Skremmende resultater i Tyskland

1 month ago 14

Lite høres mer fryktinngytende ut enn at ytre høyre fosser frem i Tyskland. Men velgernes bekymringer må tas på alvor.

tirsdag 3. september kl. 07:37

I nasjonalsosialismens «hjemland» har myndighetene i snart 80 år gjort alt for å holde radikale høyrekrefter i sjakk. Men nå har det radikale høyrepartiet Alternative für Deutschland (AfD) fått sitt store gjennombrudd.

Det skjedde i de østlige delstatene Thüringen og Sachsen, som begge avholdt valg i helgen.

I førstnevnte ble AfD største parti – for første gang i et delstatsvalg siden partiet ble etablert i 2013. Nesten hver tredje velger ga partiet sin stemme.

I Sachsen, den mest folkerike av de to, ble AfD nest størst, så vidt slått av det kristendemokratiske CDU, Angela Merkel og Helmut Kohls gamle parti.

Også det venstrepopulistiske partiet til den Russland-vennlige innvandringskritikeren Sara Wagenknecht gjorde et brakvalg. Regjeringspartiene SPD, De Grønne og FDP samlet gikk sterkt tilbake.

Den smålåtne sosialdemokratiske forbundskansleren Olaf Scholz omtaler valgresultatene som «bekymringsfulle», og oppfordrer alle partier til å bidra til å holde AfD ute fra regjeringskontorene i delstatene.

Mye tyder på at han får det som han vil.

CDU-toppene i de to delstatene sier at de er villige til å inngå en taktisk allianse med ytre venstre for å stanse partiet som selv Marine Le Pen har distansert seg fra.

I Thüringen ledes AfD av Björn Höcke, en av lederfigurene for partiets «sosialpatriotiske» fraksjon. Gruppen omtales av føderale myndigheter som høyreekstrem, og Höcke fikk tidligere i 13.000 euro i bot for bruk av en parole kjent fra nazi-tiden.

At slike partier og politikere vinner frem, er naturligvis svært skremmende. Likevel er ikke valgresultatet overraskende.

I områdene som var en del av det kommunistiske Øst-Tyskland, er tilliten til politikerne i Berlin svært lav. Mange ser på AfD som «vårt gamle parti fra det tidligere DDR», slik en velger formulerer det i et intervju med NRK.

Innvandringsmotstand er den klart viktigste saken for et AfD som tjener på at det for tiden blåser en innvandringskritisk vind i Tyskland, som i mange andre europeiske land.

Men i tillegg til motstand mot det flerkulturelle prosjektet, kan fremgangen spores til det som kalles «ostalgi», altså nostalgi for DDR-tiden, da det var «orden og fred», for igjen å sitere velgeren i NRKs intervju.

34 år etter den tyske samlingen, er Tyskland langt fra å være et samlet land.

Les også: Ikke skjedd siden krigen: – Fortvilende

Resultatet er en kraftig vekker for Olaf Scholz og hans koalisjonsregjering – som sliter med å vekke begeistring for sin sentrum-venstre-politikk. Både innvandringspolitikken og Ukraina-politikken er under press.

Det er også en kraftig påminnelse om at ytre høyre-bølgen i Europa langt fra har avtatt i styrke.

I Tyskland har de etablerte partiene reist en politisk «brannmur» mot AfD. En strategi som ikke ser ut til å svekke partiet, snarere tvert imot.

Med Tysklands bekmørke historie i mente, er det selvsagt svært forståelig at radikale høyrekrefter møtes med avvisning og fordømmelse. Men velgernes bekymringer – og protest – må like fullt tas på alvor.

For å omskrive tittelen på den mest kjente romanen til den store, tyske forfatteren Hans Fallada, utgitt i 1932, året før Adolf Hitler og nazistene fikk regjeringsmakten:

Hva nå, lille land?

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.

Read Entire Article