– Dette er studier som blir tatt godt imot i orienteringsmiljøet.
Orienteringslegenden Anne Margrethe Hausken Nordberg ler godt når hun får høre om studien som er gjort ved McMaster Universitetet i Ontario, Canada.
Der har forskere funnet at det å raskt bevege seg rundt på leting etter orienteringsposter er gull for hjernen.
Anne Margrethe Hausken Nordberg tror den avgjørende faktoren er kombinasjonen av problemløsning og fysisk aktivitet.
– Du må ta masse valg mens du beveger deg. Du skifter fokus hele tida – fra bredt til smalt. Ingen poster er like. Det er alltid nye problemer å løse.
Det er konklusjonen til de canadiske forskerne bak studien også.
I studien ble en gruppe testpersoner, unge voksne uten erfaring fra orientering, sendt gjennom ei løype. En tredjedel av testpersonene sprang med svært høy intensitet, en tredjedel med rolig intensitet. En kontrollgruppe sprang samme løype med høy intensitet, men uten å navigere.
Etterpå ble deltakerne målt med både blodprøver og kognitive tester.
Resultatet viste at jo høyere intensitet, jo bedre er den positive effekten på hukommelsen. Det var også betydelig bedre resultater hos de som i tillegg navigerte sammenliknet med de som bare sprang med høy intensitet. Gjennom de kognitive testene fant forskerne en vedvarende bedring i det de kaller «spatial evne». De fant også høyere nivåer av BDNF, et protein som har vekstfremmende effekt på hjerneceller.
Hippocampus er nøkkelen
Benjamin Richard Kanter forsker sammen med nobelprisvinnerne May Britt og Edvard Moser ved Kavli-instituttet i Trondheim. Studien er ganske nær det man gjør i rotte- og museforøk ved Kavli-instituttet. Han er ikke overrasket over hva hans canadiske kolleger har funnet.
– I orientering må du hele tida finne ut hvor du er sammenlikna med hvor målet ditt er. Kanskje du ikke kan springe rett mot målet, men må ta omveier på grunn av trær, terreng eller andre ting.
Det aktiverer et område i hjernen som kalles Hippocampus. Det er et område som forskerne vet er viktig for hukommelse.
– Det er et område i hjernen som bidrar i navigasjon, hukommelse og knytter hendelser sammen. Det er også et av få områder i hjernen hvor nye nevroner, hjerneceller, kan dannes gjennom livet. Samtidig er det også et av de første stedene man mister hjerneceller hvis man rammes av alzheimer.
Forklaringa på at effekten blir større jo fortere man beveger seg, mener Kanter ligger i laktat.
– Laktat, eller melkesyre, trigger spesielle kjemiske reaksjoner i hjernen. Det vi kaller BDNF forsterker nevrologiske kontakter som kan være med å «booste» hukommelsen.
Det betyr likevel ikke at alle nødvendigvis må springe orientering, men Kanter er klar på en ting:
– Fysisk trening i kombinasjon med kognitive oppgaver er bra for hjernen.
Dropp GPS
I dag kan vi finne veien nær sagt hvor som helst med GPS. Det kan selvfølgelig være praktisk titt og ofte, men det gjør ikke underverker hverken for vår egen evne til å finne riktig vei eller retningssansen vår.
Anne Margrethe Hausken Nordberg sin retningssans er nok helt i verdenstoppen og trenger neppe noe GPS-hjelp. Og kanskje gjør orienteringsevnene hennes risikoen mindre for at hun skal bli rammet av alzheimer også.
– Jeg føler meg allerede takknemlig for alt jeg har opplevd i orienteringssporten. Om det også kan hjelpe meg å hindre alzheimer senere i livet, er det en bonus.
Publisert 24.06.2024, kl. 18.35