I over en kilometer har den store trålposen slept langs bunnen av Oslofjorden.
Så trekkes fangsten inn med vinsj.
I noen sekunder dingler en grønn og en gul garnpose over dekket til Trygve Braarud, som er forskningsskipet til Universitetet i Oslo.
Så klasker innholdet ned i to store, blå plastbøtter.
Innholdet fyller bare de nedre delene av bøttene. Og det er nesten bare småfisk.
– Vi har en sjøkreps. En torsk, lyr, sei, hyse, sild og så har vi noen hvitting her, sier Merete Schøyen, som sammen med en kollega fra NIVA roter med hendene nede i bøtta.
Men det er bare en fisketype som forskerne fra Norsk institutt for vannforskning er ute etter denne dagen.
Torsk.
Gravide bør ikke spise fisk fra fjorden
Indre Oslofjord er et av flere utvalgte steder langs Norgeskysten der forskerne tar prøver av blåskjell, snegler og nettopp torsk for å lete etter miljøgifter.
– Det som er viktig er å se på utviklingen, sier prosjektleder i NIVA, Merete Schøyen.
Overvåkingen finansieres av Miljødirektoratet og har pågått i Oslofjorden siden tidlig på 1980-tallet.
Schøyen forteller at målingene har vist at mengden kvikksølv i fisk i Indre Oslofjord har doblet seg mellom 1984 og 2022.
Dette er såpass mye at gravide og ammende ikke bør spise torsk fanget i fjorden.
Blant mange andre miljøgifter de holder øye med er PFAS, PAH og siloksaner, et stoff som blant annet brukes i sjampoo.
Men å få tak torsk i Oslofjorden til årets undersøkelse er lettere sagt enn gjort.
I alt tre ganger haler de trålen i farvannet mellom Steilene ved Nesodden og Vollen i Asker.
Sammenlagt blir fangsten på fattige 8 torsk. Vekta til sammen blir 3,3 kg.
– Det dårligste året
Oslofjordens miljøproblemer har vært mye omtalt. Utslipp av nitrogen fra renseanlegg og jordbruk fører til oppblomstring av lurv som kveler ålegrassengene.
Oppblomstring av alger gjør at oksygenet forsvinner fra bunn. Oslofjorden er også en såkalt terskelfjord, der vannutskiftningen er dårlig.
At torsken er i kraftig tilbakegang er en av de store miljøbekymringene.
Den rutinerte skipperen har aldri opplevd dårligere forskningsfangst enn i år.
– 2024 har for oss vært veldig, veldig dårlig. Det er markant nedgang, sier Sindre Holm.
Vi har ligget på et gjennomsnitt på rundt 10 torsk per halvtime (under tråling). Nå i år har vi vært nede i en og to fisk i samme område, på samme tid, med samme redskap, sier han.
– Og det har vist seg å være det dårligste året jeg har opplevd i de 25 år jeg har holdt på å tråle her, sier Holm mørkt.
Ifølge skipperen på Trygve Braarud har fjorden vært brun av alger siden mai og det er lite oksygen nedover i vannsøylen.
Forskere reddes av fisker
Egentlig ble det innført et forbud mot å fiske torsk i Oslofjorden fra 2019 av, men det kan gis unntak for forskere. Enkelte rekefiskere har også lov til å ta torsk som bifangst.
Det viser seg at en reketråler som har fisket i samme område som UiOs forskningsskip har fått 11 små torsk.
Disse får NIVA kjøpe.
Dagen etter at NRK var om bord får forskningsskipet ytterligere 11 torsk på til sammen fire tråltrekk.
Dermed har de skrapt sammen nok torsk til årets kartlegging av miljøgifter i Indre Oslofjord.
Med et nødskrik.
Publisert 18.11.2024, kl. 16.11