Staten utset krav til «miljøsvin»: – Ein skandale

Ukjent

Cathrine Gjertsen, Norled

Noreg har kompetansen og teknologien til å bygge nye fartøy og bygge om fartøy til låg- og nullutslepp. Derfor er det svært overraskande at regjeringa no droppar kravet om lågutslepp for hurtigbåtar.

silje katrine robinson / Corvus Energy

Fredrik Witte, administrerande direktør i Corvus Energy

Vi er skuffa over at regjeringa enda ein gong snur i klimapolitikken utan god grunn. Norsk teknologi er klar, men utan klimapolitikk stoppar utviklinga, og Noreg sakkar akterut. Regjeringa må handle nå for å sikre oppskalering og bevare Noregs posisjon innan grøn skipsfart, om ho ikkje allereie er tapt.

Eli Bjelland

Ada Jakobsen, direktør i Maritime Cleantech

Fleire teknologiar er klare for bruk. Nullutsleppskravet som var varsla skulle gi nødvendig fart på marknaden. Utan kravet mistar vi konkurransekraft og eksportmoglegheiter, og vi får ikkje kutta utsleppa som trengst. Dei som har satsa blir taparane. Det er verken god klima- eller industripolitikk.

Eivind Senneset

Kirsten Øystese, Norsk klimastifting

I 2021 vedtok Stortinget at utsleppa frå sjøfart og fiske skal halverast innan 2030. Dette målet er vi ikkje i nærleiken av å nå. Noregs klimagassutslepp frå sjøfart og fiske auka frå 3,2 millionar tonn i 2005 til 3,8 millionar tonn i 2022. Regjeringa burde derfor lagt fram forsterka politikk for raskare grønt skifte til sjøs. I staden gjer dei det motsette. Det er skuffande og overraskande.

NRK

Elise Caspersen, Zero

Omstilling av ferjer har vore ei norsk suksesshistorie, som fylkeskommunar og næringsliv er klare for å ta vidare til nye samband. Dessverre trykker regjeringa på bremsen, heller enn gassen. Kravet til ferjer burde hatt færre unntaksmoglegheiter, og det må komme eit krav til hurtigbåtar. Så får ein heller, i ein overgangsperiode, diskutere unntak for dei mest krevjande hurtigbåtsambanda.

NCE Maritime CleanTech / Marius Knutsen

Hege Økland, dagleg leiar i Hy2gen

Vi høyrer stadig at det er vanskeleg å stille krav til nullutslepp fordi hydrogen eller ammoniakk ikkje er tilgjengeleg. Dette blir ein sjølvoppfyllande profeti når regjeringa ikkje vil stå ved politiske målsettingar. Vi står klare til å levera utsleppsfritt drivstoff når etterspørselen er der. Denne marknaden kjem om regjeringa stiller krav til nullutslepp i offentlege innkjøp.

NRK

Fride Solbakken, konstituert leiar i Maritimt Forum

Krav om nullutslepp av klimagassar på ferjer og hurtigbåtar vil vere eit viktig steg på vegen for å få fortgang i det grøne skiftet. Vi meiner at i dei tilfella der det er for krevjande med nullutslepp – både teknologisk og økonomisk, kan ein gi unntak for krava om nullutslepp, men likevel stille krav om hybridløysingar eller andre metodar for å redusere utsleppa mest mogleg.

Tale Hauso

Marthe Hammer, SV

Hurtigbåten får fortsette å vere ein klimaversting i mange år framover, takka vere treneringa, utsettinga og manglande viljen til regjeringa til å bidra til å omstillinga til kysten og at Noreg kuttar eigne utslepp. Dei siste fem åra har nullutsleppsrevolusjonen til sjøs stoppa fullstendig opp, og med det titusentalets (mest sannsynleg 100 000 tals) tonn manglande CO2-kutt.

Fredrik Johan Helland

André Høyset, driftsdirektør i Fjord1 AS

Det er svært uheldig at krav om nullutslepp i hurtigbåtkontraktar blir fjerna. Det har vore signalisert over fleire år at kravet vil komme i 2025, og næringa har førebudd seg på det, og er klar. Fleire null- og lågutsleppskontraktar er inngått, og vil bli leverte i løpet av 2025. Det er altså ei godt førebudd næring som er klar til å signifikant redusere klimautsleppa.

Arne Stubhaug / NRK

Tor Øyvin Aa, dagleg leiar i Brødrene Aa

Problemet er dei lange rutene, som Bergen – Selje, Bergen – Flåm og NEX-rutene i Norland. På desse rutene kan det stillast krav om gradvis reduksjon til nullutslepp ved at ein startar med ei hybridisering, med batteri og MGO, inntil teknologien er tilgjengeleg. Det er fullt mogleg å gå Bergen – Selje i 32 knop på batteri, men det krev store fartøy og store batteripakkar som blir altfor kostbart.

