Er langrenn fortsatt Norges stolthet? spurte Skiforbundet. Da tok Martin Johnsrud Sundby ordet – og fyrte løs.
Torsdag 21. november kl. 20:44Kortversjonen
- Martin Johnsrud Sundby kritiserte mangel på ærlige meninger blant skiløperne, noe han mener en «arrestasjonskultur».
- Sundby peker Johannes Høsflot Klæbos sin pressekonferanse torsdag som et eksempel på dette.
- Skiforbundets Cathrine Instebø avviser påstanden om en «arrestasjonskultur».
Den tidligere VM-vinneren og nå NRK-eksperten var én av seks paneldeltagere
– blant dem toppsjef Cathrine Instebø i Norges Skiforbund – da forbundet selv inviterte til debatt om tilstanden i norsk langrenn dagen før sesongstarten på Beitostølen.Sundby har engasjert seg i debatten om interessen for langrenn.
Denne gangen gikk han enda lengre for å adressere problemet – og brukte Johannes Høsflot Klæbos pressekonferanse tidligere torsdag som eksempel (se seansen i denne videoen):
– Mange av kommentarene til Klæbo er ordentlig gode, men de mangler den siste biten der han sier det han faktisk mener. Jeg tror potensialet til Johannes er enormt. Han er fantastisk inspirerende når han snakker om ting som betyr noe for ham. Men så velger han alltid å ta den enkleste veien ut av resonnementene sine. Det som gjør at det blir minst mulig oppstyr i etterkant, sier Sundby oppgitt.
– Han går rundt grøten.
Gjennom årene har Klæbo vært i flere konflikter med Skiforbundet, nektet å gå med Viaplays sponsorlogo på drakten og etterlyst forbundene/Olympiatoppen i politiske spørsmål blant annet.
Noen av Klæbos diskusjoner og konflikter med Skiforbundet
2018:
- Skistjernen ville etter tre OL-gull i 2018 ha klarere kommersielle regler å forholde seg til fra Norges Skiforbund.
- Allerede for fem år siden mente advokaten Pål Kleven - med Klæbo på kundelisten - at Skiforbundet feiltolket Norges Idrettsforbunds regler om hvem som eier utøvernes navn, bilde og signatur. Denne konflikten «vant» utøverne våren 2024.
2019:
- Klæbo drøyde med å signere landslagsavtale grunnet markedsrettigheter
- Klæbo fikk refs for et bilde han la ut på Instagram med et annet klesmerke enn skiforbundets sponsor
2021:
- Klæbo reagerte på at Skiforbundet hadde Viaplay som sponsor og ville ikke bruke logoen på sin drakt under renn
2022:
- Klæbo brukte lang tid på å bli enig med forbundet om landslagsplass. Det var tøffe forhandlinger om å få med den smøreren Frode Pedersen videre. Pedersen fikk ikke fortsette før 2023/24-sesongen og tok senere et stort oppgjør med kulturen blant smørerne.
2023:
- Klæbo sa nei til landslagsplass. Han pekte på dårlig behandling som en årsak. Han beskyldte Skiforbundet for å mangle verdier. Det tok tid å bli enige om en avtale som gjorde at Klæbo kunne gå verdenscupen.
- Landslagsutøverne sa de slet med å forstå Klæbo.
- VG omtalte hvordan Klæbo dekket til Skiforbundets hovedsponsor foran TV-intervjuer
– Skiforbundet har 20 landslagsutøvere i langrenn med meninger, men de kommer ikke frem utad. Vi lager «glassmaneter» og jeg har vært med på det, men det er kjedelig.
VG har henvendt seg til Klæbos PR-rådgiver Lasse Gimnes og pappa-manager Haakon Klæbo om saken, men foreløpig ikke fått svar.
Cathrine Instebø (Daglig leder for langrenn), Lasse Gimnes (rådgiver for Klæbo), Martin Johnsrud Sundby (NRK-ekspert), Terje Aarbog (DHL-sjef), Åge Skinstad (VM-sjef), Birger Løfaldli (Adressa-kommentator) Foto: Bjørn S. Delebekk / VG
Det er kulturen i forbundet som gjør at det blir slik, ifølge Sundby. Han snakker om en «arrestasjonskultur», at utøverne kan få refs eller påpakninger når de sier meningen sin.
Han mener Klæbo på sin pressekonferanse torsdag viste at han var et offer for denne arrestasjonskulturen.
– For arrestasjonskulturen internt er der. Det hjelper ikke at Cathrine (Instebø, daglig leder langrenn) sier at den ikke finnes. Den er ekstremt tydelig der. Jeg har gode eksempler bare fra i dag. Det et ikke et godt utgangspunkt for å skape spennende mennesker.
Instebø kjenner seg ikke igjen i kulturen Sundby beskriver.
– Vi har brukt flere timer med utøverne og veldig ofte snakker vi om mulighetsrommet i media, sier Instebø og legger til:
- Det er ingen munnkurv. Vi sier aldri hva de ikke skal si. Vi forbereder dem som alle andre på pågående saker. Men forbereder utøverne også på hva de er interessert i, hva vil de snakke om.
Sundby understreker at han har vært på «den andre siden» som utøver og ikke ønsket å oppstyr. Det tar han i ettertid selvkritikk for.
Men nå som han jobber i media mener han det brenner for å redde interessen for langrenn i konkurranse med andre idretter.
– Jeg håper vi går inn i en VM-sesong hvor man innad i Skiforbundet - fra adminstrasjonen til utøverne - bestemmer seg for å være på ja-siden. Vi skal si ja til at folk kommer tettere på og ta et kompromiss på at det ikke er sikkert det er optimalt for prestasjonen i VM.
– Vi etterlyser Norges nasjonalidrett, med de største stjernene, mest spennende menneskene og de største følelsene. Men for å skape følelser må man oppleve ærlighet, at noen tar et ståsted, at man innimellom mener noe som er upopulært – og populært.
Publisert: 21.11.24 kl. 20:41Oppdatert: 21.11.24 kl. 20:44