Spørreskjema til elever ble slaktet – nå blir også barnehagebarn bedt om råd i kuttspørsmål

– Vi er mildt sagt sjokkerte. Vi trodde ikke det kunne bli verre, sier hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Karina Vertot

Bodø kommune planlegger kutt i både skole- og barnehagetilbudet for å spare penger.

Men underveis har kommunen støtt på noen fartshumper. Det opprinnelige vedtaket ble opphevet av Statsforsvalteren fordi hensynet til barnas beste ikke var spesielt tydelig i saksutredningen.

Løsningen ble å sende et brev til skolene hvor kommunen ba elevene om råd til hvordan de skal løse pengekrisen i skolepolitikken.

Et brev lærerne mente var helt uforståelig.

Nå har kommunen gjort det samme med de berørte barnehagebarna. Og igjen hagler kritikken.

– Vi er helt for at barna skal få lov å medvirke og si sin mening i saker som gjelder dem. Men dette er veldig store, kompliserte spørsmål, sier Karina Vertot i Utdanningsforbundet.

Brevet legger opp til samtaler med førskolebarna. Her ønsker kommunen at barna blant annet skal få spørsmål om hva som er det verste med barnehagen og hvor mange barn de mener det skal være med i en samlingsstund.

De yngre barna i barnehagen ville bli hørt gjennom foreldrene som representant for eget barn.

Brevet inneholder også en god del teknisk informasjon om kommunens økonomiske situasjon og bakgrunn for kuttforslagene.

– Våre medlemmer som jobber i de aktuelle barnehagene, har gått bort fra all den tekniske informasjonen, sier Vertot.

Utdanningsforbundet var ikke informert om brevet før på mandag. Da hadde allerede barnehagene gjennomført undersøkelsen.

– Vi er sterkt kritiske til det som har skjedd. Vi har ikke fått bidratt med noe, verken ansatte eller tillitsvalgte i denne prosessen. Det reagerer vi sterkt på.

Det er ikke bare Utdanningsforbundet som stiller spørsmål til kommunens involvering av barna.

– Dummeste jeg har hørt

Tommy Karlsen er leder for SU ved en av de berørte barnehagene, Bjerkenga barnehage.

Han mener det er helt uaktuelt å prate med barn i barnehagen om innholdet i dokumentet.

Han har heller ikke så mye til overs for noen av spørsmålene i undersøkelsen.

– Det er det dummeste spørsmålet jeg har hørt, sier han, og henviser til spørsmålet om hva som er det verste med å gå i barnehagen.

Karlsen forklarer at de aller minste barna i barnehagen ikke kan svare på innholdet, og at det da blir foreldrene som må stå for besvaringen.

– Hva tenker du om prosessen?

– Dette er en skinnprosess. Avgjørelsen virker å være tatt, og hva vi eller barna svarer tror jeg ikke vil ha betydning. Kommunen skal ha dokumentasjon og vil tvinge igjennom endringene uansett, svarer Karlsen.

Ikke slik man gjør medvirkning

– Det kan se ut til at kommunen har generell lav kompetanse på medvirkning med barn og unge.

Det sier Aina Landverk Hagen ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet – storbyuniversitetet.

Hun uttaler seg på bakgrunn av NRKs nyhetssak om dokumentet som ble sendt ut til skolene i Bodø, og egen forskning på ungdomsmedvirkning.

Hagen mener Bodø kommunes brev er et skoleeksempel på hvordan man ikke skal gjøre det.

– Det er kommunens ansvar å gjøre medvirkningen relevant og forståelig for alle involverte. Det står tydelig i lovverket at kommunen har et spesielt ansvar når de ønsker medvirkning fra grupper som trenger tilrettelegging, som barn og unge. Lærerne skal gjøre sin del som handler om å gjøre det pedagogisk.

Ifølge Hagen ser det ikke ut som om Bodø kommune legger ned innsatsen som kreves for å gjøre medvirkningen reell. Hun lurer på om kommunen har en plan for hvordan de vil bruke innspillene – og om barna får tilbakemelding på dette.

– Medvirkning skal også være frivillig, men det er ikke så mange barn eller elever i skolen som føler de kan velge det bort når lærer eller rektor ber om innspill, sier Hagen og legger til:

– Her skal kommunen trå ekstra varsomt, og gjøre en ekstra innsats for å gjøre det lett og mulig for lærerne å bruke sin pedagogiske kompetanse.

