Skole-Norge: Flere lærere strever med mobilforbudet

3 months ago 51

Kortversjonen

67 prosent av skolelederne på videregående skoler synes det er utfordrende å håndheve mobilforbudet.
Elever viser ofte motstand, og flere har to telefoner for å omgå reglene.
Elevorganisasjonen mener bedre medbestemmelse kunne ha redusert motstanden.
Kunnskapsministeren er fornøyd med innføringen, men forstår at det finnes utfordringer i innkjøringen.

Det viser den store spørreundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet (Udir) om blant annet mobilrestriksjonene – også kalt mobilforbudet i grunnskolen og videregående skole.

Overordnet er det 96 prosent av grunnskolene og 64 prosent av de videregående skolene i Norge som nå har innført restriksjoner på mobilbruk, ifølge svarene fra skolelederne.

Samtidig svarer 67 prosent av rektorer og andre skoleledere med mobilrestriksjoner på videregående at det er utfordringer knyttet til å praktisere dette.

De bygger på erfaringer fra egne skoler – der lærere beskriver at diskusjoner om elevenes mobiltilgang tar tid og viser en del elevmotstand mot restriksjonene.

Skolelederne forteller at det ofte skapes en opposisjon mellom lærer og elev, der elevene ikke følger reglene, – argumenterer mot læreren eller på annet vis tester grensene til læreren, heter det i rapporten.

Den er laget av forskere ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) for det statlige Utdanningsdirektoratet.

– Mange har to telefoner

Denne opposisjonen blant elevene og testingen av lærernes grenser er med på å bruke unødvendig tid, spesielt hvis elevene må minnes på mobil-restriksjonene flere ganger om dagen, rapporterer en skoleleder.

Én skoleleder på videregående skriver:

«Det blir ofte diskusjoner med elevene om hvorvidt skolen kan kreve å få samle inn eller «ta kontroll over» telefoner og annet elektronisk utstyr. Dette stjeler tid fra undervisningen.»

Blant skoleledere på ungdomsskoler er det overraskende
mange som skriver at elevene har to telefoner; én gammel mobil som de leverer inn og én som de bruker selv, skriver forskerne i NIFU basert på spørringen.

Flere skoleledere skriver også at elevene på ulike
måter prøver å lure seg unna, nekter å levere inn mobilen, og kan si at de ikke har med mobil.

Det er også mange elever som har spesialavtaler og får lov til å bruke
mobil (foresatte kan kreve det), og det kan være vanskelig å ha oversikt over hvem som har dette, ifølge spørreundersøkelsen.

Flere forteller også om avhengighet til mobil. En skoleleder på
en ungdomsskole skriver:

«Vi har mobilhotell. Flere leverer, men det er ikke alle som leverer. Det som er utfordrende er at vi ikke kan ta telefonen/klokken fra dem – det er de klare
over. Det er ingen konsekvenser, annet enn at den voksne “taper kampen” og elevene vinner.»

Leder Madelen Kloster i Elevorganisasjonen er på ingen måte overrasket over at det er motstand mot mobil-restriksjonene i hennes medlemsflokk – som i praksis er alle de 186.000 elevene i den videregående skolen.

– Det overrasker meg ikke at det er elevmotstand mot mobilrestriksjonene. Mange opplever nok at dette er restriksjoner mot mobiltilgang som ble tredd nedover hodene på elevene. Hvis elever på mange flere skoler hadde opplevd at de fikk være med i en ekte prosess med medbestemmelse – hadde nok denne motstanden vært mindre, sier Madelen Kloster til VG.

– Kjip tidsbruk

– Skoleledere rapporterer om unødvendig tidsbruk i timene på motstand mot nye mobilregler?

– Det er jo kjipt at det brukes tid av undervisningstiden på dette. Men det kan tyde på at prosessen har startet i feil ende – at reglene er innført før elevene opplever at deres syn er hørt og tatt med i vurderingen, svarer Kloster.

Hva tenker du?Har regjeringen gått for fort frem med «mobilforbudet» i skolene?aNei, dette var på tide, her har kunnskapsministeren vist handlekraft.bJa, her har regjeringen med god hjelp fra skolene overkjørt elevene – og kunne med fordel brukt mer tid og medbestemmelse.cDenne saken burde skolelederne selv ha løst – med reell medbestemmelse fra lærere og elever.

På spørsmål om hvordan hun ser for seg restriksjoner som hadde vært mer godtagbare for videregående-elevene, svarer elevlederen:

– Det viktigste er at elevene blir reelt hørt og vi unngår liksom-demokrati. Da kan det for eksempel være et tenkelig utfall at skoleledelse, lærere og elever blir enige om mobilen ligger i ryggsekken i timene, men kan brukes i friminuttene, sier Kloster.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er den politiske hjernen bak innstramningen i mobil-tilgangen for norske elever.

Hun er veldig fornøyd med at en så stor andel av norske skoler har innført restriksjoner mot mobilbruk på så kort tid. Men hun ser det som naturlig at det har vært en del utfordringer i skolene med endringen.

– Innkjøringsutfordringer naturlig

– Det er naturlig at det er innkjøringsutfordringer når regelverk og praksis endres, også i skolen. Jeg er trygg på at skoleledere og lærere får til gode ordninger, gjerne etter erfaringsutveksling med skoler som allerede har fått dette til på en god måte, skriver Nordtun i en e-post til VG.

Hun tror den tydelige anbefalingen fra styresmaktene innen utdanning også kan ha trygget skoleledere og lærere.

– Mange skoleledere og lærere gir uttrykk til meg for at det er en trygghet i håndhevingen at det nå er så tydelige nasjonale anbefalinger, og i mange kommuner, som i Oslo, også tydelig forbud for alle skoler i samme kommune, skriver Nordtun.

Undersøkelsen blant skolelederne ble gjort i mars og april i vår.

– Mange skoler har siden den gang opplevd at dette løser seg på en fin måte, anmerker kunnskapsministeren.