Strammer inn reglene for begravelse på statens regning

Rundt 100 mennesker har fått begravelse på statens regning siden ordningen startet i 1881.

Det har vært mennesker som har utpekt seg innen både kultur, idrett, vitenskap og politikk.

Torsdag melder regjeringen at de endrer ordningen.

– Når kjente og kjære personer i det norske samfunnet går bort, er det naturlig at det oppstår et ønske i befolkningen om at vedkommende skal hedres fra offisielt hold. Dette har vi sett de siste årene. I mangel av faste regler for tildeling, har ordningen vært vanskelig å håndtere, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery til NRK.

Vanskelig å få rettferdig

Tidligere var det ikke faste regler for hvem som kunne begraves på statens regning. Det ble fattet vedtak i hvert enkelt tilfelle.

Edvard Grieg, Kim Friele og Grete Waitz er blant dem som har fått.

De siste årene ble det også omtalt da store kulturpersonligheter som Ole Paus og Lillebjørn Nilsen ikke fikk tilbud.

– Vi ønsker at ordningen for gravferd på statens bekostning skal være forutsigbar og rettferdig. Dette er grunnen til at vi endrer ordningen, sier Jaffery.

Kongefamilie, regjering og rett

Med den nye ordningen, vil det ikke være noen tvil: Hverken Paus eller Nilsen ville vært kandidater.

Fra nå av er reglene strenge. For kongelige, gjelder ordningen kun disse: «medlemmer av den nære kongefamilien som aktivt har representert Kongehuset».

Av politikere omfattes sittende stortingsrepresentanter og tidligere stortingspresidenter, medlemmer av regjeringen og tidligere statsministre.

Og fra den tredje statsmakt: «sittende eller tidligere høyesterettsjustitiarier».

En høyesterettsjustitiarius er lederen av Høyesterett. Som øverste representant for den dømmende statsmakt, blir de med i ordningen.

– Når noen som har hatt en særegen posisjon i det norske samfunnet går bort, er det en god tradisjon og naturlig at regjeringen hedrer vedkommende. Det er ulike måter vi kan hedre på og det skal vi fortsette med, sier Jaffery.

– Vi mister høytiden

– Det er noe litt smått over det, sier Hans Ole Rian, leder i forbundet Creo, som organiserer kunst- og kulturarbeidere.

Han synes ordningen har vært en fin måte å hedre betydningsfulle kultur- og idrettspersonligheter på.

– Vi mister noe av den høytiden som assosieres med ordningen. Den har fungert som et siste punktum for et livsverk, spesielt for kunstnere.

– Har det ikke vært for uforutsigbart hvem som skal motta denne æresbevisningen?

– Det bør være mulig å finne tydeligere kriterier uten å skrote ordningen. Jeg synes ikke vi skal være så redd for debatt heller, sier Rian.

Andre vil hedres

Selv om flere faller utenfor ordningen for at staten tar regningen for begravelsen, vil mange kunne hedres på andre måter.

– Det kan skje ved at regjeringen for eksempel sender krans, at statsministeren eller en statsråd deltar i gravferden og eventuelt holder minnetale, eller at regjeringen er representert på annen måte, sier statssekretær Kristoffer Thoner ved SMK.

«Gravferd på statens bekostning» er altså ikke det samme som statsbegravelse.

Når en konge, dronning, kronprins eller kronprinsesse dør, er det en statsbegravelse som følger egne regler.