– Det føles veldig dumt og skummelt fordi hvis jeg skal begynne på en annen skole blir det lang skolevei med mye trafikk, sier Maja som er elev ved Hunstad skole.

Foto: Sofie Retterstøl Olaisen / NRK

– Jeg har allerede måttet bytte skole en gang, fordi jeg ble mobbet. Nå vil de at jeg skal bytte skole igjen. Da får jeg enda lenge skolevei sier skoleelev Øyvind Johan Fagermoen.

– Vi har lyst til at begge skolene skal få være. Kommunene har brukt for mye penger, og nå tar de fra de yngste, sier Noah Simonsen Sandberg som går på Hunstad skole.

– Politikerne har brukt mye penger på noe de ikke trengte å bruke penger på, sier Temesgen Merhawi som er elev ved Hunstad skole

– Politikerne burde bruke pengene på det som er nyttig i stedet for å bruke det på basseng og rådhus. Barna er fremtida til Bodø kommune, sier Imre Nordahl Amundsen som går på Hunstad skole.

– Det er mange unger som får alt for lang skolevei, og de ødelegger veldig mange vennskap når de legger ned en skole. I tillegg setter de bydelene opp mot hverandre. Det er urettferdig, sier Frida Volden som går på Hunstad skole.

– Vi vil ha skolen i bygda vår. Nå vil politikerne at vi skal gå på skole på Tverlandet. For noen av oss blir det tre timer reisevei hver dag, sier Artur Niklas Kåkonen som går på Saltstraumen skole.

– Skolen og barnehage er det viktigste vi har. Kommunen har brukt masse penger. Nå blir det farlig skolevei for oss på grunn av det, sier Muhammed Altzetinawi ved Hunstad skole.

– Det er ikke lenger enn et halvt år siden barna i barnehagen vår måtte bytte barnehage. Nå skal de legge ned den også. Det er bare småpenger de sparer i forhold til hvor mye penger de har brukt, sier Tiril Losvik som er foreder i Mesiosen barnehage.

– Vår barnehage er foreslått nedlagt. Det er en stor velfungerende barnehage som i dag har fult. Barna blir uskyldige brikker i dette, sier Rebekka Larsen Finnbakk som både er forelder og pedagog ved Rensåsen barnehage.

Får relevante innspill

– Et krav i barns medvirkning er at de skal ha en ærlig beskrivelse av situasjonen de skal ha synspunkter om

Det skriver Elin Eidsvik i en e-post til NRK.

Hun er avdelingsdirektør for oppvekst og kultur i Bodø kommune.

– Dette står tydelig i veiledere om barns beste-vurderinger. Videre er det ikke slik at spørsmålene skal besvares. Det er de angitte tema som man ønsker at barna blir invitert til å snakke om.

Eidsvik presiserer at samtalen skal tilpasses alder og modenhetsnivå.

Hun skriver også at kommunen erfarer at barna gir relevante tilbakemeldinger.

Mener de involverer partene godt

Eidsvik skriver videre at brevene som er sendt ut er basert på støtte fra mange instanser deriblant Bufdir, Elevorgamisasjonen og Utdanningsdirektoratet.

– Vi har også flere godt etablerte arenaer for elevmedvirkning. Vi gjennomfører blant annet elevkonferanser, rådhusmøter, og involverer elevråd og klasser.

For kommunen har det vært viktig å også involvere barnehagene som kan bli rammet av kutt i denne prosessen.

Hun viser blant annet til et møte 6. september der det skal ha blitt informert om gjennomføringen av barns medvirkning.

På spørsmål om hvorfor Utdanningsforbundet ikke var informert om brevet til barnehagene, svarer Eidsvik følgende:

– Bodø kommune har involvert styrerne i barnehagene siden det er de som skal gjennomføre barns medvirkning. Vi har regelmessige møter med tillitsvalgte hvor slik informasjon som etterspørres kan bli gitt, skriver Eidsvik.

Skole- og barnehageplanen skulle opprinnelig behandles i oktober. Tirsdag varslet kommunen at barnehage- og skolebehovsplanen er er utsatt, og klar til behandling i desember.