Vi er nesten tomme for forklaringer.
I 11 år har Real Madrid regissert mirakuløse opphentinger i mesterligaen, som de kan vinne på ny mot Dortmund lørdag kveld. Det spanske storlaget kan bli rundspilt i 80 minutter.
Og så scorer de sene mål igjen og igjen og igjen.
Det kunne vært flaks, hadde det ikke skjedd så ofte. Verken analytikere eller statistikknerder kan forklare hvorfor Real Madrid alltid går seirende ut av kaoset. Trener Carlo Ancelotti prater bare om «noe magisk».
Men Real Madrid har noe som rivalene mangler.
De har en spesiell fortelling.
Akkurat som Peugeot
Denne fortellingen har Real Madrid selv gitt til verden, og den sier at de hvitkledde alltid seirer i mesterligaen til slutt.
Nå har det skjedd så ofte, at folk tror fortellingen er sann. Og når alle tror at Real Madrid vinner til slutt, øker sjansen for at det skjer igjen. Det har en slags ledelse før kampen er i gang.
Dette psykologiske overtaket handler ikke om spillerne eller treneren.
I boken Sapiens skriver historikeren Yuval Noah Harari at verdens største merkevarer først og fremst eksisterer i våre hoder. Ta det franske bilmerket Peugeot: Du kan sparke alle ansatte, rive fabrikkene og ødelegge bilene, men Peugeot vil fortsatt eksistere i den kollektive hukommelsen til millioner av mennesker.
Det samme er sant om fotballklubber.
Real Madrid kan bytte ut alt av spillere, trenere og direktører, men i våre hoder vil Real Madrid fortsatt være Real Madrid. Det siste tiåret har klubben vunnet fem mesterligatitler under to trenere og et drøss av spillere.
Folk trodde Zinédine Zidane var «heldig» som vant tre på rad.
Folk trodde nøkkelen var målene til Cristiano Ronaldo eller råskapen til Sergio Ramos.
Men Ancelotti har vært omtrent like «heldig» som Zidane, og Real Madrid fortsetter å vinne uten Cristiano Ronaldo og Sergio Ramos.
Hemmeligheten er idéen om Real Madrid som lever i hodene til fans, presse, spillere og ikke minst motstanderne. Det er historien, kulturen, ritualene, drakten, identiteten.
Det er fortellingen om at Real Madrid alltid vinner i mesterligaen.
Det er en form for institusjonell dominans som fungerer på et abstrakt nivå. Skal man slå ut Real Madrid, må man ikke bare vinne over 11 spillere på banen. Man må endre et narrativ som alle tror kommer å bli realisert.
Dette narrativet består av tre deler.
1) «Mesterligaen er Real Madrids turnering»
Dette er en kjærlighetshistorie.
Du hører aldri Manchester United påstå at Premier League er deres, selv om de har vunnet den flest ganger, men Real Madrid har knyttet sin identitet opp mot mesterligaen, uten at noen har protestert.
En myte er ingen myte om den er sann.
Mesterligaen ble delvis skapt av Real Madrids tidligere president, Santiago Bernabéu, som bygget laget som vant de fem første utgavene fra 1956 til 1960, da kjent som serievinnercupen. Nå har de 14 titler, syv mer enn noen andre.
Men først det siste tiåret har Real Madrid virkelig utnyttet historikken. De vant ingen titler mellom 1966 og 1998, eller mellom 2002 og 2014.
Nå kan ingen benekte at dette er deres turnering. Mange har sett finalemålet til Zinédine Zidane mot Leverkusen i 2001, eller hørt om legender fra 50-tallet som Alfredo Di Stéfano. Cristiano Ronaldo pleide å si at mesterligaen tilhørte Real Madrid.
Dette eierskapet har fått ut helt spesielle krefter fra spillerne det siste tiåret, som om de har en indre trygghet om at Real Madrid vinner til slutt.
2) «Du sliter om du leder på Santiago Bernabéu»
Eller rettere sagt: «90 minutter på Santiago Bernabéu er veldig lang tid».
Sitatet kom fra den legendariske vingen Juanito i 1984-85, da Real Madrid måtte snu 0–2 mot Inter i UEFA-cupen. De vant 3–2 hjemme og hevet troféet.
Det siste tiåret har 90 minutter på Bernabéu vært veldig lange.
Miraklene er for mange til å telle opp, men i 2021–22 lå Real Madrid under i utslagsrundene mot Chelsea, Paris Saint-Germain og Manchester City, før de scoret sene mål. Da de tapte første kamp 4–3 borte mot City, sa kaptein Karim Benzema at de «kom til å gjøre noe magisk» på Santiago Bernabéu.
Playmaker Kevin De Bruyne sa at en seier for City ville «endre narrativet».
City ledet 5–3 etter 89 minutter, så scoret Real Madrid to ganger før full tid.
Ingen storlag har like mange ritualer knyttet opp mot hjemmekampene som Real Madrid. Før avspark glir spillerbussen gjennom et hav av fans som jubler og synger, før høyttalerne pumper ut majestetiske klubbsanger. Oppladningen gir nøytrale frysninger og fyller rivalene med respekt.
Så går motstanderne ut på banen foran 85.000 fans som er skråsikre på at Real Madrid kommer til å vinne igjen.
– Det finnes en magi her som hjelper oss, sier Ancelotti.
Men det er ingen magi. Det er en fortelling som gjør at det mirakuløse nærmest forventes – av fansen, spillerne, kanskje til og med motstanderne.
3) «Real Madrid taper aldri finaler»
Dette er en ny «sannhet» bygget på en historisk grunnmur.
Spanjolene hadde vunnet 13 av 16 mesterligafinaler, og tapte sist i 1981. Om du lurer på om dette påvirker spillerne, kan du høre hva lagets keeper, Thibaut Courtois, sa før finalen mot Liverpool i 2022.
– Vi vet at når Real Madrid spiller finaler, vinner de dem, sa Courtois.
Courtois hadde selv spilt mot Real Madrid for byrivalene Atlético Madrid i 2014, da Real Madrid utlignet på overtid og vant på straffer.
– Nå er jeg på rett side av historien, sa Courtois.
Det er vanskelig å huske en spiller være så sikker på seier, basert utelukkende på historiske hendelser. Liverpool var i bedre form før finalen og vant skuddstatistikken 24–4.
Men Real Madrid vant 1–0.
Banens beste? Thibaut Courtois.
Skjebne
Disse tre «sannhetene» viser hvordan historie og psykologi kan vinne fotballkamper. Skjer det én eller to ganger, er det kanskje flaks.
Real Madrid har basert en hel gullalder på dette narrativet.
De neste dagene vil spanske aviser nevne disse faktorene. Man kan diskutere hvor mye det vil påvirke tyskerne, men det er ingen tvil om at det vil hjelpe spanjolene.
I semifinalen slo Real Madrid ut Bayern München ved å score to sene mål på Santiago Bernabéu. Før kampen ble Ancelotti spurt om mulighetene for seier.
– Jeg har troa fordi det er Real Madrid, sa Ancelotti.
Ancelotti inkluderte ikke seg selv i svaret. Han hadde ikke troa fordi det er han som er genial, selv om han er det, eller fordi Vinícius Júnior kan avgjøre kampen, selv om han kunne det.
Real Madrid skulle simpelthen spille i mesterligaen.
Og da vet vi alle hva som skjer.
Publisert 30.05.2024, kl. 11.33