Snart endres Grunnloven: Skal beskytte domstolene mot kuppmakere

HØYESTERETT: Uavhengigheten til den fremste domstolen i Norge skal sikres enda sterkere i loven. Foto: Martin Solhaug Standal / NTB

Stortinget kommer neste uke trolig til å gjøre de største endringene om domstoler i Grunnloven siden 1814. Målet: beskytte domstolene mot kupp.

• 

• Eirik Røsvik

torsdag 16. mai kl. 19:33

Kortversjonen

• Stortinget vil trolig gjøre store endringer i Grunnloven angående domstoler neste uke. En enstemmig konstitusjonskomite sier ja til endringene.
• Målet er å beskytte domstolene mot kupp og populister
• Endringene vil styrke dommernes stillingsvern og sikre deres uavhengighet
• Forslagene er de største endringene for domstoler i Grunnloven siden 1814

– I dag skinner solen i Norge. Alt er fredelig og stabilt. Det er på solskinnsdagene vi må forberede oss på de urolige tidene, sier Høyres Peter Frølich til VG.

Han har de siste par årene sett med sterk bekymring på de stadig mørkere skyene som henger over domstolene i land som Polen, Ungarn og USA.

Frølich har derfor foreslått fem endringer i Grunnloven for å sikre domstolenes uavhengighet i Norge.

– Er dette laget for å stoppe en norsk Donald Trump?

– Det er laget for å stoppe opportunister, populister og kuppmakere. Jeg setter ikke likhetstegn mellom det og andre lands statsledere. De nye grunnlovsendringene er et bolverk mot de som måtte prøve å bruke domstolene som et verktøy for egen vinning, sier han.

– Kan stå i akutt fare

Førstkommende tirsdag vil Stortinget trolig gi sin støtte – enstemmig.

– Dette er nødvendig for å beskytte oss mot populister og politikere som forsøker å kuppe domstolene og bruke dem som instrument for maktmisbruk, sier Frølich til VG.

– Hvis populistiske politikere får kontroll med domstolene, kan demokratiet og rettsstaten stå i akutt fare, legger han til.

Frølich leder Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteEn komite på Stortinget som kontrollerer regjeringen og lager nye grunnlovsforslag., hvor alle partiene denne uken stilte seg bak forslaget.

KOMITEENS MANN: Peter Frølich på vei ut fra et møte i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

De fem forslagene skal sikre at en fremtidig regjering ikke kan lage nye, politiske domstoler eller fylle opp Høyesterett med sine egne folk.

Det gir også dommere sterkere stillingsvern, sikrer en aldersgrense på 70 år og gir detaljerte regler for uavhengige utnevnelsesprosesser og administrasjon.

– Hva er det ute i verden som har gjort deg bekymret?

– Det er veldig lett å peke på Polen, hvor populistiske politikere regelrett angrep domstolenes integritet og uavhengighet. De skiftet ut «brysomme dommere» og opprettet politiske domstoler med politiske utnevnelser. Det endte med at EU truet med å fryse Polen ut av EU-familien, sier han. 

Slik endres Grunnloven trolig

Frølich foreslår at systemet med de tre instansene – tingretter, lagmannsretter og Høyesterett – grunnlovsfestes. I dag er det kun Høyesterett som er nevn i Grunnloven.

Poenget er å stoppe muligheten til å påvirke Høyesterett gjennom såkalt «court packing», hvor en regjering utnevner ekstra dommere for å manipulere maktbalansen i Høyesterett.

Grunnloven gir i dag ingen detaljerte regler for hvordan dommere utnevnes. Frølich vil grunnlovsfeste at et uavhengig råd leverer en anbefaling over aktuelle dommere før regjeringen utnevner dommere.

I dag regnes dommere som andre embetsfolk. Frølich foreslår at dommere får et ekstra sterkt og tydelig vern mot oppsigelse gjennom en egen regel i Grunnloven. Regelen tydeliggjør at dommere kun kan avsettes ved dom. Han vil også grunnlovsfeste en aldersgrense på 70 år for dommere, slik at man ikke kan fjerne dommere ved å sette ned aldersgrensen.

Frølich foreslår at dagens ordning med en uavhengig domstolsadministrasjon blir tatt inn i Grunnloven. Dermed kan ikke regjeringen ta tilbake den direkte styringen over domstolsadministrasjonene.

Ifølge Frølich vil hans fem forslag være den største endringen om domstoler i Grunnloven siden den ble skrevet i 1814. Tirsdag skal de vedtas for andre gang - og hvis Stortinget sier ja, vil grunnlovsendringene være gyldige.

– Vi er mye mer sårbare enn vi tror. I dag er mange av reglene bare fastsatt av vanlig lov. Hvis man får et vanlig flertall, kan man plutselig få dypt udemokratiske endringer. Det er mye vanskeligere å endre grunnloven, sier han. 

I AKSJON: Peter Frølich marsjerte i vår fremst for kontrollkomiteen på vei til pressekonferanse om alle habilitetssakene. Foto: Helge Mikalsen / VG

– Men hvis det norske folk ønsker en populistisk leder som gjør store endringer, hvorfor kan ikke vedkommende få gjøre det den vil? 

– Det viktigste vi har i et demokrati er mindretallsvern, altså at rettsstaten kan beskytte mindretallet. Hvis domstolene bare blir et politisk redskap, så er rettsstaten død. Mindretallet må ha en reell beskyttelse mot flertallets tyranni, sier han. 

I USA har den tidligere republikanske presidenten Donald Trump hevdet at valget ble stjålet fra ham.

Frølich sier at domstolene til syvende og sist er de som kan stoppe forsøk på å underkjenne valgresultat – også i Norge.

– Tenk hvilket mareritt det vil være hvis den domstolen ikke er tilstrekkelig uavhengig, men kuppet av politikere. Det er et dystopisk scenario, sier han.

<-Yngve Brox

Kommunikasjonssjef i Domstolsadministrasjonen

Domstolsadministrasjonen sier at de er glade for at forslagene trolig blir vedtatt enstemmig.

– Dette blir en merkedag for Norges domstoler, sier kommunikasjonssjef Yngve Brox.

– Det er ingen som mener at domstolenes uavhengighet i Norge er i fare i dag eller ser skyer i horisonten. Men den dagen man trenger det, så er det for sent å sette i gang en slik prosess. Nå får vi sikret fremtidige generasjoner det samme vernet som vi har hatt, sier han.