Skolebyråden om flere prøver: Vil kartlegge Oslo-elevene enda mer

4 months ago 72

Ikke nok med nasjonale, omstridte Pisa-prøver, mener byråd Julie Midtgarden (H). Nå vil hun kartlegge elevene med utvidede Pisa-tester i Osloskolen.

Frank Ertesvåg

Oslo rådhusfredag 5. juli kl. 12:13

Kortversjonen

Byråd Julie Midtgarden (H) vil innføre utvidede Pisa-tester i Osloskolen.
Hun har sendt en søknad til Kunnskapsdepartementet med sikte på oppstart i 2025.
Målet er å få mer detaljert informasjon om elevenes ferdigheter for å tilpasse undervisningen bedre.
Initiativet kommer få måneder etter Norges svake Pisa-resultater i blant annet matematikk.
Forslaget møter kritikk fra lærere og politikere som frykter økt testpress.

Nylig fortalte hun at det skal innføres enda flere obligatoriske prøver i landets desidert største skolekommune.

Dagens «lekse» tidlig i skoleferien er at Osloskolen nå søker om å innføre et eget Pisatest-regime i tillegg til de nasjonale Pisa-testene som norske skoler er med på.

Nylig gikk det et brev til Kunnskapsdepartementet med en søknad om å få gjennomføre Pisa-tester på flere elever i Osloskolen.

Vil starte neste år

– Vi håper å få komme i gang i 2025, og få de første resultatene i 2026. Så lenge vi har Pisa-kartlegging på landsbasis, så ser jeg ikke noe i veien for at Oslo skal kunne gjennomføre dette enda grundigere og med flere elever, sier Midtgarden til VG.

Pisatestene har vært omstridt i Norge - helt siden landet fikk såkalt Pisasjokk på grunn av svært middelmådige resultater for første gang for over 20 år siden.

Så, senest sist vinter, kom nye, oppsiktsvekkende svake Pisa-resultater for norske 15-åringer: De havnet i helt bakleksa i matematikk sammenlignet med elever fra andre land.

Høyre-byråd Midtgarden mener Osloskolen kan gjøre seg mye bedre nytte av Pisa-undersøkelsen.

– Vi får mye bra informasjon på nasjonalt nivå om elevenes ferdigheter i matematikk, lesing og naturfag. Men problemet med dagens modell er at selv om vi kan se en trend på nasjonalt nivå, kan vi ikke gå inn i Oslotallene og analysere dem, sier Midtgarden.

PISA-TEST

PISA er en internasjonal skoletest i regi av OECD som skal teste 15-åringers kompetanser på ulike fagområder.

I Norge inngår data fra PISA i Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for skolen.

Testingen foregår hvert tredje år, første gang var i 2000.

Studien er designet for å kunne beskrive endringer over tid og for å sammenligne ferdigheter mellom land.

Etter publiseringen av data fra 2022 har man nå data fra åtte runder med PISA-tester. Neste PISA-studie foregår i 2025, og har naturfag som hovedemne.

PISA har stor innflytelse på utdanningspolitikken i deltakerlandene, også i Norge.

Kilde: SNL

– Ved å finne ut mer om elevene i Oslo kan lærerne følge dem bedre opp og tilpasse opplæringen enda bedre, legger hun til.

Ved å teste rundt eksempelvis 3000 elever så får man mer solide tall enn fra dagens utvalg på 600 elever.

Midtgarden fortalte nylig om enda flere obligatoriske prøver i Osloskolen - i tillegg til nasjonale prøver og andre prøver.

– Går dere for fort frem nå for å innføre enda mer Høyreskole i hovedstaden?

– Oslo-prøvene og overgangsprøvene var det rundt ni av ti skoler som gjennomførte fra før. Nå blir de obligatoriske. Det er i praksis ikke en veldig stor endring. Pisa er det ganske mange elever som gjennomfører allerede. Nå vil vi utvide antallet. Vi utvider kunnskapsgrunnlaget vårt ved å bygge ut en kartlegging som kan gi oss bedre innsikt og mer tilpasset opplæring, svarer Midtgarden.

– Mange lærere er kritiske til intensiveringen av prøver. Gjør det inntrykk på deg?

– Jeg er opptatt av å lytte til dem som jobber i skolen og til elevene. Og jeg er opptatt av å lytte til fagfolk som kan noe om det. Selvfølgelig gjør reaksjonene fra lærere inntrykk, men samtidig er jeg trygg i den faglige begrunnelse for hvorfor vi skal gjøre dette, svarer skolebyråden.

Politisk slagmark?

Hun avviser at hun er i ferd med å gjøre Osloskolen til en politisk slagmark.

I et brev til Kunnskapsdepartementet skriver byråd Midtgarden at en utvidet Pisatest for Oslos elever ikke går på bekostning av det nasjonale formålet med undersøkelsen.

«Hensikten for Oslo er å trekke ut flere elever til å gjennomføre undersøkelsen så det gir representasjon for Oslo - noe dagens utvalgsstørrelse ikke gir mulighet for,» skriver byråden.

Hun antyder at en modell kan være et forskningsprosjekt der forskere har tatt initiativ til oversampling av Osloskoler i TIMSS-undersøkelsen, der de bruker dataene for å undersøke forskjeller mellom skoler i sammenheng med sosioøkonomisk status og minoritetsbakgrunn.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) er første nestleder i Utdanningskomiteen på Stortinget og selv utdannet lærer. Hun er svært skeptisk til det nye Pisa-grepet fra Høyrebyrådet i Oslo.

– Jeg stiller meg undrende til at det er dette elevene i Osloskolen trenger nå. Regjeringspartiene jobber tvert imot med å redusere testpresset. I en slik situasjon er det forunderlig at Høyrebyrådet vil utvide prøver og tester i tillegg til det som er pålagt på nasjonalt nivå, sier Strand til VG.

Hva tenker du?Viktig at norske 15-åringer fortsatt testes i den internasjonale Pisa-undersøkelsen?aJa, det er et viktig supplement til andre prøver. Gir en pekepinn på hvordan norsk grunnskole ligger an sammenlignet med andre land.bNei, den preges av lite relevante oppgaver opp mot vår læreplan - og medfører økt testpress.cPisa er for meg en italiensk by i Toscana med et skjevt tårn. Bryr meg ikke.

Hun husker en VG-avsløring fra 2015. Da var skolene i hovedstaden sterkt preget av målstyring og hadde over 200 indikatorer som prøveresultater og kartlegging av lesing helt ned til første trinn som eksempel på kvalitetsindikatorer.

– Høyrebyrådets usvikelige tro på prøving og testing er et gufs fra fortiden. Vi i Senterpartiet har ment- og mener fortsatt at Norge bør melde seg ut av Pisa. Det er på tide at vi vrir fokus bort fra stillesitting og prøvepress - over på mer praktisk læring. Den viktigste læringen foregår i møtene mellom elev og lærer, sier Marit Knutsdatter Strand.

– Har det ingen verdi at norske 15-åringer på slutten av grunnskolen måles mot jamaldringer i andre land?

– Sammenligningen basert på oppgaver og testing i Pisa har en slagside og gir rangeringer som vi lever greit med å holde oss unna. Det vi trenger er læringsstøttende prøver, sier Strand.

Read Entire Article