Sol og vind gir deg gratis strøm i dag

Fram til klokken 17 i dag er det negative priser på strømmen i Sør-Norge, og mellom 14 og 15 er strømmen på minus 23 øre/kWh, før nettleie og avgifter.

Så lave strømpriser har det aldri vært på en hverdag.

Prisene gjelder for Østlandet og Sunnhordland til Buskerud, det vil si prisnivå NO1 og NO2.

– Det er effekten av både sol og vind i landene rundt oss.

Det sier administrerende direktør i Nord Pool, Tom Darell. Han viser til at prisene skyldes mye vind og sol i Nederland og Tyskland, samt vind i Danmark og England.

Darell forteller om en økende trend, der effekten av både sol og vind fra land i nærheten fører til billigere strøm mellom klokken 10 og 16.

– Når sola går ned mot ettermiddagen sitter man igjen med bare vind. Da begynner norske produsenter å produsere igjen, og da går prisene opp.

I denne saken kan du lese om:

• Samarbeidet om billig strøm
• Energirevolusjonen i EU
• Varierende strømpriser
• Norges unike posisjon

Samarbeider om billig strøm

– Kraftprisene i våre naboland, inkludert Tyskland, har stor påvirkning på kraftprisene i Norge, sier Anders Kringstad, direktør for markedsanalyse i Statnett.

Da Russland gikk til krig mot Ukraina og mye av gassen forsvant fra Europa, ble det plutselig tydelig for mange hvordan kraftmarkedet henger sammen.

Norge, og resten av Europa, samarbeider nemlig om å produsere strømmen billigst mulig.

– Det gjorde landene før òg. Bare ikke så synlig, sier Kringstad.

Norge fikk nemlig sin første utenlandskabel til Sverige allerede i 1960.

Etter invasjonen av Ukraina ble russisk gassforsyning redusert fra 40 prosent av Europas etterspørsel til rundt 9 prosent, og vi fikk den såkalte energikrisen.

EUs ambisjoner er nå å bli uavhengig av russisk kull, olje og gass innen 2030, og helst før 2027.

Dette betyr at energi tilsvarende rundt 1500 TWh må dekkes opp med fornybar energi, energieffektivisering og sparing, annen naturgass, atomkraft og andre kilder og tiltak.

Dette må til dersom målene om 55 prosent utslippskutt innen 2030 skal bli nådd.

Energirevolusjon i EU

Hele Europa – hvor kull og gass lenge har vært en viktig del av energiproduksjonen – jobber nå med å omlegge energisystemet sitt.

Innen 2030 skal EU ha 32 prosent fornybare energikilder i EUs energimiks. Det skal skje gjennom EUs fjerde energimarkedspakke.

Målet med pakken er å tilrettelegge for overgangen fra fossil energi til ren energi, og oppfylle klimaforpliktelsene i Parisavtalen.

Og et av landene som ligger godt an i fornybar-løpet, er Tyskland. Mye av årsaken er at Tyskland hadde størst import av russisk gass i Europa før Putin stengte kranen.

Landet måtte derfor raskt omstille seg til andre energikilder, og i 2023 utgjorde fornybar energi en rekordandel på 59,7 prosent av den offentlige nettokraftproduksjonen i Tyskland.

Hovedandelen av fornybar kraft som produseres i Tyskland er hentet fra vind- og solkraft. Ulempen er at produksjonen varierer med vinden og solforholdene.

– Du vil ha tider hvor du har mer forsyninger enn du trenger. Og tider hvor du har mindre forsyninger, avhengig av været. Under slike forhold trenger man forutsigbare backup-kapasiteter.

Det sier Konstantin Lenz, professor i energiøkonomi ved Høgskolen i Erfurt og energianalytiker ved Volue Insight.

Så når solen ikke skinner og vinden ikke blåser, må gapet mellom forbruk og produksjon tettes.

– Da trenger vi gasskraftverkene, sier Lenz.

Og det er da strømprisen plutselig kan bli høyere.

Varierende strømpriser

Uten vind- og solkraft må resten dekkes opp med produksjon fra kraftverk basert på kull, gass og biomasse, eller med import fra andre land.

Dette kan påvirke prisene i hele det europeiske strømnettverket.

Han forteller at i motsetning til fornybar energi har kull og gass ulike drivstoff- og CO2-kostnader, sier Lenz.

Gassprisen har dalt siden energikrisen i 2022, men er igjen på vei oppover. Selv om Statnetts analyser tyder på at gassprisen vil normaliseres fullt ut, kan det bli høyere priser vinteren 2024 og i 2025.

Samtidig gir høy CO2-pris relativt høye strømpriser når gasskraft setter prisen.

– Så hva skjer med strømprisene i Norge når det er vindstille i landene rundt oss?

– Hvis det er vindstille i de periodene hvor det er kaldt og forbruket er høyt, så blir det en knapphet. Da blir prisene også høye stort sett over hele kontinentet. Da blir vi jo påvirket her i Norge også, sier direktør i Nord Pool, Tom Darell.

Darell påpeker at man får motsatt effekt når det er rikelig tilgang på fornybare kilder.

Når det er mye vind og mye sol i landene rundt oss blir det et kraftoverskudd som gir lave priser. Da kan Norge velge å spare på vannet og dra nytte av billig import i stedet.

– Da kan kraftprisen til og med gå i minus i perioder.

Markedet skal sørge for at alle alltid bruker den billigste strømmen for å tilfredsstille strømforbruket og for at ressursene skal utnyttes best mulig.

Når den billigste strømprisen er i Norge, så eksporterer vi til et naboland med høyere pris. Og når situasjonen er som i dag, importerer vi.

Norges unike posisjon

Vannkraften fra innsjøer og elver er selve ryggraden i det norske kraftsystemet – og står for om lag 88 prosent av den samlede norske kraftforsyningen, ifølge Energidepartementet.

– Vi er i en utrolig gunstig situasjon i Norge. I dag har vi et kraftoverskudd som ligger på mellom 15 og 20 TWh, sier Darell.

Men han mener det er viktig å minne om at kraftoverskuddet kan variere mye fra et år til et annet.

– I tillegg forventer vi at økende strømforbruk spiser opp dagens overskudd innen 2027–2028. Derfor er det viktig å tilføre ny kraft også i Norge, ifølge Darell.

Han påpeker likevel at Norge sitter på vannkraftbaser som er fleksible og at vi er bedre rustet til å håndtere utfordringene rundt uregulerbar fornybar kraft, som enkelte andre land står overfor.

Spår lavere priser i fremtiden

Ifølge Statnetts kortsiktige markedsanalyse fra 2023 avtar nå Europas energikrise.

– Hovedtrenden er at det har blitt mer balanse, energikrisen er i stor grad over, og man har klart å erstatte russisk gass langt på vei, sier Kringstad.

Russisk gass er i stor grad erstattet med flytende naturgass, lavere forbruk og mer fornybarproduksjon. Og kraftprisene blir trolig lavere og mer variable i hele Europa – også i Norge.