Smak på den, Sanna!

Det er betydelig mer typisk norsk enn typisk finsk å gå på jobb.

FÅR KJEFT: – Sanna Sarromaa (bildet) bør bruke mindre tid på treningssenter fremover, og mer på å faktasjekke det hun skriver i avisene, skriver Rødt-politikeren. Foto: Marte Vike Arnesen / VG

mandag 27. mai kl. 10:21

<-MÍMIR KRISTJÁNSSON

stortingsrepresentant (R)

Hele Norges husfinne Sanna Sarromaa sprer usannheter om nordmenns arbeidsvilje når hun i VG påstår at det er «typisk norsk å være syk».

Sarromaa har sett seg blind på antallet nordmenn som er på uføretrygd, som er langt flere enn i hennes hjemland Finland.

Problemet til Sarromaa er at det ikke holder å se på uførestatistikken. Ulike land har ulike velferdsordninger.

Sverige, for eksempel, har ikke uføretrygd i det hele tatt. Derimot har de en arbeidsløshet på åtte prosent, den tredje høyeste i hele Europa.

Også Finland har en arbeidsløshet på mellom syv og åtte prosent, mens Norge altså har nærmere halvparten.

Det betyr at mens mange av de som står utenfor arbeidslivet hos oss mottar en helserelatert ytelse som uføretrygd, så er de samme menneskene på arbeidsløshetstrygd i Sverige og Finland.

Tallet det kommer an på, er den samlet arbeidsdeltagelsen i samfunnet. Der ligger Norge svært nær toppen i hele OECD-området. 81 prosent av nordmenn mellom 20 og 64 år er i arbeid.

Bare Island, Sverige og Nederland er over oss på denne statistikken, mens de fabelaktige finnene altså later seg med en yrkesdeltagelse på 78,3 prosent.

Det er altså betydelig mer typisk norsk enn typisk finsk å gå på jobb. Smak på den, Sanna!

Så sent som i desember i fjor kom forskerne Kalle Moene, Axel West Pedersen og Erling Barth med en forskningsartikkel der de slår fast at «det særnorske utenforskapet er en myte».

Forskerne finner at det slett ikke er mange nordmenn som står utenfor jobb, og at vi heller ikke har en spesielt høy andel trygdede sett under ett – men da må man altså sammenligne alle trygdeordninger land imellom, og ikke bare plukke de kirsebærene som får det til å se ut som nordmenn er latsabber mens finner er arbeidshester. 

Sanna Sarromaa er veldig opptatt av å gå på treningssenter. Der treffer hun uføre som hun mener ser uforskammet friske og raske ut til tross for at de går på trygd.

Denne typen svogerforskning fra tredemøllen er det aller siste vi trenger i norsk trygdedebatt.

For det første er det ikke alle sykdommer man kan se på folk. For det andre er det bare bra at trygdede og syke mennesker også trener, kanskje blir de til og med friskere av det.

Og for det tredje finnes det altså ingen seriøst hold i Sarromaas påstander om at nordmenn står mer utenfor arbeidslivet enn andre folk.

Sannheten er at land med gode velferdsordninger jevnt over har flere i arbeid enn land som ikke har det.

Stikk i strid med hva mange tror, går trygd og arbeid hånd i hånd.

Det er de landene som har best trygdeordninger som også har høyest yrkesdeltagelse.

Sarromaa bør bruke mindre tid på treningssenter fremover, og mer på å faktasjekke det hun skriver i avisene.