Straff som virker

<-HADIA TAJIK

Justispolitisk talsperson, Arbeiderpartiet

Den siste tiden har vi sett Fremskrittspartiet etterlyse en senkning av den kriminelle lavalderen. Det har de ment lenge, uavhengig av kriminalitetsbildet.

Mens Høyre har fremmet forslag om å sette barn under 15 år i såkalte «forvaringsinstitusjoner», som vil ha en låst dør og være for barn som har begått gjentatt kriminalitet, altså barnefengsel.

Men reaksjonsformene barn og ungdom møtes med, bør være kunnskapsbaserte – og tilpasset alderen.

Det finnes absolutt ingen forskning som tilsier at mer bruk av fengsel overfor en 10-, 11- eller 12-åring fører til mindre kriminalitet.

Forslaget til Høyre vil dessuten i realiteten bety at barn risikerer å bli satt i et barnefengsel og få straff, helt uten etterforskning, rettssak, advokat, kontradiksjon eller dom. Det er hverken bra for rettssikkerheten eller for rehabiliteringen til disse barna.

Det er heller ikke bra for vår trygghet, fordi disse barna har et langt liv foran seg også utenfor de stengte dører.

Rehabilitering, en ny vei i livet, handler ikke bare om det barnet eller den ungdommen det gjelder. Det handler om forebygging av ny kriminalitet, som kan ramme deg og meg. Det er derfor det er så viktig at tiltakene som iverksettes virker, ikke bare fremstår strenge.

For alle praktiske formål innebærer dette forslaget også å fjerne den kriminelle lavalderen i Norge, helt uten et faktabasert grunnlag.

Hør mer i podkasten Giæver og gjengen:

Les også: Den harde linjen er ikke nok

Når det gjelder forslaget om bruk av fotlenke er det litt annerledes: Fotlenke regnes ikke bare som en straffereaksjon, i dag brukes det også til erstatning for varetektsfengsling – altså før dom.

Det kan virke besnærende å gi barn på 10-12 år fotlenke slik at de holder seg hjemme, heller enn å henge med dårlige venner og begå lovbrudd.

Men hvilket hjem er det man ber dem bli værende i?

Oslopolitiet har fulgt 71 unge med gjengtilknytning tett over to år. Én tredjedel av dem har selv blitt utsatt for vold hjemme.

Undersøkelser av innsatte i norske fengsler gir også en indikasjon på hva slags hjemmeforhold lovbrytere har: Over 30 prosent oppgir at det hjemme var «krangel, slåssing og vold». 40 prosent sier de selv opplevde mishandling i oppveksten. At foreldre hadde rusproblemer eller hadde vært fengslet selv var også vanlig.

Det høres ikke ut som en spesielt god idé å innføre fotlenke for barn fra slike hjem, for at de skal være enda mer hjemme.

Da er det mer fornuftig å gjøre det mulig for dem å bryte det negative mønsteret de er inne i ved at de danner sunne relasjoner til trygge voksenpersoner som stiller krav til dem. Det er derfor vi har et barnevern i Norge.

Det er også derfor Arbeiderpartiet har foreslått å fotfølge unge gjengangere under den kriminelle lavalder.

Inspirert av et tilsvarende tiltak i Nørrebro i København, som har gitt gode resultater, vil vi fjerne taushetsplikt mellom politi, barnevern, skole og kommune når unge har begått kriminalitet, slik at de kan snakke fritt om barna det handler om.

De skal etablere fagteam med voksne som har ansvar for navngitte barn.

Barna skal bli stilt krav til, og få fylt opp dagene sine med organiserte fritidsaktiviteter som holder dem borte fra gata og gjengene. Forskere ved Aarhus Universitet har også sett på dette.

De liker det de ser. Sunne nettverk er en vei ut av kriminalitet.

I Oslo har flere bydeler tilbud som kan ligne på det danske eksempelet. Alna har for eksempel tilbudet «unge gjengangere», som startet i 2019, der barn mellom 12 og 15 år med fire straffbare forhold følges opp tett av barnevern, politi, miljøkontakt og skole.

Per i dag makter de bare å følge opp fire barn av gangen. Behovet er større.

Slike tilbud burde får bedre finansiering, og mer avklarte juridiske rammer, gjennom endrede taushetspliktregler.

Det er underlig å på den ene siden se nyhetssaker om at barnevernet mangler akuttplasser for unge lovbrytere som ikke bør bo hjemme, og på den andre se politikere fra høyresiden kappes om å opprette barnefengsel og fotlenke for barn.

Hva med å foreslå en bedre finansiering av tilbudet som allerede finnes for målgruppen? Oslo, for eksempel, har ifølge NRK bare 11 akuttplasser i barnevernet.

Da kan det fort bli fullt. I fjor skjedde det 28 ganger. De andre store byene i Norge har tilsvarende problemer.

Når det gjelder ungdom over 15 år, kan de stilles rettslig til ansvar for det de har gjort, og Arbeiderpartiet har sammen med et enstemmig Storting sørget for at oppholdsforbud, meldeplikt og ubetinget fengsel lettere kan brukes i disse sakene.

Men å innføre de samme konsekvensene for dem under 15 år, uten å gi dem de samme rettighetene som kontradiksjon, rettssak og advokat gir, fremstår både prinsippløst og virkningsløst.

Hvor forbanna ville ikke du vært selv, hvis du opplevde å bli behandlet sånn? I hvilken verden fører det til mindre mistillit, avmaktsfølelse, raseri og hevnlyst?

Vi vet mye om hva som virker for å få ned barne- og ungdomskriminaliteten. Men det trengs penger og langsiktig systematisk innsats.

Det trengs også noen politiske avklaringer, som for eksempel etablering av et hurtigspor i domstolen for ungdom, og fjerning av regler for taushetsplikt mellom offentlige etater knyttet til ungdom under kriminell lavalder, slik Arbeiderpartiet jobber for.

Fremover må reaksjonene barn- og ungdom som begår lovbrudd møter være raske, tydelige og rehabiliterende. Ikke bare tøffe på papiret.