Storbritannias stenger det siste kullkraftverket

6 days ago 22


Nedleggelsen av kullkraftverket i Ratcliffe-on-Soar i Nottinghamshire hylles av både fagforeninger, miljøbevegelsen og regjeringen.

– Kullet var ryggraden Storbritannias energisystemer i over hundre år. Nå er dets plass i historiebøkene, sier Tony Bosworth i miljøorganisasjonen Frieds of the Earth til nyhetsbyrået AFP.

Målet er at all energi i landet skal komme fra fornybare kilder innen 2030, og flere britiske medier skriver at overgangen til lavkarbonsamfunnet har nådd en milepæl ved denne nedleggelsen.

Den britiske energiministeren Michael Shanks sier nedleggelsen markerer slutten på en æra og at kullarbeidere kan være stolte over arbeidet de har gjort i over 140 år.

Nærmere 1,2 millioner mennesker jobbet i britiske kullkraftverk i toppårene på 1920-tallet.

– Vi som en nasjon skylder flere generasjoner av briter en enorm takk. Kullets tid er kanskje over, men en ny tid med gode jobber i energisektoren er så vidt begynt, sier Shanks.

Kullgruvearbeider på sitt siste skift, før en gruve i Yorkshire ble stengt i 2015.

En kullgruvearbeider på sitt siste skift, før en gruve i Yorkshire ble stengt i 2015.

Foto: JOHN GILES / Afp

Historisk industri

Etterspørselen etter kull gikk rett til værs på 1700-tallet i takt med befolkningsøkningen.

Men først i 1882 i London ble verdens første offentlige kullkraftverk åpnet.

Det ble startet av Thomas Edison's Edison Electric Light Station og produserte elektrisitet til rundt 1.000 gatelys i byen.

Kraftverket ble svært viktig for den industrielle revolusjonen og det moderne Storbritannia.

På begynnelsen av 1900-tallet kom nesten 100 prosent av landets elektrisitet fra kull.

Denne dominansen varte helt til 1990, da omtrent 80 prosent kom fra kull.

Så begynte kullindustrien å falle dramatisk. Gass var i ferd med å utkonkurrere kull, og kullindustrien fikk etter hvert fikk stempel som en miljø- og klimaversting.

Kullkraftverkene slapp ut dobbelt så mye av klimagassen CO₂ som nyere gasskraftverk, skriver The Guardian.

Demonstrasjon mot kullkraftverket i Ratcliffe i 2009 for å få stengt kraftverket av klimahensyn.

Demonstrasjon ved kullkraftverket Ratcliffe i 2009 med krav om at kraftverket måtte stenge av klimahensyn.

Foto: DARREN STAPLES / REUTERS

Miljøbevegelsen demonstrerte utenfor flere kullkraftverk og krevde at de måtte stenges.

Den britiske regjeringa vedtok så i 2008 å kutte utslippene av klimagasser med 80 prosent innen 2050. Noen år seinere kom nye avgifter på utslipp av klimagasser.

De neste ti årene stengte flere av landets største kullkraftverk dørene, og i 2012 hadde andelen elektrisitet fra kull falt til 39 prosent.

Så kom dødsstøtet rett før FNs klimatoppmøtet i Glasgow i 2022, da den britiske regjeringa vedtok å fase ut kullkraft innen 2024.

Et år etter vedtaket hadde andelen elektrisitet falt til 1 prosent, ifølge tall fra det britiske elektrisitet- og gasselskapet National Grid, skriver NTB.

Les også:

– En utrolig prestasjon

Storbritannia er det første av de rike landene i G7-gruppen som blir helt uavhengig av forurensende kull.

– Storbritannia har blitt et eksempel som resten av verden må følge, sier Doug Parr, politisk direktør i Greenpeace i Storbritannia til nyhetsbyrået AFP.

Italia har planer om å fase ut kullindustrien neste år, Frankrike i 2027 og Tyskland i 2038.

De 170 gjenværende ansatte ved Ratcliffe-on-Soar blir værende for å bidra til den to år lange avviklingsprosessen ved kullkraftverket, ifølge den tyske eieren Uniper.

Hus med solcellepanel og vindmølle bak.

Over halvparten av Storbritannias elektrisitet kommer i dag fra fornybare kilder som vind- og solenergi.

Foto: ANDREW BOYERS / Reuters

Over halvparten av Storbritannias elektrisitet kommer i dag fra fornybare kilder som vind- og solenergi. Resten kommer fra naturgass og kjernekraft.

– For ti år siden utgjorde kull en tredjedel av elektrisiteten vår, sier Dhara Vyas, viseadministrerende direktør i handelsorganet Energy UK.

– Å komme hit etter kun et tiår, der kull har blitt erstattet av rene energikilder, er en utrolig prestasjon, tilføyer hun.

– Mens vi sikter oss inn på nye ambisiøse mål i energiomstillingen, er det verdt å huske at få den gang trodde en slik endring i et slikt tempo ville være mulig, sier Vyas.

Publisert 30.09.2024, kl. 16.53

Read Entire Article