Skrev doktorgrad om Norges forhold til stormakter

En nordmann i 30-årene ble mandag forrige uke pågrepet på Gardermoen ved hjemkomst fra Kina, siktet for forsøk på spionasje til fordel for Kina.

Han nekter straffskyld.

Seniorrådgiver i PST Eirik Veum har opplyst til VG at siktede foreløpig ikke har ønsket å avgi forklaring til PST.

Den siktede nordmannen leverte i 2020 en doktorgrad ved Fudan-universitetet i Shanghai, som har nær 7000 internasjonale studenter fra 120 land.

Dette er den siktede

• Nordmannen i 30-årene har bygget opp et selskap som tilbyr rådgivning om internasjonale politiske forhold til offentlige og private institusjoner.
• Via et internasjonalt nettsted engasjerte han forskere og diplomater til å skrive om geopolitiske forhold. Minst 19 ulike personer skal ha påtatt seg oppdrag for ham.
• Mannen var ute etter analyser om militært samarbeid mellom vestlige land, Taiwan, teknologi, russiske atomvåpen, USA og EU.
• Mannen har i flere år hatt tilknytning til Arbeiderpartiet. Han ble medlem i 2010 og har verv i et lokallag sammen med sentrale politikere. Ap vil ikke kommentere etterforskningen.
• Politiet mener mannen har forsøkt å drive spionasje. Formelt er mannen siktet for brudd på straffelovens paragraf 122 og 126.

Avhandlingen omhandler hvordan Norge og andre nordiske land har forholdt seg til stormakter etter andre verdenskrig, ifølge dokumenter og bilder fra en oppslagstavle fra Fudan-universitetet i juni 2020 som VG har sett.

Inngangen til det prestisjefylte Fudan-universitetet i Shanghai. Foto: AP / NTB

Fudan har et tett samarbeid med Universitetet i Oslo: I 2021 ble senteret Fudan-European Centre for China Studies (FECCS) lansert ved UiO.

Fudan-senteret ved UiO koordinerer forskningssamarbeid mellom det kinesiske universitetet og en lang rekke europeiske utdanningsinstitusjoner.

Samarbeidet er omstridt, og har blitt kraftig debattert.

Professor i kinesiske studier og viserektor ved UiO, Mette Halskov Hansen. Foto: Ellen Johanne Jarli / Ellen Johanne Jarli

Kinesiske, iranske og russiske akademikere anklages eller avsløres jevnlig for etterretning mot europeiske mål og myndigheter.

Professor i kinesiske studier og viserektor ved UiO, Mette Halskov Hansen, sier det er «absolutt mulig» at etterretningstjenester bruker studiesteder til å rekruttere agenter.

– Det kan vi ikke utelukke. Men vi vet ikke om det er tilfelle i denne saken, sier Hansen.

Rektor Svein Stølen ved UiO sier trusselen fra kinesisk etterretning har vært et tema i forbindelse med opprettelsen av Fudan-senteret.

– Det er et tema for oss hele tiden, også i forbindelse med opprettelsen av dette senteret. Alt vi gjør via Fudan-senteret vil hele tiden vurderes, sier Stølen til VG.

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo Foto: Janne Møller-Hansen / VG

Stølen understreker at vurderingene deres også gjelder for det nordiske senteret i Shanghai, som er et samarbeid mellom Fudan-universitetet og de fem nordiske land.

– I alle disse sammenhengene må vi være årvåkne. Vi jobber hardt med hvordan vi forholder oss til internasjonale samarbeid, og Kina spesielt.

Han opplyser at dette er et av de store temaene på universitetets første styreseminar på høsten.

– Vi er opptatt av et samarbeid med universiteter over hele verden, men det må skje på en forsvarlig måte.

– Kan kinesiske studiesteder være en arena for rekruttering av norske agenter?

– Rekruttering kan skje både på kinesiske studiesteder og i andre sammenhenger. Dette er vel dokumentert internasjonalt, sier Stølen.

Siktedes veileder under doktorgradsarbeidet er professor og visepresident ved Fudan-universitetet og har en lang akademisk merittliste.

Han er også medstyreleder i UiOs Fudan-senter – sammen med viserektor Mette Halskov Hansen.

Hansen sier at så vidt hun vet har ikke veilederen og spionsiktede hatt kontakt siden doktorgradsarbeidet i årene 2016 til 2020.

VG har forsøkt å kontakte siktedes veileder ved Fudan, uten å få svar.

Rune SvarverudInstituttleder for kulturstudier og orientalske språk på UiO ved Universitetet i Oslo sier til VG at den spionsiktede ikke har noen tilknytning til Fudan-senteret her ved Universitetet i Oslo.

Han legger til at siktede heller ikke har søkt forskningsmidler fra senteret.

Forholdet mellom Norge og Kina har vært anstrengt.

Da Norge delte ut fredsprisprisen til menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo, protesterte Kina kraftig både før og etter utdelingen.

Kina svarte med å legge forholdet til Norge i «fryseboksen», stanse forhandlinger om handel og presset Solberg-regjeringen til en rekke innrømmelser.

I etterkant kalte sentrale norske politikere Norges oppførsel for «et knefall for Kina».

PST har ikke ønsket å si noe om grunnlaget for siktelsen.

Mannens forsvarer Marius Dietrichson har kalt anklagen vag og lite håndgripelig.

– Det er en anklage som beskylder ham for ond vilje. Og for å være en kinesisk agent, men som aldri helt har klart det, har advokaten sagt til VG.

Dietrichson er forelagt opplysningene i denne saken, og har ingen kommentar.