Skolevolden: Skolene er bakbundet

Søndag skrev VG om utfordringene ved Bjørnholt videregående skole. I fjor ble det registrert 5 624 volds- og trusselhendelser mot skoleansatte i Oslo-skolen. En stor andel av disse tilfellene gjelder elever i grunnskolen.

Volden mellom elever kommer i tillegg.

Dette skal skolene håndtere, uten at de får den hjelpen som trengs.

Det er for mye å forlange.

I dag er det slik at det kan gå dager fra en elev utøver vold eller trusler, til eleven faktisk kan bortvisesBortvisning: Når en elev blir midlertidig eller permanent fjernet fra skolen på grunn av dårlig oppførsel. fra skolen.

Narkotika både oppbevares, brukes og selges på ungdoms- og videregående skoler over hele landet. Mens elever som begår alvorlig kriminalitet kan slippe ut av varetektVaretekt: Når noen blir holdt i fengsel mens de venter på rettssaken sin og gå rett tilbake til klasserommet.

Det finnes knapt noen alternative løp for ungdommer som ikke egner seg til å gå på en videregående skole, grunnet kriminelt rulleblad, rusproblemer eller fullstendig mangel på motivasjon.

Vi har et akutt problem, det krever akutte løsninger.

Man kan begynne med å skjerpe bortvisningsreglene for elever. Dette gjelder særlig for de eldre elevene på ungdoms- og videregående skoler.

Dette ble foreslått av et Arbeiderparti i opposisjon i 2017. Et Arbeiderparti i posisjon har ikke fulgt opp sitt eget forslag.

Det skolen trenger er at den som utøver alvorlig, eller svært alvorlig vold eller fremsetter trusler av samme karakter, skal kunne bortvises med øyeblikkelig virkning.

De bortvisningsreglene vi har i dag, for eksempel i Oslo, er ikke laget for den skolen vi nå har fått.

I dag skal en elev først motta en forhåndsvarsel, og har rett til å forklare seg skriftlig eller muntlig. Elevens foreldre skal varsles. Deretter kan et eventuelt vedtak fattes av rektor. Det vanlige er at elev og foresatte ønsker et møte. Saksbehandlingen kan som regel ta flere dager, ofte en uke.

En reaksjon som kommer flere dager etter overtrampet har mistet mye av sin korrigerende kraft.

Saksbehandlingen kan skje senere. Det viktigste er at en voldelig elev fjernes fra skolen slik at medelever opplever trygghet i minuttene og timene etter hendelsen.

Mye av økningen i volden og uroen vi ser i skolene handler om narkotika.

Skoleansatte jeg har snakket med i Oslo sier at skolene har blitt et fristed for narkotika.

Særlig etter 2021, da Elevorganisasjonen klarte å presse gjennom regelendringer slik at politiet ikke lenger kan ta med for eksempel en narkohund inn i skolebygget for å søke etter narkotika.

Tilfeldige politibesøk med narkohund var mest sannsynlig rettsstridig, men spørsmålet er om pendelen har svingt for langt den andre veien.

Der det er grunn til mistanke om omsetting og oppbevaring av narkotika må politiet få gjøre søk i skolebygget.

Oslo politi har mistet 113 årsverk, da er det lett å kutte i politiets forebyggende arbeid.

Ungdommer, og da først og fremst gutter som utøver vold på skolen, er som regel utsatt for forsømmelse under oppveksten. De kan ha utøvd vold og kriminalitet tidligere. De har en forhistorie.

Den forhistorien vet skolen sjeldent noe om, så sant ikke eleven selv forteller.

Et tredje og viktig verktøy er derfor muligheten til å dele mer informasjon mellom institusjoner. Både tidligere skoler, barnevernet, sosialtjenesten og politiet.

Vet skoleansatte om en elevs bakgrunn er det enklere å forstå utagering og bidra til å redusere den. Det vil også føre til at lærere er bedre rustet til å ivareta sin egen og andre elevers sikkerhet.

Det er svært strenge regler for taushetspliktTaushetsplikt: En regel som sier at visse yrkesgrupper ikke har lov til å dele personlig informasjon om andre uten tillatelse. i norsk forvaltning. De hindrer i mange tilfeller de ulike instansene, deriblant skolene i å gjøre jobben sin.

Her har vi noe å lære av Danmark som har hatt en tverr-etatelig informasjonsutveksling for å forebygge ungdomskriminalitet siden 1975. Og, særlig siden 2009 i forbindelse med forhindring av voldelig ekstremisme og radikalisering.

Det står blant annet i dansk lov at politiet kan videreformidle informasjon om enkeltpersoners rent private forhold til andre myndigheter dersom det anses nødvendig i det kriminalitetsforebyggende samarbeidet.

Her hjemme er det motsatt, vi sliter med offentlig ansatte som praktiserer vår strenge taushetsplikt enda strengere enn nødvendig. Mange forstår for eksempel ikke at avvergingspliktAvvergingsplikt: Plikten til å forhindre at noe alvorlig og skadelig skjer, selv om det betyr å bryte taushetsplikten. står over taushetsplikt.

Så er det viktig å stille seg spørsmålet om alle ungdommer er egnet til å gå på vanlig skole.

Noen av dem må faktisk få et alternativt løp. Noe de kan mestre.

Her har Oslo kommune allerede en løsning på dette, som det bare er å skalere opp.

Prosjektet heter OT Ulven, et frivillig skoletilbud for de som faller utenfor grunnet rus eller kriminalitet. Skoler som sliter med kriminelle ungdommer skriker etter flere slike skoleplasser.

Gi dem det. Gi skolene flere og mer potente virkemidler, det haster.

Så lenge myndighetene ikke gir skolene det de ber om, kan de heller ikke forvente eller forlange at skolene skal utføre mirakler.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.