Skogens konge dukket opp takket være Banto (12): – Felte en tåre

Elgjakten er i gang, og for noen blir det tårevått.

I mange år har elghunden Banto vært en viktig del av jaktlaget. I år kan være siste gang han jager frem en okse. Foto: Privat

• 

• Marius Medby

mandag 30. september kl. 18:36

Onsdag 25. september gikk startskuddet, og årets elgjakt var i gang. Rundt 60.000 jegere har ventet på dagen.

Blant dem er Åsmund Uthushagen (26) og hans jaktlag. Onsdag gikk de elgløs, men torsdag skulle det smelle.

Dagen startet grytidlig for jegeren i Elverum. Han har jaktet i samme område i over 13 år. Jaktlaget hadde en okse på kvoten, og var enige om at de skulle gå for et større dyr.

Det lyktes de ganske greit med.

Uthushagen tok plass på sin post tidlig torsdag. Noe senere fikk han beskjed via jaktradioen at elghunden Banto (12) kom på sporet av en elg.

– Meldingen gikk på at det var små spor, så jeg forventet kalv og elgku, sier Uthushagen til VG.

Østlendingen omtalte saken først.

Foto: Privat

Ti taggers

Så feil kunne han ta, for det var skogens konge som dukket opp. Og den hadde ti tagger på geviret, som for den erfarne elgjeger betyr mer enn for den uvitende journalist.

– Med ett skudd falt den. Det føltes helt fantastisk, for jeg har hatt en drøm om en elg med ti tagger.

Vekten? 240 kilo.

– Jeg må innrømme at jeg felte en tåre, sier han.

Selv om Uthushagen var den som skjøt dyret, så gir han mest ære til elghunden Banto. Han har vært et trofast medlem av jaktlaget i mange år. I fjor begynte helsen å skrante. Dermed røk fjorårets jakt, og turen gikk heller til dyrlegen. Heldigvis ble han friskmeldt til årets jakt.

– Dette kan være den siste elgen Banto jager frem, og det synes jeg er rørende. Han har vært fantastisk fin å ha med i mange år, forteller Uthushagen videre.

Årets elgjakt

I år er det tildelt felletillatelse på 35.920 dyr. Det er en nedgang fra 2023, hvor det var felletillatelse på 38.760, ifølge Hjorteviltregisteret.

Hallelujah-stemning

Elgforsker- og ekspert ved NINANorsk institutt for naturforskning (NINA) er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn. NINA ble etablert i 1988. NINAs virksomhet omfatter både forskning og utredning, miljøovervåking, rådgivning og evaluering., Erling Johan Solberg, sier det er forskjell på nord og sør i landet.

Det har over tid vært en nedgang på elgbestanden noen områder i Trøndelag og Sør-Norge. Fra Nordland og oppover er situasjonen en annen, hvor det bare har blitt mer elg.

Solberg forteller at dette er gjort bevisst.

– Det har vært et ønske om å redusere bestanden, noe de også har lyktes med. Dette fører naturligvis til at elgjakten blir påvirket. I Nord-Norge er det mer hallelujah-stemning på jakten. Jegerne har ikke problemer med å fylle kvoten. I Sør kan det være vanskeligere for jaktlagene å felle like mange elger de har fått tillatelse til, sier eksperten.

<-Erling Johan Solberg

Seniorforsker ved NINA

Trender

Som alt annet i verden er også elgjakten i utvikling. Solberg forteller at teknologien har gjort sine fremskritt også her.

– Man har sett en langvarig trend på teknologiske remedier, den utvikles raskt. Elgforvaltningen ligger litt i etterkant her, og har ikke laget regler som har fulgt etter, sier Solberg.

Han sikter spesifikt til for eksempel termiske hjelpemidler på kikkert og sikte, samt radioer av ulike slag.

– Jeg tror det kommer noe her om en liten stund, men om det blir forbudt vet jeg ikke. Uansett hva så er det viktig å få frem at vi i NINA er glade for all den informasjonen vi får fra jegerne. Det er meget viktig å registrere det du feller og ser. Det gjør at vi forstår hva som skjer, avslutter forskeren.

Ranet for elgkjøtt

Selv om det er mye glade jegere i Norge i disse dager, så er det noen som kjenner på mer skuffelse.

Søndag ble jaktlaget til Kjetil Molstad ranet for nærmere 150 kilo elgkjøtt. Nå etterforskes saken av politiet.