Stråler i rampelyset

4 months ago 63

WASHINGTON (VG): Begeistringen og håpet har ikke vært større blant demokratene siden Obamas valgkamp i 2008. Men Kamala Harris har adskillig kortere tid på seg til å overbevise de viktigste velgerne.

Anders Giæver

Jobbet i VG siden 2000. Tidligere kommentator og USA-korrespondent (2008-11). Programleder i podkasten Giæver og gjengen.

onsdag 24. juli kl. 05:03

Kamala Harris stråler på scenen. Etter tre og et halvt år i skyggenes dal, mange skritt bak president Joe Biden, er hun plutselig hentet frem i første rekke— til et jubelbrøl.

Under sitt første folkemøte i Milwaukee i går kveld norsk tid riktig kroet hun seg i applausen. Hun ser ut som om hun nesten ikke forstår hva det er som har skjedd selv.

Det er som om demokratenes presidentkampanje har fylt lungene med ren fjellluft etter at den har ligget på respirator den siste måneden. Den tidligere ganske upopulære og forholdsvis usynlige visepresidenten har skapt den rene messianske stemningen i partiet.

En etter en av de potensielle utfordrerne hennes stiller seg bak hennes kandidatur. I det liberale USA er det nå en optimisme de ikke har kjent på siden Obamas første valgkamp i 2008.

«Kjedelig er bra» var parolen da Joe Biden ble valgt for snart år siden. USA var utslitt etter fire år med Trump og et år med covid. En eldre, bestefaderlig statsmann som drev valgkamp fra karantene-hjemmet sitt i Delaware var som en beroligende pille på det politiske klimaet.

Men det er grenser for hvor lenge man kan være fornøyd med å kjede seg. Særlig når bestefars helse stadig skranter og han nekter å innse at han ikke er egnet som sjåfør lenger.

Republikanernes fest av et landsmøte forrige uke ga demokratene en seriøs dose FOMO. Det virket som en umulig oppgave å møte denne offensive gjengen med et krav om fire nye år med kjedsomhet og søvngjengeri.

Så i denne situasjonen er det man gjenoppdager Kamala Harris. Og når hun plutselig stepper inn og overtar, er hun som en åpenbaring. I løpet av et døgn hadde hun samlet inn 100.000.000 dollar til valgkampen og 30.000 frivillige har meldt seg for å drive valgkamp.

Jeg dekket valgkampen for Obama i 2008 som korrespondent for VG, og jeg kjenner godt igjen entusiasmen og forhåpningene. Men det er også store forskjeller.

Obama hadde bygget seg opp gjennom fire år, fra landsmøtetalen i 2004 og gjennom lang og utmattende nominasjonskamp mot Hillary Clinton. Han var testet og trent. «Fired up, ready to go!», som publikum ropte på folkemøtene.

Kamala Harris har også fått god fyr på kampanjen sin og er klar til å kaste seg ut i det. Men jubelstemningen fra støttespillerne er langt fra nok til å vinne.

For selv om hun kan virke som en frelser for de som var forberedte på å stemme Biden av ren pliktfølelse, er hun utestet blant de velgerne som til syvende og sist avgjør dette valget i november: De partiløse sentrumsvelgerne i de viktige vippestatene.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article