Skolenedleggelser: - 300 færre grunnskoler i 2034

2 hours ago 4

Nedleggelser av skoler vil bare skyte fart de neste ti årene, sier styrelederen for kommunedirektørene, Bjørn Gudbjørgsrud.

Frank Ertesvåg

Torsdag 31. oktober kl. 18:37

Kortversjonen

Nedleggingstakten av skoler i Norge vil øke de neste ti årene, ifølge Bjørn Gudbjørgsrud.
Gudbjørgsrud mener at demografiske endringer, økonomi og mangel på kvalifisert arbeidskraft vil forsterke behovet for færre og større skoler.
Kommunene står overfor utfordringer med synkende elevtall og flere eldre, som krever store omprioriteringer i kommunene.

Han er en av mange i kommune-Norge som irriterer seg over at utviklingstrekk og det store bildet blir borte i skjebnehistorier og kamper for å redde skoler truet av nedlegging.

Gudbjørgsrud er kommunedirektør i Sandefjord i Vestfold. I tillegg er han styreleder i Norsk kommunedirektørforum - og en veteran blant norske kommunetopper.

Det var NRK Vestfold og Telemark som først skrev om saken.

Elevtall stuper

– Hvorfor skjer det en omstrukturering i Skole-Norge nå og de nærmeste årene, Gudbjørgsrud?

– Dette er bare en forsering av en prosess som har gått over tid. Det er 195 færre grunnskoler i dag enn for ti år siden i 2014. Samtidig ble det 21 700 flere grunnskoleelever i denne perioden. Nå står vi overfor en kraftig nedgang i elevtallet – nesten 70 000 dersom vi tar utgangspunkt i SSBs hovedalternativ for befolkningsfremskrivninger. Det er derfor åpenbart at denne prosessen vil skyte fart, svarer kommunetoppen.

Han ser for seg at Norge har netto 300 færre skoler om ti år.

– 300 er nok et minimumsanslag. Det er i underkant av 3 000 grunnskoler i Norge med en gjennomsnittlig størrelse på 235 elever. Med andre ord er 300 bare en ren «tilpasning» til demografien. Økonomiske tilpasninger, pedagogiske behov og flyttestrømmer kommer i tillegg.

Les også: Skolebråket: Så mange millioner står det om

– Tenker du 300 skoler i tillegg til de 40-50 grendeskolene som legges ned årlig?

– Jeg tenker nettotall. Som du sier - legges det ned mange små skoler, som erstattes med færre og større. Men 300 er et veldig moderat netto-anslag.

– Bør ikke søkkrike Norge ha råd til både å opprettholde nærskolene og styrke eldreomsorgen på grunn av økende pleiebehov?

– Dette er ikke bare et spørsmål om økonomi. Det er vel så mye et spørsmål gode faglige tilbud og robuste pedagogiske miljøer. Det er ikke slik at små skoler får bedre resultater enn store skoler. Heller ikke når det gjelder trivsel og mobbing.

Les også: Her er elevene på vei for å protestere: – Vi er verdt å lytte til

– Er du skeptisk til skoler med under 100 elever?

– Jeg er skeptisk til om de minste kommunene har tilstrekkelig forutsetninger for å tilby forsvarlige tjenester. Først og fremst fordi vi vil oppleve stadig større knapphet på kvalifisert arbeidskraft fremover. Det finnes ikke nok kvalifiserte lærere. Da må vi lage rasjonelle strukturer, sier kommunedirektøren.

– Kan ikke vedta bosted

– Hva sier du til dem som frykter svenske tilstander i utkanter og distrikter med enda flere skolenedleggelser?

– Som sagt er det lagt ned 195 skoler i en periode der det har blitt flere elever i grunnskolealder. Vi kan ikke vedta hvor folk skal bo.

Les også: Frykter flere dropper videregående i Innlandet

– Hva gjør dere i Sandefjord for å omstrukturere skolesektoren – og styrke eldreomsorgen?

– I Sandefjord ligger det an til å bli 850 færre elever i grunnskolen de neste ti årene og nesten 2000 flere over 80 år. Vi har planlagt å bygge ut pleie- og omsorgssektoren med mer enn 350 plasser de neste 15 årene. Pengene til det kommer vi ikke til å få som friske midler fra staten. Da må vi finne de gjennom omprioriteringer i eget budsjett. Slik har vi planlagt til nå, og slik blir vi og alle andre kommuner nødt til å prioritere fremover. På grunn av økonomi, men aller mest på grunn av knapphet på kvalifisert personell.

– Har du forventninger til at regjeringen kommer med ekstra midler til kommunene for å redde nedleggingstruede skoler?

– Min jobb er først og fremst å forvalte de ressursene vi har tilgjengelig på en mest mulig effektiv måte. Så jeg forholder meg mest til det. Nivået på bevilgninger er et politisk spørsmål.

– Er politikerne tøffe nok til å stå mot presset for å redde nedleggingstruede skoler?

– Det varierer. Men jeg synes media kan gjøre en enda bedre jobb med å formidle «stemmen» til den tause majoritet og den kollektive «fornuft». Uansett: Jeg er helt sikker på at det er bedre å planlegge for en (demografisk) utvikling vi vet kommer enn å forsøke å motarbeide tyngdelovene.