Snipp snapp snute, er Oslofjorden ute?

Komiker Odd Magnus Williamson fortalte nylig i NRK-programmet «Desken Brenner» at han måtte kjøpe blåskjell på butikken når han skulle fiske krabber med datteren sin. For i sjøen var det ingen levende skjell igjen.

I år regner han med å måtte kjøpe krabbene også, for heller ikke dem er det mange igjen av i Oslofjorden.

Dessverre er dette nærmere virkeligheten enn vi liker. På en generasjon er det merkbart mindre fisk i fjorden. Mange av oss har gode barndomsminner om å dra opp torsk etter torsk fra sjøen i Oslofjorden.

Nå opplever vi at ingen torsk biter når vi tar med egne barn på fisketur. For fisken er ikke der. I løpet av mindre enn en generasjon har fisken forsvunnet.

Hvordan kom vi dit, og hva gjør vi?

Oslofjorden er noe av det aller beste med byen vår. Både Oslofolk og besøkende trekkes mot fjorden, til øyene, strendene og til båtene. Fjorden er et fristed som er gratis for alle, og den er tilgjengelig hele året.

Men den er blitt behandlet som en ubegrenset ressurs. Overfiske og dumping av kloakk har ødelagt det biologiske mangfoldet og nesten utryddet torsken. Klimaendringene forsterker problemet.

Alvoret i situasjonen er kanskje ikke opplagt når du tar deg en dukkert eller båttur. Fjorden ser jo så frisk og fin ut på overflaten. Men store deler av indre Oslofjord er svært oksygenfattig. Det har store negative konsekvenser for livet på havbunnen og det biologiske mangfoldet.

Likevel: Oslofjorden er ikke død. Ennå. Vi har fortsatt tid til å redde den. Det er – som et forventningsfullt barn på krabbefiske kanskje ville ha tenkt – håp i hengende snøre.

På grunn av navnet «Oslofjorden», blir det for mange et problem som oslofolka får løse. Men det er ikke slik i virkeligheten. Bare tenk hvor stor denne fjorden er. Den er så mye mer enn havnebassenget mellom Nesodden og Rådhuskaia.

Nedbørsfeltet som drenerer til fjorden er nesten hele Østlandet. Det som slippes ut så langt nord som i Røros, påvirker Oslofjorden.

Derfor må vi rette innsatsen på flere områder:

• Bedre rensing: Oslo har investert mye i bedre rensing av vann fra avløpet og kloakken for å redusere mengden nitrogen i fjorden. Nitrogenet kveler livet i fjorden. Derfor er Bekkelaget renseanlegg utvidet og renseanlegget til Veas AS, avløpsselskapet vi eier sammen med Asker og Bærum, kraftig oppgradert.

  Med befolkningsvekst og mer nedbør må stadig mer avløpsvann renses, og krav om rensegrad, både for nitrogen og fosfor, skjerpes stadig.

  Samarbeid: Byrådet i Oslo vil ta en lederrolle i arbeidet med å redde Oslofjorden. Gjennom milliardinvesteringer det siste tiåret har Oslo og kommunene i Indre Oslofjord redusert nitrogenutslippene til denne delen av fjorden kraftig.

  Fremover må flere kommuner bygge renseanlegg med nitrogenfjerning, og helst flere kommuner i samarbeid.

• Fiske: Overfiske, feilbeskatning og bunntråling er et stort problem for fisk og annet liv i fjorden. Når ledende havforskere anbefaler et krafttak for torsken, gjennom strengt vern i permanente nullfiskeområder, må vi lytte og følge opp.
  Her trenger vi strengere statlig regulering av fisket i fjorden.
• Strengere regulering: Også når det gjelder avrenning fra landbruk er det nødvendig med økt innsats. Gjødsling og høstpløying må reguleres strengt.

• Bygging i strandsonen øker presset mot fjorden. Derfor jobber vi systematisk med å åpne opp og gjøre Oslofjorden mer tilgjengelig. Vi følger opp ulovlige bygg og stengsler. Sist, men ikke minst, har vi foreslått byggegrenser mot sjø.

Disse tiltakene er gode, men det er ikke nok: Arbeidet går for sakte. Innsatsen må økes.

Vi er opptatt av at kommunene, næringsliv og organisasjoner må bidra i et samarbeid – og vi må tenke nytt. Vi er ikke alene om å ha disse problemene med miljøtilstanden i fjord og kystområder.

I september er det kick-off i Oslo rådhus for et EU-prosjekt med partnere fra åtte land, der Oslofjorden er et av seks caser. Et slikt internasjonalt samarbeid er avgjørende for å utvikle ny kunnskap.

Jakten på kreativitet og nye løsninger er også grunnen til at vi nå innfører en støtteordning til private initiativer for å redde Oslofjorden.

Ved å legge aktivt til rette for at arter som naturlig hører hjemme i fjorden, slik som ålegress og såkalte lavtrofiskearter, som sjøpung, får bedre levevilkår i fjorden, sørger vi for naturlig rensing av fjorden. Dette står private og ideelle krefter klare til å hjelpe til med.

Nyt bade- og båtlivet i og ved Oslofjorden i sommer. Plukk skjell og lys etter krabber. Det er ikke for sent – ennå.