Smart om #metoo fra Andrea Bræin Hovig

3 months ago 32

En smart og ganske underholdende roman om da #metoo-alarmen gikk i teaterverdenen.

fredag 16. august kl. 10:17

Det er allerede syv år siden høsten 2017, dengang fenomenet #metoo veltet over store deler av samfunnslivet i vår del av verden.

Og det var i film- og teaterbransjen at alarmen mot seksuell trakassering, systematisk utnyttelse og kynisk maktutøvelse ulte først og høyest.

Mye takket være den amerikanske skuespilleren Alyssa Milanos kampanje på sosiale medier. En mengde kvinner fikk mot og krefter til å stå frem med sine egne historier.

Siden har vi fått flere romaner med en uttalt #metoo-tematikk, her hjemme ikke minst fra forfatteren Hilde Rød Larsen.

Slik føyer Andrea Bræin Hovigs roman «Siste akt» seg inn i en større trend.

BOKANMELDELSE

«Siste akt»

Forfatter: Andrea Bræin Hovig

Forlag: Aschehoug

Sjanger: Roman

Sider: 288

Pris: 429

Det spesielle her er selvsagt at Bræin Hovig selv er en kjent skuespiller, fast ansatt ved Nationaltheatret, og derfor kjenner teatermiljøet fra innsiden. Tidligere har hun også skrevet flere bøker for barn og ungdom.

I romanen møter vi mor og datter Torill og Rut Eilertsen.

Den første en eldre og svært selvbevisst diva av klassisk tapning, som i en alder av 73 år lar seg lokke tilbake til scenen i rollen som Tante Julle i Ibsens «Hedda Gabler».

Datteren Rut er på sin side en overvektig barnehageassistent med komplekser for det meste. Hennes egen, lovende skuespillerkarriere ble avbrutt da hun fikk sønnen Mathias. Barnefaren ble senere en velrennomert teaterregissør med internasjonal suksess.

Nå vil Ruts gamle venninne Live Marie nærmest tvinge henne til å stå frem med sin egen historie, som del av det store norske #metoo-oppgjøret. Noe Rut selv har vanskelig for å se poenget med. Livet hennes er trist nok som det er, uten enda en offerrolle på toppen.

Torill på sin side, fnyser bare av hele «hysteriet», selv om hun også bærer på vanskelige minner fra en tid som ung skuespiller. Minner som nok har preget henne mer enn hun selv vil innrømme. Torill vil heller konsentrerer seg fullt og helt om sitt comeback.

Men holder den fysiske og psykiske helsen frem til premieredagen?

Det mest fornøyelige med denne boken er de sarkastiske skildringene fra Torills prøveperiode, med en parodisk krevende og oppfarende regissør i klinsj med følsomme norske skuespillere og scenografer med umulige ideer.

Psykologien i en prøvesituasjon gir rikelig anledning til hysteri, sammenbrudd og påfølgende forsoning. Slike bilder fra innsiden blir sjelden feil.

Men det tar ganske lang tid før denne fortellingen for alvor engasjerer. Det er i overkant mange deskriptive transportetapper, og nokså uengasjerende skildringer av spising og (for mye) drikking.

Et par av bipersonene vi blir introdusert for, forsvinner dessuten litt umotivert fra handlingen. Det blir i det hele tatt vanskelig å finne den riktige balansen mellom trivialiteter og alvor i denne romanen.

#Metoo som dynamo for fremdriften er interessant. Det gjelder ikke minst for hvordan forholdet mellom mor og datter utvikler seg. Fra hver sin kant og av ulike årsaker vakler begge to til slutt mot stupet.

Helt til det siste beholder både forfatteren og hennes karakterer tvisynet i møtet med den sterke kraften som ble utløst høsten 2017. Slik kan man trygt si at #metoo her blir belyst fra alle sider.

Det hele toner passe teatralsk ut med en dødsscene som faktisk fungerer!

Andrea Bræin Hovig kommer godt ut av sin debut som voksenforfatter.