Spionsiktet nordmann brukte falskt navn for å gi oppdrag

4 months ago 57

Kortversjonen

En nordmann er siktet for spionasje til fordel for Kina.
Gjennom en side for jobbformidling på internett bestilte han flere rapporter om internasjonal politikk som han betalte tusenvis av kroner for.
I samme periode hadde mannen ingen skattbar inntekt eller formue i Norge.
Den nå spionsiktede mannen kommuniserte med rapportskrivere under falskt navn.
Mannen nekter straffskyld, og hans forsvarer har ingen kommentarer til hvordan han finansierte rapport-bestillingene eller temaene.
Dette fremstår som en koordinert innhentingsoperasjon for å forstå vestlige holdninger, sier etterretningsekspert Tom Røseth.

Den spionsiktede nordmannen betalte opptil fem tusen kroner per rapport, ifølge forfatterne, bankoverføringer og andre dokumenter VG har sett.

Oppdragene ble publisert på en internasjonal nettside for jobbformidling.

Ifølge profilen nordmannen har brukt, ble det utbetalt 200.000 kroner i forbindelse med seks jobbannonser.

19 personer skal ha tatt på seg oppdrag, ifølge nettsiden.

Mannen er siktet for spionasje til fordel for Kina. Han står oppført med null skattbar inntekt og formue i Norge mellom 2017 og 2023, som omfatter perioden forfatterne fikk.

– Det at han tilsynelatende har hatt så mye midler er jo interessant, sier hovedlærer i etterretning ved Forsvarets stabsskole, Tom Røseth, til VG.

Tre akademikerne og en utenlandsk karrierediplomat forteller til VG at de skrev, leverte og fikk betalt for rapporter til den nå spionsiktede mannen, som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) pågrep og siktet mandag denne uken.

– I helvete

En av mennene, en britisk forsker, reagerer med sjokk når VG forteller hva som har skjedd.

– Har du gjort oppdrag for ham?

– Jeg mener å huske at jeg skrev en analyse om Taiwan. Hvorfor lurer du på det?

– Vi lurer fordi han ble pågrepet på Gardermoen lufthavn mandag og siktet for spionasje til fordel for Kina.

– I helvete. Dette er ikke bra.

Ingen av mennene var kontaktet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) da VG intervjuet dem.

VG har fremlagt de nye opplysningene for siktedes forsvarer, Marius Dietrichson. Han opplyser at mannen nekter straffskyld for spionasje.

Taiwan, Ukraina, teknologi og USA

Mennene har bakgrunn fra Storbritannia, Australia, USA og et afrikansk land. De forteller at de svarte på annonser på et globalt nettsted som formidler skriveoppdrag, blant annet til forskere og akademikere.

VG har sett flere av de aktuelle annonsene for å skrive om geopolitikk, den påfølgende dialogen med mannen og rapporter han fikk tilsendt. Nordmannen brukte det falske navnet i de fleste tilfellene.

Av dialogen fremgår det at han var særlig opptatt av Sentral-Asia og Kina-relaterte spørsmål:

EU og USAs mulige militære svar på Kinas aggresjon mot Taiwan.

Bestillingen kom like etter at amerikanske toppolitikeren Nancy Pelocy’s besøkte øya høsten 2022. Besøket laget diplomatisk krise og Kina svarte med omfattende militærøvelser rett utenfor kysten.

En kinesisk partiavis foreslo å bombe øya.

I bestillingen ba den nå spionsiktede om en analyse av hvilke sikkerhetstiltak USA og Europa kan foreta seg dersom Kina invaderer Taiwan.

Geopolitikk og halvledere – viktige små brikker som brukes i datamaskiner og lages i Asia.

Vestlige land er helt avhengige av halvledere for å lede an i teknologisk utvikling og Taiwan er en verdensledende produsent.

Gruvedrift på sjeldne jordarter i Sentral-Asia.

Slike jordarter inneholder sjeldne grunnstoffer som det er stort behov for verden rundt. Kampen om tilgang på slike stoffer spisser seg til i flere verdensdeler og Kina leder an.

– Han var veldig interessert i dette temaet, sier den tidligere diplomaten som skrev rapporten for den spionsiktede nordmannen.

Storbritannia og USAs syn på det russiske atomvåpenarsenalet.

