– Jeg håper ingen utøvere noen gang igjen får beskjeden «du må bare forstå hvor viktig OL er». Du må forstå hvor viktig Paralympics er, svarer jeg, da. Se på dette. Det er kjempeviktig, sier Birgit Skarstein til VG.
Det kommer etter at den ferske sølvvinneren fikk beskjed før Paralympics at ingen trener var tilgjengelige for henne i oppkjøringen grunnet OL.
Olaf Tufte kom inn som en nødløsning, og hun fikk innpass hos det australske roforbundets precamp i Milano.
Skarstein tok opp temaet først hos NRK etter medaljeseremonien.
– Hvis vi mener at roing er en olympisk og en paralympisk idrett – og at det betyr like mye, at vi skal satse like hardt og gjøre det som kreves – så krever det at vi har et system som ikke gjør at det paralympiske blir underordnet det olympiske, sier Skarstein.
Skarstein fortsetter:
– Vi er nødt til å ha strukturer som lever opp til de verdiene vi sier at vi har. At vi er en inkluderende, integrert og norsk idrett hvor olympisk og paralympisk oppkjøring skal ha like mye verdi. At det er like store mål.
– Paralympics står for «ved siden OL, parallelt med OL». Parallelle satsinger må ligge i grunnstrukturen, slik at det ikke blir et spørsmål om prioritering, for det skal ikke være et spørsmål. Det skal skje av seg selv, sier hun.
Generalsekretær Sverke Lorgen i roforbundet er ikke enig i at Paralympics har blitt nedprioritert.
– Helt generelt og innenfor våre rammer, har vi tilrettelagt og optimalisert hele veien for OL og PL, og vi har prioritert begge lekene like høyt. Forbundet har hatt flere økonomisk utfordrende år, men vi har hatt et opplegg i år som vi står inne for. Evalueringen vil fortelle oss mer, sier han til VG.
Les hele svaret til Lorgen lenger nede i saken.
Resultatliste i finalen
1. Moran Samuel: 10:25.40
2. Birgit Skarstein: 10:33.96
3. Nathalie Benoit: 10:34.40
4. Anna Sjeremet: 10:39.26
5. Kim Sejeong: 11:20.44
6. Cláudia Cícero Santos: 12:12.86
Finalen i singlesculler i PR1-klassen viser at det ikke holder å gjøre det nesten godt nok, påpeker Skarstein.
– Det må jobbes bunnsolid, forutsigbart, med klare strukturer og rammer, som leder til topp prestasjon. Her kunne jeg like gjerne havnet utenfor pallen, i stedet for å sitte igjen med dette sølvet, sier Skarstein.
Sølvet vant hun etter det hun karakteriserer som den mest krevende paralympiske syklusen noensinne.
– Det har vært noen utrolige tak og veldig mange utfordringer, som vi hele tiden har jobbet med å håndtere, håndtere, håndtere ...
– En ting er meg, som er en merittert utøver, men vi må sørge for at neste generasjons utøvere skal ha en mulighet, uavhengig om man er olympisk eller paralympisk utøver. Det skal ikke ha noe å si, sier hun.
Hun får støtte av roeren Kjetil Borch - som legger opp etter denne sesongen.
– Vi har støtt på mye surr sammen det siste halvannet året, for å være ærlig. Særlig denne sesongen har det vært krevende å være utøver på Norges elitelag. Da har alle støttet hverandre som utøvere og det har kanskje vært en berikelse for relasjonene oss imellom, sier Borch til VG.
Han er på plass i Paris og etter Skarsteins sølv tok han steget ut i vannet for å gi henne det norske flagget.
KLEM: Kjetil Borch i vannet for å feire Birgit Skarstein etter målgang. Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB
– Hva er det som har vært krevende?
– De har ikke klart å levere et bra sportslig opplegg. Den oppgaven Norges Roforbund har, er å sørge for at vi har et profesjonelt opplegg. Alle utøverne skal kunne ta medalje i et mesterskap, det står i kontrakten vår, men det har ikke de levert på i år, sier han.
Både Borch og Skarstein har stått uten trener tidvis denne sesongen. Borch forteller at han har hatt en trener på 30 prosent.
– Det er helt uhørt når det kommer til andre landslag. Dette er selvfølgelig noe vi må evaluere internt, men det er egentlig ikke så mye å evaluere. En trener på 30 prosent fungerer ikke. Å ikke ha trener to måneder før Paralympics, funker ikke. Én ting er oppfølgingen av det tekniske, men man skal skape selvtillit og konsolidere det man har jobbet med de siste fire årene, men når det da blir så mye kaos og uro, så tar det ekstremt mye energi, sier Borch.
Generalsekretær Sverke Lorgen svarer på kritikken:
– I dag er vi først og fremst stolte over prestasjonen til Birgit! Det er stort og inspirerende for hele norsk rosport. Som forbund må vi få snakke med Birgit, Kjetil, og alle andre i troppen, først. Vi skal selvsagt ha grundige vurderinger av hele sesongen sammen, sier han til VG.
Økonomi spiller inn, påpeker han.
– OL- og PL-år er kostbare, og deler av forbundet, som rekruttering og aldersbestemte, har nok fått lavere prioritert enn ønsket, dessverre, sier Lorgen.
Borch er ekstremt stolt over at Skarstein tok sølvmedalje, tross situasjonen.
– Det er derfor jeg er så ufattelig imponert over Birgit, sier han.