Støre kan puste litt lettere

Hadde politikken vært som oppkjøringa til et fotball-EM, ville det nå vært nesten uavgjort mellom det røde og det blå laget.

Det har vært store sprik og mye turbulens på målingene denne våren. Særlig oppsikt har det vakt at Høyre, Ap og Frp har sett ut til å kunne bli jevnstore.

Derfor har spenningen vært usedvanlig stor før sesongens siste meningsmåling som Norstat har utført for Aftenposten og NRK.

Før vi skal dypdykke mer inn i det som skjer på den politiske banen, kan vi dvele ved noen hovedoverskrifter:

• Det er fortsatt borgerlig ledelse (med KrF under sperregrensa), men Støre-laget drar innpå.
• Høyre er med 25 prosent fortsatt landets største parti, men avstanden ned til Ap er ikke lenger behagelig for Team Solberg.
• Arbeiderpartiet gjør et etterlengtet byks, og får 22 prosent.
• Med 16,8 prosent er dette et hvileskjær for Frp som stort sett har steget på målingene.

Alle endringer er innenfor feilmargin, bortsett fra KrFs tilbakegang.

Støre glimter til

Det mest iøynefallende er Arbeiderpartiets stigende formkurve. Det kan skyldes flere ting.

For det første så har Ap beveget seg over på motpartens banehalvdel.

Den politiske kursen er lagt til høyre, for eksempel når det gjelder næringspolitikk, helse og arbeidsliv.

Dessuten er partiet blitt mer opptatt av å stille krav og være tøffere, for eksempel i skole- og kriminalitetspolitikken.

For det andre har Støre toppet laget i regjering, og mannskapet hans har fått opp tempoet.

Nå leveres det utspill og saker på løpende bånd. Ap i regjering framstår mer handlekraftig.

For det tredje har regjeringa sluttet å score selvmål og snuble i egne bein.

I alle fall kontinuerlig. Det gjøres rett og slett færre tabber, og Ap i regjering framstår også mer kompetent.

Alt i alt har Ap en god sesongavslutning, men dette er bare en enkeltmåling.

Partiet har slitt med å etablere seg over 20 prosent, og selv om de har glimtet til på enkeltmålinger før så har det gjerne vært et skritt fram og ett tilbake.

Dalende stjerne?

Selv om Høyre ikke synker som en stein, så går de sommeren i møte med en fallende formkurve.

Erna Solberg er ikke lenger en like åpenbar favoritt til å bli statsminister i 2025.

Det kan selvsagt skyldes at Høyre blir mer presset på defensiven - både av mer høyrevridd retorikk fra Ap og et Frp som har kommet som et skudd fra sidelinja.

Mange har etterlyst hvor Høyre har gjort av spissen sin.

Erna Solberg har vært mer fraværende enn vi er vant til, og Høyre har i stor grad latt reservebenken på Stortinget spille.

Kritikere både i og utenfor mener Høyre har vært defensive, og etterlyser et mer sultent og gjenkjennelig Høyre.

Nå har Erna Solberg ord på seg for å ha spillestil som en tysk maskin, men onde tunger vil hevde at det burde vært blåst for passivt spill.

Ikke minst har mange ment at de har overlatt hele høyre banehalvdel til Frp.

Samtidig har nok Høyre ventet på dette fallet når de andre partiene fikk opp tempoet, og vil selv kalle det en normalisering.

Og trøster seg med at det er bedre at de får det gule kortet fra velgerne nå, enn om det skulle komme i oppkjøringa til valget.

Banens beste

Frp har vært vinneren på målingene dette semesteret, og har pustet både Ap og Høyre i nakken på enkeltmålinger.

Sylvi Listhaug har funnet formen som lagkaptein, og partiet har nå en helt annen selvtillit i spillet sitt.

Samtidig har de litt flaks. Mange av de politiske sakene som er i vinden, som lov og orden, disiplin i skolen og skepsis til dyr klimapolitikk, ligger helt på deres målstrek.

Og det vet av erfaring at når man er full av selvtillit, er det faretruende lett å drible seg bort.

Underliggende svakheter i spillet

Men djevelen ligger som regel i detaljene. Det er noen interessante trendbrudd på denne målingen:

• Ap har nesten halvert lekkasjen av velgere til Høyre og Frp. De har økt lojaliteten noe, og flere frafalne Ap-velgere har kommet ned fra gjerdet.
• Høyre har hatt lojalitet på Nord-Korea-nivå, men nå er den mer normal. Dessuten mister Høyre mange velgere til Frp.

Obos-ligaen for de grønnkledde?

Senterpartiet får rekordlave 4,5 prosent, og blir her ydmyket av både Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

De får svært lite uttelling av å styre både finans, forsvar og justis, tre politikkområder som er prioritert av både velgerne og regjeringa.

Senterpartiet blør velgere til Høyre og Frp i like stort monn som skottene slipper inn mål i fotball-EM.

Det er den viktigste årsaken til at det på denne målinga er et knapt borgerlig overtak.

Senterpartiet har gått fra å vinne valget for Støre, til å bli rødgrønn sides svakeste kort.

Best uten ball

Men det er ikke bare hos storfavorittene det skjer ting. Selv om det er enkeltresultatet som må tolkes med stor varsomhet, vil nok følgende markeres i partiene:

• Venstre-laget er ikke til å kjenne igjen. De har ikke bare stabilisert seg på et høyt nivå (6,5 prosent) med komfortabel avstand til sperregrensa. Det er også ro og harmoni i laget.
• KrF lever farlig. Etter å ha vist tegn til stigende formkurve, når de her et bunnivå med 2,8 prosent. Med nyhetene om at både Kjell Ingolf Ropstad og Dag Inge Ulstein forlater politikken, må partiet fornye spillerstallen sin totalt.
• Miljøpartiet De Grønne gjør en sjelden visitt over sperregrensa med 4,7 prosent. At de til og med slo den grønne erkefienden Sp på denne målinga, gjør nok godt for selvtilliten.

Men som man sier. Målinger er målinger og cup er cup. Uansett så er det store forspranget som Erna Solberg og Høyre har hatt på målingene, forvitret.

Det er langt jevnere mellom blokkene enn man skulle tro, og særlig rødgrønn side har mange ekstra kort på hånden.

Det er ingen grunn til å tro at neste års valg er avgjort før siste minutt er spilt. I verste fall vil valget avgjøres med videodømming på sperregrensa.

Og da er det heldigvis velgerne, og ikke de politiske kommentatorene, som er overdommere.