Sp vil skrote to strømkabler

DEN GANG DA: Bildet er fra Kvarenes øst for Kristiansand og trolig tatt i 1976. I bakgrunnen sees skipet C/S Skagerrak som la ut den første strømkabelen til Danmark. Foto: Trygve E. Tønnesen/NVE

Senterpartiet snekrer nå et nytt partiprogram hvor de sier nei til å fornye de to eldste strømkablene til Danmark som snart pensjoneres.

• 

• Stella Bugge

torsdag 6. juni kl. 17:15

Levetiden på de to kablene – SK1 og SK2 – går mest sannsynlig ut i 2026.

– Mange bekymrer seg for strømprisene og nå har vi ikke kontroll over hvordan utenlandskablene brukes. Norge kan ikke selv bestemme hvor mye strøm som sendes ut gjennom kablene da dette er underlagt EUs lovgivning. Det tar vi nå tak i, sier Per Martin Sandtrøen (Sp) til VG.

Han og Gro-Anita Mykjåland lager i disse dager partiprogrammet for neste stortingsperiode.

1976: Kabelskipet C/S Skagerrak la ut kabelen mellom Norge og Danmark. Foto: NVE

Det er landsmøtet som i mars bestemmer kursen for de kommende årene.

– Jeg tror vi får et dundrende flertall for dette, sier Sandtrøen.

Høyre slakter forslaget og mener det kan få store konsekvenser for strømforsyningen. Les mer om det lenger ned.

– Reduserer eksportkapasiteten

Stortingsrepresentant Mykjåland (Sp) fra Aust-Agder mener at Norge utvilsomt trenger mer fornybar kraft fremover.

– Når jeg reiser rundt i Agder og snakker med ordførerne, spør de hvorfor skal vi bygge ned mer av vår natur hvis vi bare sender mer kraft ut av landet? Hvis vi bare fortsetter å eksportere mer kraft vil færre ønske å bygge ut mer fornybar kraft i Norge. Ett av grepene vi kan gjøre når kabler som Skagerrak 1 og 2 skal fornyes, er å si nei. Da reduserer vi eksportkapasiteten, sier hun.

Det har også Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum tatt til orde for.

Mykjåland viser til at regjeringen gravla en mulig ny kabel til Skottland – NorthConnect og har lagt opp til at norsk havvindsatsing ikke kobler norsk kraft mer på det europeiske strømmarkedet. Regjeringen har lovet å ikke godkjenne flere utenlandskabler i denne regjeringsperioden.

I utkastet til nytt partiprogram som sendes ut i september, legger altså Sp opp til at de ønsker færre kabler enn i dag.

– Dette vil sørge for å få tilbake noe av konkurransekraften til norsk industri og bidra til lavere strømpriser, sier Mykjåland.

Hun mener norsk forsyningssikkerhet er god med stor utvekslingskapasitet til utlandet og at det seneste tilskuddet på kablene mellom Norge og Danmark – Skagerrak 4 – ble bygget som en erstatning for nummer 1 og 2.

KABELEN: Her sjøsettes strømkabelen av Kabelskipet C/S Skagerrak. Foto: NVE

Kabelfakta

Skagerrak-forbindelsen mellom Norge og Danmark består av til sammen fire enkeltkabler med en total maksimal kapasitet på 1700 MW. De to eldste kablene, SK1 og SK2, som ble bygget i 1976 og 1977 og nå nærmer seg pensjonsalderen, har en samlet kapasitet på 500 MW.

Norge har i dag totalt 17 strømkabler til utlandet.

– Kraftpopulisme

Nikolai Astrup, som sitter i energi- og miljøkomiteen for Høyre, mener Sp er uansvarlig når de sier nei til fornying av kablene før det foreligger en ordentlig utredning av konsekvensene.

Her legges kabelen. Bildet er trolig fra 1976. Foto: Trygve E. Tønnesen/NVE

– Det er kraftpopulisme når Sp hopper rett på en slik beslutning uten forkunnskaper om hvilke konsekvenser dette har for Norge, sier han til VG.

Høyre vil avvente en grundig utredning før de sier ja eller nei til nye kabler.

– Å kutte kablene uten tilstrekkelig kraft i eget system kan få store konsekvenser – ikke minst for næringsliv og husholdninger i Sør-Norge, sier Astrup. Han peker på at både Danmark og Sverige bygger ut mye kraft og at Storbritannia håper å bli en netto krafteksportør i 2030.

<-Nikolai Astrup (H)

– Norge kommer til å bli mer avhengig av import fra våre naboland fordi vi styrer mot et kraftunderskudd i Norge, sier han og legger til:

– Siden regjeringen tiltrådte har den kun gitt konsesjon til 0,3 terawattimer ny kraftproduksjon. Bare for å nå klimamålene har Miljødirektoratet anslått at vi har behov for nye 34 Terrawattimer innen 2030. Det som redder oss er at landene rundt oss har fullt trøkk på kraftutbygging.

Statnett tar sikte på å sende en melding til NVE om de to Danmarkskablene til høsten. Her vil ulike alternativer og behov for videre utredninger skisseres.

– Statnett og EnerginetEnerginet har ansvaret for å drive det sentrale overføringsnettet i Danmark. har satt i gang et felles prosjekt for å se på mulige
tekniske løsninger for en eventuell reinvestering av SK1 og SK2. Arbeidene er i en svært tidlig fase og det vil ta tid før et løsningsvalg kan besluttes, skriver Statnett i et brev til NVE i oktober i fjor.