Stående applaus for kreftbehandling: – Det er sjelden

Over 40.000 krefteksperter var samla i Chicago i USA i forrige uke.

Leger, forskere og legemiddelfirmaer var der for å snakke om sjukdommene som ramma over 38.000 nordmenn i fjor.

I løpet av den store konferansen om kreftforskning blei det presentert flere framskritt som kan bety mye for pasienter i hele verden.

Overlege Åslaug Helland var en av de norske ekspertene som var der.

Forlenger livet

En av studiene som Helland er glad for gjelder en medisin som norske pasienter allerede har brukt i flere år.

Forskerne hadde sett på ei undergruppe lungekreftpasienter som har ei forandring i noe som heter ALK-genet. I Norge er det snakk om mellom 30 og 50 pasienter i året som får den diagnosen.

– De som fikk den medisinen, de har kjempegod nytte av den behandlinga sjøl etter fem år.

Hun forteller at de som har denne kreftformen ikke kan bli helt friske. Derfor er resultatene så gode.

– Den har forlenga livet til pasientene.

Ifølge Helland vil ekspertene nå diskutere når i sjukdomsforløpet folk skal få medisinen lorlatinib.

Raskere og bedre behandling av føflekkreft

Ei gruppe nederlandske forskere har sett på to forskjellige måter å behandle føflekkreft som ikke har spredt seg langt ut i kroppen ennå.

Den vanligste behandlinga har vært at legene har operert bort kreften. Så har de gitt et år med immunterapi. Men den nederlandske studien viser at det finnes en bedre metode.

– Ved å i stedet gi en annen immunterapi i to runder, før man opererte, fikk flertallet pasientene et mye kortere behandlingsløp enn før, sier Marius Normann. Han er fagansvarlig ved den private Kreftklinikken.

Tida på behandling blir da åtte til ti uker, og ikke et helt år som før.

Dette vil ha mye å si for livskvaliteten for pasientene, ifølge Normann.

Holdt seg friske i over tre år

Hvert år er det rundt 500 nordmenn som har småcellet lungekreft. Dette er den mest aggressive typen lungekreft. 150 har noe som heter begrensa sjukdom.

– Det er lite som biter på den sjukdommen, sier Helland.

Men det er håp. I en studie fikk pasientene først strålebehandling og cellegift. Etterpå fikk de en immunterapi. Til sammen er det ei behandling som har som mål å gjøre folk helt friske.

– Her var forskjellen nesten to år i overlevelse, sier Åslaug Helland.

57 prosent av de som fikk immunterapien var i live tre år inn i studien. Mens 48 prosent de som fikk placebo levde like lenge.

– Jeg og mange av de som satt i salen da det ble presentert, har pasienter vi har fulgt. Vi kjenner jo mange av disse pasientene. Så det er skikkelig bra nytt at det kommer nye framskritt.

– Helt utrolig bra

Forskere fra flere land har funnet at tabletter mot en spesiell type lungekreft fungerer veldig bra.

Dette gjelder er ei lita undergruppe pasienter som har lokalt avansert lungekreft og en mutasjon i EGFP-genet.

Vanligvis får disse pasientene strålebehandling og cellegift, uten at de får mer behandling før kreften eventuelt begynner å vokse igjen. Men i studien fikk en del av pasientene en målretta tablett i tillegg.

Resultatet var en kjempestor forskjell på de som fikk medisinen osimertinib, mot de som fikk placebo. Det viser studien som er publisert i New England Medical Journal.

Den gjennomsnittlige tida de klarte seg uten at kreften utvikla seg var 39 måneder, eller over tre år. Mens de som fikk placebo fikk tilbakefall etter et halvt år eller mindre.

– Det er jo helt utrolig bra. Så da reiste folk seg og klappa, sier Åslaug Helland.

– Er det vanlig på sånne konferanser?

– Nei, det er sjelden!

Hjalp kreftsjuke holde vekta

Tora Solheim er overlege og professor ved sjukehuset St. Olavs hospital og NTNU. Hun var ifølge bransjeavisa Healthtalk den eneste norske forskeren som presenterte noe muntlig på den amerikanske konferansen.

Solheim og et team fra flere land prøver å finne ut åssen de kan sørge for at kreftpasienter ikke ufrivillig går ned i vekt og mister muskelmasse. Dette blir kalt kakeksi. I motsetning til sult, er det ikke mulig å snu den tilstanden ved ernæring aleine.

– På sikt er målet å finne ei behandling mot denne krevende tilstanden som både skal hjelpe pasientene å leve lenger og å leve bedre, skriver hun i en e-post mellom undervisning og pasientbehandling.

De kreftsjuke i studien hennes fikk enten standard behandling med kjemo- og immunterapi. Eller så fikk de et opplegg med trening, riktig mat og medisiner mot betennelser i tillegg til den vanlige kreftbehandlinga.

– Vi ser at pasientene i intervensjonsgruppa hadde gjennomsnittlig stabil vekt og signifikant flere hadde vektøkning, mens de i kontrollgruppa hadde gjennomsnittlig vekttap.

Solheim er ikke ferdig med studien ennå, og skal analysere flere av resultatene derfra. Hun mener det er viktig at det kommer mer kunnskap om kakeksi.

– Det er svært mange misforståelser og mye frustrasjon og fortvilelse rundt dette temaet, både for helsepersonell, pasienter og pårørende.

Framtidig behandling

Marius Normann ser lyst på utviklinga.

– Det var veldig mye lovende som blei presentert som kan få betydning for norske pasienter om ikke så altfor lenge, sier Normann.

Samtidig er det flere trender som gir håp. Blant annet forskninga på antistoffer som er bundet sammen med cellegift. Det skal gjøre behandlingene mer treffsikre.

I Norge er det noen få sånne medisiner som er godkjent i dag. Men nå er det over 300 studier som pågår om akkurat dette, ifølge Normann.

– Det er dette det satses på som det neste store fra legemiddelindustrien.