Skal betale 22 prosent i skatt – slapp unna med halvparten

En sikker vei dit du bor.

Jagerfly til et sterkt forsvar.

Sunn mat fra norske bønder.

Gode barnehager og skoler for alle.

Et tog som forhåpentligvis kommer på tiden.

Sykepleiere som sørger for at du er trygg på sykehuset.

Foto: Alexander Slotten

Foto: Alexander Slotten

Over skatteseddelen er du med på et gigantisk spleiselag. I et rettferdig skattesystem skal de som tjener best, bidra mest, er tanken til politikerne.

Lønnsomme bedrifter skal være en del av dette spleiselaget. Men flere hundre milliarder kroner av det bedrifter tjener, blir ikke skattet av, kan NRK avsløre.

– Dette snur hele skattediskusjonen på hodet, sier økonomiprofessor Annette Alstadsæter om NRKs funn.

Alstadsæter er leder for Senter for skatteforskning.

Milliardene uten skatt

Debatten om skatt i Norge bygger stort sett på en ting: Hvor mange prosent skal folk og bedrifter betale i skatt? Denne debatten overskygger noe som har stor betydning.

For systemet politikerne har lagd, gjør at mange bedrifter betaler lite eller ingenting i skatt.

NRK kan for første gang vise at:

• Over 34.000 lønnsomme bedrifter betalte ikke selskapsskatt mellom 2017 og 2022. Det tilsvarer en av seks lønnsomme bedrifter.
• Disse bedriftene hadde til sammen 550 milliarder kroner i overskudd i denne perioden.

Det er ikke alt. La oss se hva som skjer om vi tar med selskapene som betalte selskapsskatt. Denne skatten er 22 prosent. I teorien.

• Bedriftene NRK har sett på, skattet i snitt halvparten av dette. Altså 11 prosent.
• Hvis disse selskapene hadde betalt 22 prosent i selskapsskatt, ville fellesskapet fått 392 milliarder kroner ekstra.

Her er ett eksempel på hva det siste beløpet tilsvarer:

Norge har rundt 122.000 sykepleiere.

Disse kunne blitt lønnet i fem år og åtte måneder.

NRK bruker et forsiktig anslag på skattetallene.

Tusenvis av lønnsomme bedrifter er av ulike årsaker ikke med i NRKs tall (se faktaboks).

– Veldig rart

Hvordan kan det ha seg at lønnsomme selskaper betaler lite eller ingenting i skatt?

– Jeg syns det er veldig rart. Hvis man går med overskudd, så skal man i prinsippet betale skatt, sier professor Alstadsæter.

NRKs tall gir ikke svaret på hvorfor så mange bedrifter betaler lite eller ingenting i skatt.

Bedriftenes hemmelige skattelister

På samme måte som du og jeg betaler skatt på lønnen, skal bedrifter skatte av pengene de tjener. Hva privatpersoner skatter, er offentlig tilgjengelig på Skatteetatens hjemmesider.

Hva bedriftene betaler i skatt, har til nå vært hemmelig.

Illustrasjon: Alexander Slotten

Illustrasjon: Alexander Slotten

I et regnskap er det en egen linje som heter skattekostnad. Det har vært vanlig å tro at dette tallet viser hva selskapet har betalt i skatt.

Det gjør det ikke.

La oss se på noen NRK har skrevet om før. Ivar Tollefsen er Norges største utleieinvestor, gjennom selskapene Fredensborg og Heimstaden.

I regnskapene har de flere milliarder i skattekostnader. Det er ikke hva de skatter.

Til sammen betalte selskapene hans 8,3 millioner kroner i skatt til Norge mellom 2017 og 2022, viser tallene fra Skatteetaten. I den samme perioden hadde disse selskapene 16,7 milliarder i overskudd.

Altså, skatten til Norge tilsvarer 0,05 prosent av overskuddet.

Hvis de hadde betalt 22 prosent i skatt av dette, ville beløpet vært 3,7 milliarder kroner.

Fredensborg og Heimstaden har fått NRKs tall.

