Stortinget ber regjeringen om full reversering av Høyesteretts foreldelsesdom

Det sentrale spørsmålet i saken Høyesterett behandlet i fjor, sprang ut av ordlyden i foreldelsesloven § 9. Den sier at et erstatningskrav foreldes tre år etter at skadelidte fikk «nødvendig kunnskap» om tapet.

Bakteppet var en skatteklagesak. To eiendomsinvestorer fikk et skattevedtak mot seg, som de påklagde. Først to og et halvt år senere var Skatteklagenemnda ferdig med å behandle klagen. Investorene fikk da fullt medhold.

Tapte kravet

Spørsmålet er da: Begynte foreldelsfristen å løpe da det opprinnelige vedtaket ble fattet? Eller hadde de skadelidte «nødvendig kunnskap» først da nemnda var ferdig med klagebehandlingen?

Les: Staten vant prinsippsak om foreldelse: – Dette er nok ukjent for mange advokater

Høyesterett landet på at fristen begynte å løpe allerede fra det opprinnelige vedtaket. Da nemnda var ferdig, var det med andre ord bare et halvt år igjen av foreldelsesfristen. Denne fristen overholdt ikke klagerne. Dermed gikk hele kravet, som de selv mente var på 80 millioner kroner, tapt.

Dersom klagebehandlingen av en sak tar mer enn tre år, vil med andre ord kravet være foreldet før saken er endelig avgjort, om ikke skadelidte tar fristavbrytende skritt underveis, vel å merke.

Vil endre loven 

Denne rettstilstanden vil Stortinget nå ha endret. Tre representanter fra FrP, Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen og Hans Andreas Limi, fremmet i vinter et privat lovforslag. I begrunnelsen skrev de:

«Slik forslagsstillerne ser det, innebærer lovgivningen på dette punkt en urimelig forskjellsbehandling i favør av den offentlige part. Den private part risikerer at krav går tapt som følge av foreldelse, før saken er endelig avgjort og parten dermed vet hvilke konsekvenser det endelige vedtaket medfører. Videre fremstår det også som et pussig incentiv for den offentlige forvaltning at dersom samlet saksbehandling av en forvaltningssak blir lang, så kan en konsekvens av tidsforløpet være at den private parts erstatningskrav bli foreldet før endelig vedtak foreligger.»

Justiskomitéen på Stortinget har nå behandlet saken, og er helt enig. Det enstemmige vedtaket i komitéen er:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå lovendringer for å sikre at foreldelsesfristen ikke begynner å løpe så lenge et krav er gjenstand for klagebehandling i forvaltningen eller gjenstand for klagebehandling hos privat motpart.»

– Det er gledelig at lovgiver ser urimeligheten i foreldelsesreglene slik de er tolket av flertallet i HR-2023-877-A, sier advokat Henning Rosenlund Wahlen fra Selmer, som representerte de to investorene i høyesterettssaken.

– Hvor mange ofre for denne praksisen som finnes vet vi ikke, men forhåpentligvis tas det nå grep for å rette opp uretten overfor de som har erstatningskrav, som er gått tapt på grunn av forvaltningens praksis frem til nå, og ikke bare fremtidige krav, sier Wahlen.

– En felle

En annen som har engasjert seg i konsekvensene fra dommen, er Jørgen Vangsnes i Wikborg Rein. I en kommentar på Rett24 rettet han en direkte oppfordring til lovgiver om å plukke opp ballen.

– Høyesteretts tolkning av foreldelsesreglene blir fort en felle. Så lenge klagen behandles i forvaltningen tenker jo både parten og forvaltningen at saken fortsatt pågår, og at det ikke skal være behov for å avbryte noen foreldelse. Dette forslaget bør det derfor være kurant å banke gjennom, sier Vangsnes.

Hvor høyt opp på regjeringens prioriteringsliste dette stortingsvedtaket, som er fremmet av FrPere, kommer til å havne, er et spørsmål som gjenstår.