Skeptisk til politisk styring av kraftsluk

NVE-sjef Kjetil Lund ber Stortinget tenke seg grundig om før de begynner å prioritere hvem som skal få kraft. – Mindre rett frem enn det kan virke, sier han.

Direktør Kjetil Lund i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Foto: Terje Pedersen / NTB

De siste årene har E24 skrevet mye om kampen om kraften.

Mange vil bruke mer strøm, men det kommer lite ny produksjon. Dette skaper frykt for kraftmangel og dyr strøm, og kan øke presset på å bygge ut mer kraft.

Partiet Rødt har derfor etterlyst at Stortinget skal få mulighet til å si nei til nye storforbrukere av kraft. Partiet foreslår stortingsbehandling av alle prosjekter over 25 megawatt.

Tidligere har også Thea Øverli i nettselskapet Lede bedt politikerne om å hjelpe til med å velge hvem som skal få kraft, ifølge NRK.

– Flere aktører har tatt til orde for en sterkere politisk styring av hvilke sektorer som skal prioriteres for ny bruk av strøm, sier NVE-sjef Kjetil Lund til E24.

Han mener det er naturlig med debatt i en tid med press på kraft- og nettutviklingen.

– Jeg skal ikke gå inn i det politiske, men jeg mener at man bør tenke seg grundig om før man gjør slike grep, sier Lund.

– Det er mindre rett frem å etablere slike politiske prioriteringer enn det kan virke ved første øyekast. Det var en grunn til at nettutvalget ledet av Nils Kristian Nakstad endte med å ikke legge frem noen slike anbefalinger, sier han.

E24 besøkte nylig Svelgen i Vestland fylke, hvor et australsk jernmalmselskap planlegger en ammoniakkfabrikk. Denne satsingen krever alene 2,6 terawattimer (TWh) strøm i året, eller mer enn ti prosent av strømforbruket i strømprisområdet NO3 (Nordvestlandet og Midt-Norge). Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Frykter power point-konkurranse

Partier som Rødt og KrF ønsker å prioritere kraften ut fra hvor mange arbeidsplasser eller hvor store klimakutt ulike satsinger vil gi. Men i så fall vil det oppstå en rekke spørsmål, mener Lund.

– Hvordan vet vi det på forhånd? Skal kraften da gå til den som har den mest imponerende power point-presentasjonen og de mest vidløftige planene om arbeidsplasser? spør han.

Det har vært mange eksempler på industrisatsinger som har gått høyt ut på banen, men siden er lagt bort, påpeker han.

– Skulle vi da ha prioritert dette foran prosjekter som kanskje var mer gjennomførbare, ville gitt høyere langsiktig verdiskaping for samfunnet, men var mer lavmælte i sine presentasjoner og løfter om arbeidsplasser? spør NVE-sjefen.

Også SV har meninger om hvem som bør få bruke mer strøm. Partiet vil prioritere kraft til industrien, og heller si nei til oljebransjen og datasentre.

– Mye mer enn bare TikTok

Datasenter blir ofte nevnt som noe som ikke bør prioriteres, påpeker NVE-sjefen. Det har blant annet kommet kritikk mot etableringen av kraftkrevende datasentre som Google i Skien og TikTok i Hamar og Løten.

– Vi må huske at datasenter er mye mer enn bare TikTok og kattevideoer. De lagrer blant annet helsedataene våre, politiets data, og forskningsdata, sier Lund.

– For få år siden snakket mange som om det var likegyldig hvor datasentrene lå og hvor data lagres. Nå er det økende bevissthet om at det ikke er likegyldig. Hvis vi skal lagre viktige data i Norge, trenger vi datasentre, sier han.

Han mener det vil være uheldig å etablere nye kriterier for tildeling av kraft som er vilkårlige, eller som endres ofte.

– Da kan vi få mindre stabilitet og færre investeringer enn vi ønsker. Det vil ikke være bra.

Her på Gromstul nord for Skien bygger Google ut et datasenter som vil kreve to TWh strøm i året, eller rundt 1,5 prosent av Norges totale strømforbruk. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Etterlyser mer kraftproduksjon

– Regjeringens svar på kraftbehovet er mer kraft og nett. Men du har sagt at det er få kraftprosjekter på gang frem mot 2030. Kan vi bygge oss ut av dette?

– Svaret er at vi må ha mer kraftproduksjon og energieffektivisering. Så tror jeg nok at det er en del prosjekter om økt forbruk som ikke vil komme så mye lenger enn til power point-presentasjonene. Men at vi bør bygge mer kraft og bruke energien mer effektivt, det er helt opplagt, sier Lund.

Både regjeringen og EU ønsker fortgang i saksbehandlingen for kraft og nett. Fornybardirektivet som nå er på høring i Norge legger opp til egne områder hvor saker om fornybar energi skal avgjøres på 1–2 år.

– NVE har advart mot hurtigløp?

– Jeg er ikke skeptisk til at det skal gå for fort. Tvert imot, vi har foreslått en del forenklinger i regelverket slik at enkelte saker kan gå raskere å behandle, sier Lund.

– Samtidig vi vet fra erfaring med utbygging av vindkraft og i nettsaker at det ofte er mye engasjement. Den samlede tidsbruken i samfunnet blir da fort mye mer enn NVEs behandling, sier han.

Han bruker saken om kraftlinjen fra Hamang i Bærum til Oslo som eksempel. Regjeringen vil legge linjen i kabel, selv om det blir langt dyrere enn luftlinje.

– NVE leverte vår innstilling for nesten tre år siden, men det har det vært mye engasjement, saken ble påklagd til departementet og har tatt tid å avklare politisk, sier Lund.

2. mars kunne energiminister Terje Aasland (Ap) fortelle folk i Bærum at en ny kraftlinje mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo skal legges i kabel og ikke luftlinje, etter en langvarig prosess med mange klager. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Bekymret for overkjøring

Lund mener det må være balanse mellom hensynet til rask fremdrift i kraft- og nettsaker og hensynet til å håndtere motforestillinger og alternative forslag på en god måte.

– Kjører storsamfunnet over folk, kan det gå bra en stund, men det kan øke motstanden og gjøre at kraftpolitikken mister legitimitet, sier han.

– Det så vi ikke minst under utbyggingen av vindkraft for noen år siden. Da ender vi fort i den andre grøften, at vi får færre utbygginger enn vi trenger. Der er vi litt i Norge nå, sier Lund.

– I to år har NVE fått mer penger for å behandle saker raskere. Men har behandlingstiden gått ned?

– Vi ansetter flere folk. Det å drive konsesjonsbehandling er et fag, og det krever opplæring og erfaring, noe som tar litt tid. Vi jobber også med digitalisering. Vi setter pengene i arbeid, og det går raskere. Tiltakene kommer til å få mer effekt etter hvert, sier Lund.