– Vi ser ingen umiddelbare feil i tallene dere har presentert, skriver kommunikasjonsdirektør Christian Dreyer i en e-post.

– Grunnen til at vi de siste årene har betalt lite skatt i Norge, skyldes hovedsakelig fremførbare underskudd fra tidligere års investeringer i utviklingsprosjekter, i tillegg til rentekostnader, skriver Dreyer videre.

Fremførbare underskudd vil si at selskapet tidligere tapte penger, som senere kunne skrive av på skatten.

I tillegg viser Dreyer til at mesteparten av overskuddene kommer fra verdiøkning på boligene. Det regnes som skattefri inntekt.

Etter at rentene begynte å stige i 2021, har verdien til Tollefsens selskaper falt kraftig.

Heimstaden er et stort konsern i Europa og betaler skatt til flere land. Heimstaden betalte 3,7 milliarder i selskapsskatt til andre land i perioden, og de mener dette tallet er mer riktig å bruke enn 8 millioner.

Illustrasjon: Alexander Slotten

Illustrasjon: Alexander Slotten

Peker på selskapene

Slike forskjeller mellom det som står i regnskapet, og det de faktisk skatter, er helt vanlig.

Det er fordi Skatteetaten regner ut overskudd og skatt på en annen måte enn bedriftene gjør i regnskapene.

– Tallene viser hva bedrifter skal betale i skatt, sier Lene Ringså om Skatteetatens tall.

Hun er seksjonssjef i juridisk avdeling i Skatteetaten. Ringså legger til at det kan være justeringer hos enkelte selskaper.

NRK har spurt Skatteetaten hvorfor det er forskjell mellom det bedrifter betaler i skatt, og skattetallene de oppgir i regnskapene.

– Hvordan skattekostnaden presenteres i selskapenes årsregnskap, må besvares av det aktuelle selskapet, sier Ringså.

NRK har vært i kontakt med en rekke selskaper. Ingen av dem påviser feil i tallene fra Skatteetaten. De fleste bekrefter at tallene stemmer.

Sykepleiere, regjeringskvartal og forsvar

Det er første gang Skatteetaten har gitt ut lister over hva norske bedrifter betaler i skatt. Tallene er gitt ut etter forespørsel fra NRK. Disse tallene har NRK koblet med selskapenes offentlige regnskaper.

Til sammen har vi analysert tallene til over 200.000 bedrifter.

Det er disse tallene som viser at selskapene i snitt betalte 11 prosent i skatt.

Hva kunne Norge finansiert, hvis disse selskapene betalte 22 prosent av overskuddene?

Det ville gitt 392 milliarder kroner ekstra i skatteinntekter fra 2017 til 2022.

Tidligere i saken regnet vi dette i sykepleierlønninger. Det kunne også gitt:

Norges forsvar kunne blitt finansiert i fire år og fire måneder.

De store sykehusene kunne blitt driftet i ett år og ti måneder.

Summen er nok til over syv regjeringskvartal.

Det nye regjeringskvartalet får en prislapp på 54 milliarder kroner og har fått refs for å være et pengesluk.

Norge kunne bygget nesten elleve Follobaner.

Jernbanelinjen mellom Oslo og Ski gikk på en enorm budsjettsprekk og kostet 36,8 milliarder kroner å bygge.

– Uheldig

Hvor vanlig er det at lønnsomme selskaper ikke betaler noe i selskapsskatt?

NRKs funn viser at én av seks bedrifter som har overskudd i regnskapet, ikke betalte skatt. Dette betyr at 34.000 lønnsomme bedrifter hadde 0 i skatt.

Det er uheldig at mange bedrifter ikke betaler skatt, mener skatteforsker Eivind Furuseth ved Handelshøyskolen BI.

– Det kan gi inntrykk av at bedriftene ikke betaler den skatten de skal. Hvis du har et stort overskudd i et kjent selskap som ikke betaler skatt, så kan det gi et uheldig inntrykk, sier han.

