Venstre og SV mener staten må sikre at Equinors planer er i tråd med klimamålene. – Stoler blindt på det Equinor sier, sier Lars Haltbrekken (SV).
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Noen av de mindre eierne i Equinor er uenige med hovedeier staten om selskapets klimaplaner.
På årets generalforsamling i mai var KLP, Storebrand og Nordea Asset Management blant minoritetseierne som støttet et aksjonærforslaget aksjonærforslagEquinor-eierne Sarasin & Partners med flere sier i sitt forslag: «Det er tydelig for oss at Equinors forpliktelse til å støtte Paris-avtalen ikke understøttes av selskapets strategi eller investeringsplaner. Framfor alt er Equinors plan om å opprettholde stabil produksjon av fossil energi til 2035 og utvikle nye reserver som låser produksjonen utover 2050 ikke i samsvar verken med samfunnets krav om avkarbonisering, eller økonomien knyttet til fallende etterspørsel etter olje og gass.» om å skjerpe Equinors klimaplaner.
Staten stemte ned forslaget, og viser til at Equinor selv mener at selskapets planer er forenlige med målene i Parisavtalen.
– Det er åpenbart at de lar seg forlede av Equinors styre, og at de stoler blindt på det Equinor sier, sier Lars Haltbrekken (SV) til E24.
ForslagsstillerneForslagsstillerneForslagsstillerne var Sarasin & Partners LLP, Kapitalforeningen Sampension Invest, West Yorkshire Pension Fund og Achmea Investment Management mente at Equinors investeringsplaner ikke er i tråd med målet om å begrense global oppvarming til ned mot 1,5 grader.
– Det er åpenbart for alle som har satt seg litt inn i de klimautfordringene vi står overfor, at Equinors planer om ytterligere olje- og gassleting er en frontkollisjon med Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader, sier Haltbrekken.
Equinors styre anbefalte eierne å si nei til forslaget.
«Equinors energiomstillingsplan viser en forretningsmodell og strategi som er forenlig med en omstilling til en bærekraftig økonomi og med begrensning av global oppvarming til 1,5 grader, i tråd med Parisavtalen», skrev Equinor-styret før generalforsamlingen.
Equinors omstillingsplan handler blant annet om å øke investeringene i fornybar energi og kutte Equinors nettoutslipp fra felt selskapet selv driver med 50 prosent innen 2030.
Les også
Equinor lover stabil olje- og gassproduksjon
– Bør ikke være noen tvil
Stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V) mener staten må være en minst like stor pådriver overfor Equinor som de andre eierne når det gjelder å følge Parisavtalen og naturavtalen fra Montreal fra 2022.
– Staten kunne ha kommet med dette forslaget selv. Det bør ikke være noen tvil om hva staten ønsker med sitt eierskap i Equinor. Vi må forvente at staten har samme engasjement som andre eiere, sier Elvestuen.
E24 har spurt Nærings- og fiskeridepartementet om de har gjort en egen analyse av om Equinors planer er i tråd med Parisavtalen, men ikke fått svar.
– Siden det er reist tvil, så må de gå inn i Equinors planer og forsikre seg om at de er i tråd med Parisavtalen. Hvis ikke, må staten som eier være en pådriver for dette selv, sier Elvestuen.
– Beviselig feil
Haltbrekken mener at Equinors mål må gå lenger enn de gjør i dag. Han vil at selskapet skal ta ansvar også for utslippene ved forbrenningen av oljen og gassen de selger.
I utgangspunktet er dette et ansvar som hviler på de landene der forbrenningen skjer, men Haltbrekken mener at staten må pålegge Equinor å ta ansvar selv.
– De kan ikke fraskrive seg det og bare se på utslippene i selve produksjonen. Varene de selger gir store utslipp andre steder i verden, og det vet de selv. Det å si at planene om økt olje- og gassleting er i tråd med Parisavtalen er beviselig feil, sier han.
– Jeg har gitt opp å få Equinor-ledelsen til å skjønne det, legger han til.
– Hva med regjeringen?
– Der har jeg ikke gitt opp. Men regjeringen må begynne å gjøre egne vurderinger av dette. De sitter med et ansvar som går ut over Equinor. De burde gjort egne analyser av Equinors planer, sier SV-toppen.
– Fullt mulig
Det vakte oppsikt da Det internasjonale energibyrået (IEA) i 2021 la frem et scenario for hvordan verden kan nå netto nullutslipp innen 2050. Det trengs ingen nye olje- og gassfelt hvis verden omstiller raskt nok, sa IEA.
IEA la til grunn kraftig fallende priser i dette scenarioet. Oljeprisen ble anslått å falle til 35 dollar fatet i 2030, 28 dollar i 2040 og 24 dollar i 2050.
– Bør Equinor pålegges å sette mål som er i tråd med IEAs nullutslippsscenario?
– Ja, det bør de. Og så bør staten slutte å gi Equinor nye tillatelser til olje- og gassleting, sier Haltbrekken.
Norges regjering har så langt ikke ønsket å sette en sluttdato eller legge en plan for nedfasing av norsk olje- og gassproduksjon.
I IEA-scenarioet faller den globale etterspørselen etter gass med 55 prosent og oljeetterspørselen med 75 prosent innen 2050. Dette forutsetter imidlertid enorme investeringer i fornybar energi og kjernekraft.
Les også
IEA venter stort oljeoverskudd
Høyre enig med staten
– Jeg mener statens stemmegivning er i tråd med Paris-avtalen, sier Nikolai Astrup (H).
I henhold til avtalen må hvert enkelt land ta ansvar for å kutte egne utslipp, påpeker han.
– I Norge har vi en plan for utslippskutt fra norsk sokkel, der olje- og gassproduksjonen både er omfattet av EUs kvotesystem og CO₂-avgift. Det setter både et tak for hvor høye utslippene kan være, og gir sterke finansielle incentiv til å redusere utslippene, sier han.
Astrup mener det vil ha marginal betydning for verdens forbruk av fossil energi hvis Equinor reduserer sin produksjon av olje og gass.
– Verden trenger energi. Globale investeringer i fornybar energi må fortsette å øke betydelig de neste årene, hvis den globale olje- og gassproduksjonen skal reduseres, sier Astrup.
Les også
Vil gi gass på sokkelen: – Står i en ny situasjon
Les også