Tallet som kan dempe rentekuttene: – Blir ganske viktig

Sjeføkonom Kjetil Olsen sår tvil om hvor fort rentene vil bli kuttet, både i USA og Norge. Denne uken blir inflasjonstall fra begge land viktige for renteutsiktene.

Folk på handletur i en dagligvarebutikk i Rosemead, California. Foto: FREDERIC J. BROWN / AFP / NTB

Starten på uken vil preges av mandagens norske statsbudsjett, som du kan følge tett via E24s livedekning.

Senere i uken kommer det inflasjonstall fra Norge og USA som kan få betydning for om de forventede rentekuttene faktisk kommer.

Torsdag kommer det inflasjonstall for september både i Norge og USA. I begge land var den underliggende inflasjonenden underliggende inflasjonensentralbankene ser oftest på kjerneinflasjonen, som er justert for midlertidige endringer i energipriser og avgifter og dermed skal gi det tydeligste bildet av utviklingen i prisveksten over tid på 3,2 prosent i august. Det er godt over målet på to prosent, men langt under toppnivåene i kjølvannet av coronakrisen.

– Vi tror den underliggende inflasjonen holder seg noenlunde stabil. Vi tror på kjerneinflasjon på 3,2 til 3,3 prosent, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til E24.

– Hvis kjerneinflasjonen holder seg på 3,2 prosent, så er det en tidel under det Norges Bank venter. Jeg tror ikke det vil påvirke sentralbankens renteutsikter mye, sier Olsen.

Andre kutter renten – ikke Norge

Renten i Norge har så langt ikke passert rentetoppen, slik som i USA og Europa hvor kuttene er i gang.

Sveriges sentralbank har allerede kuttet to ganger til 3,5 prosent, og åpner for tre nye kutt før nyttår. I så fall kan Sverige få en rente på 2,75 prosent, mens den fortsatt ligger på 4,5 prosent i Norge.

Så langt er Norges Bank bekymret for svak krone og fortsatt høy inflasjon, og vil vente med første kutt til mars neste år.

Ifølge Olsen ventes inflasjonen å holde seg over målet i lang tid, så det er på grunn av arbeidsmarkedet at kuttene kommer.

– Det Norges Bank er redde for er at ledigheten vil stige en god del hvis de ikke kutter etter hvert. Så det er arbeidsmarkedet de er bekymret for, sier han.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Nordea Markets venter bare to norske rentekutt neste år. De tror at norsk økonomi kommer til å klare seg bedre enn det Norges Bank legger til grunn.

– Vi tror ikke at ledigheten vil stige så mye, det er god støtte i olje- og gassnæringen, høy offentlig pengebruk, og eksportsektoren går så det griner med svak krone. Får man i tillegg noen rentekutt, så får husholdningene et løft i kjøpekraften, og det vil gi økt forbruk og fart i økonomien, sier Olsen.

Nordea Markets tror også at selve konsumprisindeksen (KPI) for september vil snu opp igjen på tilsvarende nivåer som den underliggende. Dette er knyttet til at strømprisen falt mye for ett år siden.

– Det er litt hopp og sprett i disse tallene, sier Olsen.

USA-inflasjon: – Ganske viktig

Kjerneinflasjonen i USA var på 3,2 prosent i august, og torsdag kommer september-tallene.

– Der er forventningen at kjerneinflasjonen holder seg på 3,2 prosent, sier Olsen.

Sentralbanken i USA kuttet i september renten med hele 0,5 prosent, det første kuttet på fire år.

– Det er frykten for at ledigheten skal stige mye som gjør at Fed senker renten. De mener at inflasjonen har kommet langt nok ned til at de ikke er redde for at den skal skyte fart igjen. Men dersom inflasjonen stiger igjen, kan det bli mer diskusjon om rentekuttene fremover. Sånn sett blir det tallet ganske viktig, sier sjeføkonomen.

Han ser noen tegn til at inflasjonen i USA kan flate ut eller stige igjen, noe som kan true utsiktene til mange rentekutt fremover.

– Lønnsveksten har ikke kommet ned igjen til nivåene før pandemien. Fredagens lønnstall var også opp på månedsbasis. Prisveksten kan jo flate ut på dagens nivåer, og hvis du i tillegg får gode tall for amerikansk økonomi, sysselsetting og ledighet, så vil det antageligvis i økende grad bli stilt spørsmål ved hvor mange rentekutt man får i USA.

Skeptiske til mange og raske kutt

Sjeføkonomen påpeker at markedet ikke lenger forventer et dobbelt kutt på neste Fed-møte. Men markedet venter fortsatt mange og raske kutt.

– Vi har hele veien vært veldig skeptiske til troen på mange og raske rentekutt. Mest av alt fordi vi mener det ikke er så mye som tyder på at USAs økonomi trenger så mange kutt. Det er samme historie som her hjemme, det er ikke opplagt at dette rentenivået demper økonomien så mye som noen tror, sier Olsen.

– Historien er at pengepolitikken er restriktiv og stram og at inflasjonen er nesten nede på målet. Dermed er det på tide å normalisere pengepolitikken, ellers kan ledigheten stige. Men hva er egentlig normal pengepolitikk og normal rente? Det er det store spørsmålet.

Oljefondets verdi har økt med om lag 3.000 milliarder i år til nærmere 19.000 milliarder. Det gjør at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kan bla opp langt mer penger over statsbudsjettet uten å bli regnet som uansvarlig. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Nøytralt statsbudsjett: – Nesten utopisk

Oljepengebruken i Norge steg mye etter coronakrisen, og er anslått til 419 milliarder kroner i år. Men en voldsom oppgang i Oljefondets verdi gjør at det er stort rom for å bruke mer penger.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets tror ikke at regjeringen i Norge vil legge frem et nøytralt statsbudsjett.

– Nei, det tror jeg er nesten helt umulig. Oljefondet har vokst så inni hampen mye at det jeg ser på det som nesten helt utopisk at det vil bli lagt frem et nøytralt budsjett, sier han.

Han tror det beste de kan klare er 2,4-2,5 prosent av fondet. Det er godt under handlingsregelen, som tillater bruk på inntil tre prosent av fondet per år over tid.

– Men det vil fortsatt gi et stimulerende budsjett. Handlingsrommet har økt veldig mye, så det vil være svært overraskende om de klarer å holde mye igjen, sier Olsen.

– I fjor var det mye snakk om å holde igjen. Den diskusjonen er litt mindre til stede nå, siden rentetoppen er nådd. Det kan bli litt mindre disiplinerende. Regjeringen vil nok prøve å holde tilbake en del. Men det er mye å bruke penger på, og lekkasjene så langt tyder ikke på at de holder veldig igjen.