En av årsakene til forskjellen mellom regnskapene og Skatteetatens tall, forklarer skatteforsker Furuseth slik:

– Man har for eksempel tenkt at dersom en bedrift har et underskudd, skal bedriften få lov til å bruke det underskuddet neste år. Hvis bedriften har et underskudd på 100 kroner det første året og et overskudd på 100 kroner i det andre året, skal bedriften slippe å betale skatt i det andre året, forklarer han til NRK.

At bedrifter med overskudd ikke betaler skatt, betyr ikke at noe ulovlig har skjedd.

– Men om skattereglene er riktige, er et politisk spørsmål, sier Furuseth.

Illustrasjon: Alexander Slotten

Illustrasjon: Alexander Slotten

Tjente 48 mrd. – fikk 8 mill. på skatten

La oss se hvordan reglene slår ut hos gjødselgiganten Yara. Det delvis statseide selskapet hadde nesten 48 milliarder kroner i overskudd mellom 2017 og 2022, viser regnskapene.

De fikk tilbake nesten åtte millioner kroner på skatten.

Yara bekrefter at de ikke betalte skatt i disse årene.

– Selskapene i Norge hadde store fremførbare underskudd, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Nordal.

Tidligere års underskudd gjorde med andre ord at de ikke betalte skatt når de hadde overskudd.

At de har fått tilbake på skatten, skyldes blant annet at de har fått offentlig støtte til forskning og innovasjon, ifølge Nordal.

Yara har virksomhet i mange land. Noe av overskuddene i Norge, kommer fra utbytte fra selskapene i utlandet. Dette er penger bedrifter ikke skatter av i Norge.

– Utbytter utgjør en betydelig del av resultatet i de norske selskapene.

De politiske grunnene

Mange av selskapene som tjener mye, men betaler lite eller ingenting i skatt, har ett fellestrekk.

De har tjent mye på utbytte fra aksjer, viser NRKs tall.

Politikerne har bestemt at det bedrifter tjener på aksjer er nesten skattefritt. På samme tid får bedriftene skattefradrag for de samme aksjene.

Politikerne har også bestemt at deler av skatteregningen kan utsettes.

At bedrifter med overskudd i regnskapet ikke har skattbart overskudd, er derfor ingen stor nyhet, mener professor emeritus Arvid Aage Skaar ved Universitetet i Oslo.

– Dette betyr ikke at tallene nødvendigvis er uinteressante, fordi det kan tenkes at det ikke er gode nok politiske grunner for å la visse inntekter være skattefrie, eller ha utsatt beskatning, sier Skaar, som har bedriftsskatterett som spesialfelt.

– Hvorfor har politikerne bestemt at enkelte inntekter skal være skattefrie?

– Dersom «alt» skal beskattes og betales fullt ut med én gang, vil selskapene bli tappet for penger.

Grunnen til at aksjeinntekter ikke skattes av, er for å unngå at de samme pengene skattlegges flere ganger. Det kommer av at selskapet utbyttet kommer fra, allerede har betalt selskapsskatt.

– Det ville vært drepende for mange, sier Skaar, om hvorfor disse pengene ikke skattlegges.

– Store svakheter i systemet

Overraskende eller ikke, milliarder i overskudd blir det ikke betalt skatt av.

– Hvis man kan tilpasse seg fra selskapsskatten, så er det store svakheter i systemet. Det gjør noe med rettferdigheten i systemet. For det er jo sånn at vi skal betale etter evne, sier økonomiprofessor Annette Alstadsæter.

Selskapsskatt er ikke den eneste skatten næringslivet betaler.

Hvis eierne ønsker å ta penger ut av selskapene til seg selv, tilhører ikke pengene selskapet lenger. Da må eierne betale utbytteskatt. Og bedriftseiere må betale formuesskatt av selskapets verdi.

At lønnsomme bedrifter betaler lite eller ingenting i selskapskatt, snur hele skattediskusjonen i Norge på hodet, mener Alstadsæter.

– Formuesskatten er den siste skansen på å sikre at alle er med og betaler skatt etter evne, sier hun.