Slik får Fredrikstad flere ukrainere ut i jobb

– Jeg startet her i november i fjor. Det var viktig for meg å finne arbeid fort, sier Iryna Kotovska.

Hun måtte flykte fra hus, jobb og hjemland da krigen brøt ut i Ukraina i 2022. I dag bor hun i Fredrikstad og jobber på Trara skole.

På skolen er hun én av tre ukrainske assistenter som har ansvaret for de åtte ukrainske elevene ved skolen. Det gir barna en trygghet å bli møtt av noen med samme morsmål.

– Det er lettere for dem å åpne seg for oss. Vi forstår dem, vi har opplevde det samme som dem i Ukraina. Barna har behov for å lette på følelser og tanker, og det gjør de best på morsmålet sitt, sier Kotovska.

Selv om hun ikke snakker perfekt norsk, har hun blitt kastet ut i arbeidslivet. Det har vært noe av nøkkelen til suksess for ukrainere i Fredrikstad.

• UDI vil innkvartere flyktninger i plasthall i stedet for hotellrom: De forventer å spare millioner på grepet.

Langt over landsgjennomsnittet

Totalt har Fredrikstad kommunen bosatt 462 ukrainske flyktninger siden Russland gikk til fullskala invasjon i Ukraina.

Og østfoldkommunen har lyktes godt med å få de nye innbyggerne ut i arbeid.

Veien til suksess har vært like lett som den er vanskelig.

– Raskes mulig ut i arbeid. Selv om ikke norsken er perfekt enda, sier Karianne Vestberg Løkke.

Hun er avdelingsleder for arbeid og inkludering i Nav Fredrikstad.

Løkke forklarer at alle ukrainere som kommer til Norge som flyktninger startet på et introduksjonskurs. Det varer i ca. ett år.

– Videre kartlegger vi den enkeltes ressurser i forhold til kompetanse og utdanning fra hjemlandet.

Deretter oversettes utdanningen slik at den blir godkjent i Norge. Så letes det etter en arbeidsgiver-match slik at man kommer seg ut i arbeid raskest mulig.

– Kommer de seg ut i arbeid, lærer de mer og ofte raskere norsk, sier Løkke.

Og oppskriften har gitt resultater.

46 prosent av ukrainere i Fredrikstad har kommet seg ut i jobb det siste året. Ifølge Nav er det langt over landssnittet på 25 prosent.

Bare én av fire i jobb på landsbasis

At Fredrikstad i stor grad lykkes med integreringen av ukrainske flyktninger, bunner i godt samarbeid mellom Nav, kommune og offentlige og private arbeidsgivere.

– Det er en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Ukrainerne har ofte den utdannelsen og kompetansen vi trenger, sier Løkke.

Nå er målet til Fredrikstad er at 50 prosent av ukrainerne skal være i jobb ved utgangen av 2024.

Tall fra SSB viser at det er litt over 47.000 ukrainere i alderen 20 til 66 år i Norge. Bare én av fire er i jobb, viser foreløpige tall for juli.

Statistikken viser likevel at flyktninger fra Ukraina raskere blir sysselsatt enn andre grupper flyktninger.

Ministeren roser arbeidet

Regjeringens mål er å få flest mulige ukrainere ut i arbeid, raskest mulig. Det såkalte introduksjonsprogrammet har nå blitt mer arbeidsrettet og norskopplæringen mer fleksibel ved at det er lettere å kombinere norskopplæring med arbeid.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) roser arbeidet i Fredrikstad.

– Jeg er glad for at Fredrikstad lykkes så godt med å få mange ukrainere i arbeid. Det er viktig for å løse de mange oppgavene byen og regionen står overfor, sier Brenna.

– Vi vet at det er stor etterspørsel etter arbeidskraft både i næringslivet og i helse- og omsorgssektoren, og at mange ukrainere har nettopp den kompetansen vi trenger.

Jakter arbeidsgivere

Nav i Fredrikstad leter hele tiden etter arbeidsgivere som mulighet til å tilby jobb eller arbeidstrening.

– Vi er en region med stor mangel på arbeidskraft, og det er nettopp den arbeidskraftreserven vi må finne, sier avdelingsleder Løkke.

– Flere arbeidsgivere bør se mulighetene her. Det er viktig at både små, mellomstore og store bedrifter ser på Nav som en rekrutteringspartner eller inkluderingspartner.

Rektoren ved Trara skole, Morten André Johnsen Rummelhoff, roser samarbeidet med Nav og kommunen.

Han er svært fornøyd med tre nyansatte fra Ukraina.

– Dette er høyt utdannende personer. De er utdannet lærere og barnepsykolog på bachelor og masternivå fra hjemlandet. De er dyktige og arbeidsomme, og for Trara skole har assistene vært gull verdt, sier Rummelhoff.

Med tiden håper Iryna Kotovska å få jobbe som lærer, men enn så lenge er hun glad for å jobbe som assistent til norskkunnskapene blir gode nok.

– Jeg lærer norsk hver dag på jobb. Av kollegaer og elever. Det tar tid, men jeg blir bedre og bedre for hver dag.

• Under flyktningkrisen i 2015 kom over 31.000 asylsøkere til Norge. Åtte år senere merker Sarpsborg konsekvensene.