– Jeg opprettet første butikk i 2010 etter at jeg så at folk savnet mat fra hjemlandene sine, sier Ahmadsha Barial.
I 2001 kom han til Norge fra Afghanistan.
I dag driver han tre importbutikker, også kjent som «innvandrerbutikker».
En av dem er Internasjonal Matsenter i Drammen sentrum, der NRK møter han.
Barial forteller at konkurransen fra de etablerte dagligvarekjedene er beinhard, men at han nå ser en økning av kunder den siste tiden.
– Jeg tror det har noe å gjøre med at prisene i de norske butikkene har blitt høyere, mener han.
Kundene i butikken hans er enige om at prisen i de etablerte butikkene er høyere enn i importbutikker.
Laik Hanbaly / NRK
Marthe Fuglerud
Fuglerud forteller at hun ofte handler i importbutikker.
– De har flotte grønnsaker her, bra kvalitet til bra priser.
Hun mener at prisene i importbutikker er lavere enn i de store kjedene.
– Prisene i de etablerte butikkene har gått opp. Mens her holdes prisene å samme nivå, sier hun og legger til:
– For meg er det viktig å spise sunt, og viser til butikkens store utvalg på frukt og grønt.
Laik Hanbaly / NRK
Connie Aasland
Aasland er innom butikken når NRK møter henne.
– Det er så mye mer spennende varer her, som for eksempel Kiwi ikke har.
Hun mener også at prisene i importbutikker er lavere.
– Jeg ser at prisene i de andre butikkene har gått opp, det ser jeg nesten hver dag.
Hun forteller at hun er veldig glad i disse butikkene.
– De har gode priser på kjøtt og snacks.
Laik Hanbaly / NRK
Henrik Nguyen
Nguyen er opprinnelig fra Bergen, men besøker butikken når han først er innom Drammen.
– De har et veldig bra utvalg her, og det er både rimelig og bra kvalitet, hevder han.
Han er også enig i at prisene i importbutikker er lavere enn i de store kjedene.
– Det gjelder spesielt på de utenlandske varene.
– Klarer seg mot alle odds
I dag er det de tre store aktørene – Reitan Retail, Coop Norge og Norgesgruppen – som dominerer det norske dagligvaremarkedet.
Til sammen kontrollerer de mer enn 95 prosent av markedet.
Nå skal Dagligvaretilsynet for første gang kartlegge «innvandrerbutikkene».
I slutten av november legger de frem kartleggingen, men en ting er allerede klart:
– Disse butikkene klarer seg mot alle odds.
Det sier Tor Erik Engebretsen, direktør i Dagligvaretilsynet, som sørger for god handelsskikk i dagligvarekjeden.
– Formålet med kartleggingen er å se hvordan de klarer å konkurrere med de store kjedene. Vår tanke er at hvis vi kan lære mer og forstå hvilke utfordringer de har, så kan myndighetene kanskje bistå i å smøre det markedet bedre.
Han peker på at importbutikkene opererer i et vanskelig marked, men lykkes fordi de er effektive og klarer å snu seg raskt når det først gjelder.
– Og de jobber veldig hardt. De er dyktige og smarte kjøpemenn. Og så er de ikke bundet av et stort kjedesystem som etablerte dagligvarebutikker har.
– Tøff konkurranse
I konkurransen med de store kjedene, mener Barial at han har et ess i ermet.
Nemlig at det er kundene som bestemmer hva han selger.
– For eksempel, mange ukrainere savnet maten de spiste i hjemlandet, så da tenkte jeg det var lurt å importere matvarer derifra, forteller han.
Behovet for å møte etterspørsel fra lokale ukrainske flyktninger har gjort at Barial nå har ukrainske Maryna Pylypenkoi i arbeidspraksis i butikken.
Han forteller at mange kunder blir positivt overrasket når de finner noe fra hjemlandet sitt i butikken hans.
– De blir også veldig glade for at Maryna jobber her, sier han.
Tar kunder fra dagligvarebutikker
Direktøren i Dagligvaretilsynet forteller at dagligvarebutikker konkurrerer først og fremst med hverandre, men han ser at importbutikker som ligger tett ved lavprisbutikker, klarer å slå ganske godt fra seg.
– De konkurrerer mot dem slik at jeg tror det smerter. Men de store kjedene snakker ikke så mye om det, sier Engebretsen.
Han forteller at de aller største importbutikkene nærmer seg 100 millioner kroner i omsetning.
– Det er imponerende. I tillegg er noen av dem lønnsomme med den store omsetningen. Da begynner det å bety noe.
– Hvordan klarer de det da?
– Ved å være smartere, og ofte tenke litt annerledes. De kan jo for eksempel få tak i restpartier og returpartier som de store kjedene finner at de ikke vil selge ut. De har kortere vei, i mange tilfeller, fra grossist til butikken. Kundene bestemmer om de kan kjøpe tomater med noen flekker på eller ikke.
– Hvis de syns de er like bra og får dem mye billigere, så kan det være et godt alternativ, sier Engebretsen.
Publisert 15.10.2024, kl. 16.12