Strammer grepet om sensitiv kraft-info: – Trusselbildet endrer seg

NVE vil skjerme offentlighetens tilgang på info om kraftsystemet av beredskapshensyn, men vil fortsatt ha åpenhet i prosessene. – Si fra om vi har truffet riktig, sier NVE-sjef Kjetil Lund.

Illustrasjonsbilde fra det Eviny-eide vindkraftverket Guleslettene i Kinn kommune i Vestland fylke. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) foreslår flere grep som skal beskytte det norske kraftsystemet.

– Nå strammer vi til regelverket for kraftsensitiv informasjon. Det vil si info om kraftsystemet som må skjermes for offentligheten og offentlig innsyn, sier NVE-direktør Kjetil Lund til E24.

– Grunnen til at vi gjør det er en endret sikkerhetspolitisk situasjon og den teknologiske utviklingen. Norge er blant verdens mest elektrifiserte land. Men det gjør oss også mer sårbare. Slutter kraftsystemet å fungere, så slutter Norge å fungere, sier han.

Det ligger ifølge NVE over 1.800 kraftstasjoner over hele landet. Strømmen fraktes gjennom 12.000 kilometer nasjonalt drevne kraftlinjer, 19.000 kilometer regionale kraftlinjer og 101.000 kilometer lokale kraftlinjer, ifølge Energidepartementet.

Det ligger mye informasjon om kraftlinjer, koblingsstasjoner og kraftverk åpent på nettet. Den som vil kan søke innsyn i saksdokumenter, kart, tegninger og illustrasjoner av ulike anlegg og installasjoner.

– Dette er en vanskelig balanse. På den ene siden ønsker vi mest mulig åpenhet. Vi vet at når vi bygger energianlegg og kraftlinjer, så er det mye engasjement blant folk, og mange ønsker innsyn. Holder man tilbake informasjon, så blir konfliktfylte saker fort enda mer konfliktfylte, sier Lund.

Vil skjerme sårbarheter

NVE foreslår særlig å skjerme detaljert informasjon om komponenter i anlegg, samt kart og tegninger og sårbarheter i det samlede kraftsystemet. Det skal også bli mindre informasjon om anlegg under planlegging.

– Det vi konkret strammer til nå gjelder detaljerte tegninger av anleggene og detaljerte sammenstillinger av hele kraftsystemet. Vi strammer også til informasjon rundt planleggingen av kraftanlegg, og om hvilke deler av kraftsystemet som er sårbare, sier Lund.

– Har vi vært for naive når det gjelder samfunnssikkerhet?

– Jeg vil ikke si at vi har vært for naive. Men tidene endrer seg. Trusselbildet endrer seg. Den teknologiske utviklingen gjør at vi hele tiden må tenke gjennom om vi har et godt nok regelverk. For eksempel er cyberangrep noe som kan være aktuelt nå, men som ikke var like aktuelt for noen år siden, sier NVE-sjefen.

Direktør Kjetil Lund i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ønsker innspill

NVE sender nå forslaget i saken på høring med svarfrist 1. september. Endringene skjer i den såkalte kraftberedskapsforskriften.

– Norge er et åpent samfunn med demokratisk rett til innsyn i prosesser. Griper dere inn i en viktig del av demokratiet her?

– Denne balansen er vanskelig. På den ene siden ønsker vi at folk skal få mulighet til å sette seg inn i saker som påvirker livene deres. Slik skal det fortsatt være, sier Lund.

– Men vi må balansere det opp mot behovet for å skjerme sårbare punkt i nettet som kan brukes av aktører som ikke vil oss vel. Nå sender vi dette på høring, og så ber vi folk engasjere seg i den høringen og si fra om vi har truffet riktig på denne balansen, sier han.

– Ikke bygget for en krigssituasjon

– Er kraftsystemet for sårbart slik det er i dag?

– Kraftsystemet vårt er ikke bygget for en krigssituasjon som det vi for eksempel ser i Ukraina. Skulle vi ha beskyttet oss mot det, så måtte vi ha bygget anleggene i fjell, og hatt mye mer luftvern. Det har vi i Norge valgt å ikke gjøre, sier NVE-sjefen.

– Det ville også ha kostet samfunnet mye mer. Men selv om vi er eksponert for slike potensielle situasjoner, så betyr det ikke at alt skal være åpent. Vi må beskytte det vi kan og bør beskytte, sier han.

Ifølge NVE-sjefen har Norge en fordel ved at kraftproduksjonen er spredt på svært mange ulike anlegg over hele landet.

– Det betyr at selv om ett eller flere anlegg skulle bli slått ut, så vil systemet fortsatt fungere. Dette er en forskjell fra andre land som gjerne har færre, store, sentraliserte produksjonsanlegg, som kull-, kjernekraft- eller gasskraftverk, sier Lund.