Torsdag er det valg i Storbritannia. Det kan ende med et valgskred der Labour feier de konservative av banen.
torsdag 4. juli kl. 07:13Kortversjonen
- I dag er det valg i Storbritannia, som kan ende med et valgskred der Labour-partiet feier de konservative av banen.
- Etter fem år med brexit, pandemi, statsministerbytter og levekostnadskrise skal britene bestemme kursen videre.
- Statsminister Rishi Sunak risikerer et historisk nederlag, og Labour-leder Keir Starmer kan bli Storbritannias neste statsminister.
- Labour har lovet økonomisk ansvarlighet, mens misnøyen med de konservative stikker dypt på grunn av flere negative faktorer.
Etter fem år med brexit, pandemi, statsministerbytter og levekostnadskrise skal britene bestemme kursen videre.
Alt tyder på at det blir en overveldende seier for Labour-partiet, viser meningsmålinger den siste tiden. Da vil 14 år med konservativt styre være over.
Statsminister Rishi Sunak, lederen for de konservative, ser ut til å gå mot et historisk nederlag, og kan til og med risikere å miste sitt eget sete i parlamentet.
På den andre siden av det politiske spekteret står Labour-leder Keir Starmer, en menneskerettighetsadvokat og tidligere toppanklager, som nå ser ut til å kunne ta over som Storbritannias neste statsminister, skriver NPR.
Ellers i Europa opplever flere land en høyrebølge, som i Frankrike hvor Marine Le Pens parti nylig vant første runde i de lovgivende valgene. Storbritannia ser ut til å gå i motsatt retning.
Les også: Nederlag for Macron i første valgrunde – Nasjonal samling suverent størst i Frankrike
I tillegg til at velgere i hopetall går mot venstre, presses Sunak også fra høyresiden. Høyrepopulist, urokråke og tidligere brexit-general Nigel Farage lokker misfornøyde konservative velgere til sitt parti Reform UK med et budskap om «britiske verdier», innvandringskutt og skepsis til Europa, skriver NTB.
Labour-partiet, som har posisjonert seg i sentrum under Starmers ledelse, har lovet å bringe økonomisk ansvarlighet tilbake til britisk politikk, en egenskap som ofte forbindes med de konservative.
Misnøyen med De konservative stikker dypt og skyldes en rekke negative faktorer. De kom til makten kort tid etter den globale finanskrisen og måtte håndtere etterspillet etter den, med økende gjeld og økonomiske innstramminger.
Under pandemien festet regjeringen, mens folket måtte holde seg hjemme og unngå kontakt med andre. Mange er også skuffet over resultatet av EU-utmeldingen for snart fem år siden. Og i kjølvannet av Ukraina-krigen har regjeringen ikke klart å få kontroll over inflasjonen.
Sunak og hans folk får krass kritikk for galopperende levekostnader, krise i det offentlige helsevesenet, migranter som kommer i skrøpelige farkoster over Den engelske kanalen – og planer om å sende asylsøkere til Rwanda – togtrøbbel og kloakk som forurenser elver og strender.
Storbritannia har også merket økende spenninger knyttet til ettervirkningene av Brexit. Det har bidratt til at økonomiske spørsmål, inkludert stigende levekostnader, innvandring, helse og boligpriser dominerer velgernes bekymringer.