NRK

Michal Forland, direktør i Bergen hamn

Nullutslepp for hurtigbåtar er innan rekkevidde teknologisk, og vil vere avgjerande for å redusere utsleppa i fjordane våre. Bergen hamn er klar til å opprette den infrastrukturen som er nødvendig på landssida for å få gjennomført omstillinga innanfor hurtigbåtnæringa, men her har også prosessen vår delvis stansa opp grunna avlysing og uklarleik rundt oppstart av dei nye anbodskrava.

Agnieszka Iwanska / Agnieszka Iwanska / NRK

Bent Martini, administrerande direktør i Havila Kystruten

Regjeringa har tidlegare uttalt at dei ønsker å ta leiarskap for miljøet. I praksis viser dei ingen vilje eller evne til å levere på dette. Vi er eit lite selskap som har investert store midlar for å møte varsla krav, men endar opp med å bli straffa. Eit samla Storting har stått bak ambisjonane, og det er skuffande at regjeringa ikkje bruker den samla krafta for å sette strengare miljøkrav.

NRK

Magnus S. Eide, leiar av Grønt Skipsfartsprogram

Budsjettforslaget frå regjeringa er svært skuffande. Krav til hurtigbåtar må nå komme på plass. Det same må dei lova krava til offshoreskip. Næringa er klar til å levere – men treng føreseielegheit! Når det heller ikkje er substansiell framdrift knytt til forhandlingane om klimapartnarskapsavtale kan det verke som regjeringa har gitt opp målet om å halvere utsleppet frå skipsfarten innan 2030.

Ole Berg-Rusten / NTB

Sofie Marhaug, Raudt

Staten må ta meir av rekninga, og ikkje sende henne til fylka, som per i dag ikkje er rusta for denne ekstrakostnaden. Kombinasjonen av urealistiske målsettingar og for få midlar til gjennomføring er giftig for klimapolitikken.

NRK

Arild Hermstad, MDG

Utsleppsfrie ferjer og hurtigbåtar er nødvendig for å sikre norske kystsamfunn framtidsretta og trygg transport. For mange fylke er fossile utslepp frå ferjer og hurtigbåtar ei av dei største kjeldene til klimagassutslepp. Fleire fylke har vore klare i fleire år til å starte omlegginga, men på grunn av brotne løfte frå Hurdalsplattforma er vi sett fleire år tilbake.

NRK

Lars Haltbrekken, SV

Regjeringa sviktar i klimapolitikken rund baut. Dei kan ikkje ha fått med seg den alvorlege situasjonen verda står i.

Jorunn Hatling / NRK

Anja Bakken Riise, leiar i Framtiden i våre hender

Dette er nok eit løftebrot frå regjeringa. Det nasjonale klimamålet er jo regjeringa sitt eige mål – og ferjeløftet kunne hjelpt dei med å faktisk nå det målet. I staden for å gjennomføre kjente klimagrep, vel dei å kjøpe kvotar i staden. Det ser ut som kvotekjøp faktisk er plan A, ikkje plan B.

Ukjent

Bjørn K. Haugland, direktør i Skift

Når politikarane ikkje held ord, er det svært uheldig for verksemdene som har gått føre og investerte i nullutsleppsløysingar, og som deretter blir ståande utan konkurransefordelane, når krava sviktar. Det er skuffande at dette skjer igjen med hurtigbåtane. Vi treng politikarar som tar klimaomstillinga på alvor og står ved løfta sine slik at politikk, forsking og næringsliv går i same retning.

NRK

Pia Farstad von Hall, dagleg leiar i Biogass Noreg

Det er synd at ikkje fleire hurtigbåtar går på biogass. Det er ingen tekniske barrierar, båtane finst tilgjengelege i marknaden. Hurtigbåtar på biogass burde vere eit naturleg val i dagens marknad. Her er vi einige i at det står på viljen. Regjeringa må ta grep, og derfor trengst det eit biogassprogram for industrielle anlegg i Bionova for å auke produksjonen og med det auka klimakutt.

St1 Norway

Wilhelm Kiil Rød, samfunnskontakt i St1 Noreg

Politisk vingling gjer det vanskeleg å investere i energiomstillinga. Men det er ein konsekvens av måten vi fører klimapolitikk på. Vi har valt oss nokre «nullutsleppsløysingar» – det vi politisk har definert som nullutslepp – og prøver å dytte desse inn i utvalde sektorar. La aktørar langs heile verdikjeda konkurrere om å levere dei mest konkurransedyktige utsleppskutta, på elles like vilkår.