at man har fått bukt med det som har vært store rasismeproblemer i den delen av landet, sier Veland til NRK.

Iñaki var den første svarte spilleren i Athletic, ifølge ESPN. Athletic har en signeringspolitikk som gjør at de bare kan signere spillere fra Baskerland.

– De er et bevis på at man kan være basker selv om man er mørkhudet, sier Veland og legger til:

– Når de presterer som de gjør og blir idolisert på tribunen, så blir de eksempelets makt i så måte.

Han understreker hvor store profiler brødrene er i spansk fotball. Og forteller at Nicos prestasjoner i EM vitner om et internasjonalt gjennombrudd.

– De er veldig store. De er i ferd med å bli et av de beste brødreparene som har vært i spansk fotball.

Ettertraktet spiller

Ifølge flere troverdige medier er Nico er ønsket av storklubber i både Premier League og La Liga.

Men enn så lenge virker han å trives i Bilbao. I desember signerte han en kontraktsforlengelse som binder ham frem til 2027.

– Jeg er så lykkelig i Bilbao. Jeg har signert en ny kontrakt og spilte bra forrige sesong. Jeg føler meg hjemme der, men jeg vet ikke hva jeg skal. Ingen vet hva fremtiden bringer, sa han på fredag.

Iñaki understreker hvor mye foreldrenes historie har betydd for både ham og Nico, og hvordan de har blitt som mennesker og fotballspillere.

Mens Nico allerede blomstrer for det spanske landslaget, og kjemper mot å vinne EM-gull, så bestemte storebror Iñaki seg i 2022 for å representere det ghanesiske landslaget.

– Å høre foreldrenes historie får deg til å ville kjempe enda hardere for å gi tilbake alt de ofret for oss. Jeg kan aldri betale dem tilbake – de risikerte livene sine – men livet jeg prøver å gi dem er det livet de drømte om å gi oss, sa han til The Guardian og avsluttet:

– Og på en måte kan vi si: «Vi har klart det».