– Det er en spesiell dag på mange måter, sier bonde Lars Petter Bartnes når ny avtale signeres.
Nå skal tankbiler kjøre rundt fra gård til gård for å hente – ikke melk – men kuskit på gårdene.
Han er en av 46 gårdbrukere i Steinkjer.
Sammen med Salmar Settefisk signerte de fredag en avtale med Malm Biogass. Kuskit og fiskeslam skal bli til drivstoff og biogjødsel.
Bartnes sier det er en viktig del av løsninga for å kutte klimagassutslipp at gårdbrukere går sammen om dette.
– Jeg opplever at denne organisasjonsformen er ganske banebrytende, sier Bartnes.
Han er tidligere leder i Norges Bondelag og var med på å inngå en avtale med regjeringa om store kutt i utslippene fra landbruket fram mot 2030.
Kutter utslipp
Bartnes mener at det er viktig for andre deler av norsk landbruk å hive seg på denne typen løsninger for å få ned utslippene.
Gårdbrukerne har organisert seg i selskapet Beitstadfjord Sisu, og tar ansvar for å levere husdyrgjødsel til Malm Biogass.
Avfall fra settefisk skal blandes med kuskit. Dette skal bli til drivstoffet biometan til tungtrafikk og skipsfart. Det skal også lages biogjødsel og grønn CO₂, som kan brukes til å konservere mat.
Det vil bidra til å redusere klimagassutslippene med 30,000 tonn CO2e årlig. Det tilsvarer 20 prosent av de totale utslippene i Steinkjer kommune.
– Det er åpenbart en viktig del av løsninga. Industriell biogassproduksjon med landbruket er en veldig viktig del av tiltakene for å nå klimaavtalen, sier Bartnes.
Samarbeider for å kutte utslipp
Daglig leder i Malm Biogass, Håkon Nokhart, sier avtalen som ble signert fredag betyr mye.
– Det som er veldig spesielt med denne signeringa er det tette samarbeidet vi har mellom landbruket og havbruket. Jeg har aldri vært vitne til et så tett samarbeid i norsk biogasshistorie, sier han.
Etter to år med forhandlinger er avtalen mellom Malm Biogass AS, Beitstadfjord Sisu SA og SalMar Settefisk AS klar.
Utslipp fra landbruket
Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, var til stede da avtalen med Malm Biogass ble signert fredag.
– Det vi ser i dag er helt nyskapende og unikt i nasjonal sammenheng, sier Almlid.
Han tror at mange vil komme til Steinkjer for å se hvordan dette fungerer.
– Vi ser parter som går sammen og lager en verdiskapning som er grønn og sirkulærøkonomisk. Vi ser også et veldig aktivt lokalt eierskap og at store aktører bli med. Dette er unikt og veldig imponerende.
Tungt løft for gårdbrukerne
De 46 gårdbrukerne skal levere vel 70.000 tonn skit fra husdyr og får omtrent like mye biogjødsel tilbake.
– Biogjødsel er bedre enn kunstgjødsel. Kort og godt fordi utslippene er vesentlig lavere, sier bonde Lars Petter Bartnes.
Planen er å komme i gang om et par år. Nå må gårdbrukerne investere til sammen om lag 45 millioner kroner. Det skal bygges kummer til biogjødsel på hver gård. Veier og annen infrastruktur må være på plass til å ta imot tankbiler som henter kuskit.
– Et tungt løft for næringa, men vi mener det er riktig med satsinga. Da ønsker vi at virkemiddelapparatet skal være med på løftet, sier Bartnes.
Publisert 21.06.2024, kl. 12.00