Nato-sjef Jens Stoltenberg sier at Ukraina vil trenge mer utstyr for å starte en snarlig offensiv mot de russiske styrkene. Nå skal Nato hjelpe Ukraina til å bygge seg opp over tid.
rapporterer fra Washington fredag 12. juli kl. 14:41Kortversjonen
- Nato-sjef Jens Stoltenberg sier at Ukraina trenger mer utstyr for en snarlig offensiv mot Russland.
- Nato har lansert en støttepakke for Ukraina med mål om å holde frontlinjen, gjennomføre dypere angrep og holde Svartehavet åpent.
- Nato-landene har forpliktet seg til 450 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina det neste året.
Kort tid etter at årets toppmøte for Nato-landenes regjeringssjefer er slutt i Washington, angir Stoltenberg tre umiddelbare mål for Natos nye støttepakke for Ukraina:
- Holde dagens frontlinje og hindre at de russiske styrkene vinner ytterligere terreng.
- Gjennomføre angrep dypt bak fiendens linjer
- Holde Svartehavet åpent for import og eksport til Ukrainas havner.
Når og om det kommer en ny ukrainsk offensiv i nær fremtid, vil ikke Stoltenberg uttale seg om:
– Jeg vil være varsom med å gå inn på hvordan Ukraina sammen med oss planlegger militære operasjoner, sier han.
Forsvarer Ukrainas rett
På et møte med nordiske journalister i Washington natt til fredag, bekrefter Stoltenberg at appellen fra Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj om å fjerne alle restriksjoner mot å ta mål inne i Russland, ble et stort tema inne på toppmøtets Ukraina-del.
– Crazy, sa Zelenskyj om restriksjonene som han mener hindret Ukraina fra å ramme basene som ble brukt til å bombe et barnesykehus i Kyiv tidligere denne uken.
– Det er riktig at noen Nato-land har restriksjoner, men mange har løsnet på eller fjernet restriksjonene, sier Stoltenberg.
Men forsvarer Ukrainas rett til å ramme militære mål i Russland;
– Dette er en angrepskrig som Russland har iverksatt mot en nabo, Ukraina. Det er brudd på folkeretten. I henhold til folkeretten er selvforsvar tillatt. Og det omfatter også retten til å slå til mot legitime militære mål til angriperen Russland, Det er det ingen tvil om, legger han til.
– Hva er argumentene imot å tillate angrep mot Russland fra landene som ikke åpner for det?
– Jeg skal være varsom med å snakke på vegne av de landene. De kan uttale seg selv Dette er nasjonale beslutninger som hvert enkelt land tar selv. og noen ønsker ikke offentlig oppmerksomhet på det. Men det har blitt lettere fordi noen land åpner for det, sier han.
Les også: Blinken bekrefter: Ukraina har fått lov til å bruke amerikanske våpen på russisk territorium
Hindre nye pauser
Det neste året har Nato-landene forpliktet seg til å yte militær støtte til Ukraina for 40 milliarder euro – 450 milliarder norske kroner. Det er en del av en ny Ukraina-pakke som toppmøtet vedtok onsdag kveld.
Stoltenberg sier at pakken skal sikre mer forutsigbarhet for Ukraina. Det skal hindre pauser i hjelpen, noe som skjedde fordi republikanerne i USA nølte i mange måneder før deres nye støttepakke ble vedtatt i Kongressen.
– Vi skal få på plass en ny struktur når Nato skal koordinere militær støtte. Når vi nå er enige om byrdefordelingen, vil Nato kunne følge opp overfor hvert enkelt land, at de gjør det de har lovet å gjøre.
Taus om Biden-tabben
Kort tid før pressemøtet hadde USAs president Joe Biden ved en glipp introdusert president Zelenskyj som «president Putin» – men rettet det raskt opp.
Stoltenberg, som var til stede da glippen skjedde, vil ikke kommentere episoden:
– Jeg ønsker ikke å bli en del av en pågående diskusjon i USA, sier Stoltenberg.