Rapporten ble skrevet i kjølvannet av truslene fra Russlands president Vladimir Putin om å bruke atomvåpen mot Ukraina og mobiliseringen av russiske menn til krigen mot nabolandet høsten 2022.

Intern splid på regjeringsnivå om geopolitikk høsten 2022.

Høsten var preget av truslene om militær invasjon av Taiwan, samtidig som Russland fortsatte krigføringen mot Ukraina. Tyskland og andre vestlige land var både uenige seg imellom og internt om hvordan krisene skulle håndteres.

Tips oss!

VG er avhengig av gode tips fra våre lesere. Ta kontakt med VG på e-post her eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til Ola Haram +4792088655.

Fortalte selv om falskt navn

Akademikerne og diplomaten forteller at de svarte på annonsene og at den spionsiktede deretter tok kontakt. I flere tilfeller fortsatte han å bruke det falske navnet i flere måneder. Han forklarte i et tilfelle at navnebruken skyldtes behovet for personvern.

En av mennene ble først klar over hans ekte navn da han tok kontakt på e-post 8. juli i fjor:

“Jeg er (navn), som hadde kontrakter med deg på (nettstedet), under navnet Kris, som jeg brukte av hensyn til personvern. Jeg har nå etablert selskapet jeg fortalte om i Norge. (...) Du kan se på nettsidene. (...) Jeg vil gjerne høre om du vil bli med som ekspert.”

Henvendelsen kom fra mannens e-postadresse i et norsk selskap han nylig hadde etablert. Formålet var å selge analyser og om internasjonale forhold til offentlige og private institusjoner. I signaturen oppga han fullt navn, telefonnummer og hjemmeadressen i Oslo.

– Jeg reagerte på at han hadde brukt et falskt navn først. Men fordi det var et norsk selskap var årvåkenheten min lavere, sier den britiske forskeren til VG.

Alle akademikerne VG har intervjuet til denne artikkelen ble etter hvert kjent med den nå spionsiktede mannens ekte navn og identitet. Deretter ble de presentert på det norske selskapets nettside med titler, bakgrunner og profilbilde.

Kan ikke svare

Mannen har ikke hatt skattbare inntekter i Norge siden 2017, ifølge skattelistene. De tre årene før var hans skattbare inntekter på under 100.000 kroner i året.

– Hvordan har din klient kunnet betale for disse oppdragene når han ikke har hatt skattbare inntekter i Norge disse årene?

– Jeg som siktedes forsvarer har ingen kommentar til dette. Når det gjelder siktede selv, så kan ikke jeg formidle hans synspunkter ut. Det har jeg ikke anledning til, gitt de restriksjonene han er underlagt, sier Dietrichson til VG.

Nettsiden der mannen lyste ut oppdragene tilbyr også en betalingsløsning. Kvitteringer VG har fått tilsendt viser at han bestilte og betalte for flere rapporter fra akademikerne.

VG har fått se kommunikasjon og kvitteringer fra to av mennene som viser at de har mottatt flere tusen kroner hver for rapporter de skrev og sendte den siktede mannen.

En tredje mann forteller om en bankoverføring fra Norge på flere tusen kroner etter å ha skrevet en rapport.

– Koordinert innhenting

VG har beskrevet funnene i arbeidet med denne saken for Røseth.

– Dette fremstår som en del av en koordinert innhenting hvor man skal ha meninger fra kilder om viktige spørsmål. Da er det snakk om innhenting for å få en situasjonsforståelse.

Røseth påpeker at å rekruttere vestlige fagfolk til å skrive rapporter om sensitive temaer kan være nyttig.

– Hvis han har rekruttert de rette folkene, som enten har litt tilgang – eller fremstår veldig troverdige, så kan det bidra til å gi gode analyser av reelle holdninger og politikkutforming overfor Kina. Dette synes ikke å være en påvirknings-operasjon, men indikerer en innhentings-operasjon, sier Røseth.

Han påpeker at det kan være verdt å bruke falsk identitet om resultatet blir bra.

– Man kan se at hemmelighold har vært viktig. Det gjenstår å vurdere hvor profesjonelt dette er utført – hvorvidt det har gitt Kina en eventuell fordel. Tilgang på de involverte og grad av oppdragsdialog blir interessant å se. Det er klart uheldig at intetanende blir ufrivillige hjelpere her, om det viser seg at han er skyldig.

Read Entire Article